Fremmede arter

Verstinglista: Truer norsk natur

Disse artene vil vi ikke ha i den norske naturen.

SIGNALKREPS: Pacifastacus leniusculus har etablert seg i Haldenvassdraget og Store Le i Østfold og i Fjelnavassdraget i Hemne kommune i Sør-Trønderlag.Signalkreps er en stor trussel mot norsk edelkreps, da den i de aller fleste tilfeller er bærer av krepsepest, en sykdom som er dødelig for edelkreps og andre europeiske ferskvannskreps. Foto: Marek R. Swadzba / Shutterstock / NTB
SIGNALKREPS: Pacifastacus leniusculus har etablert seg i Haldenvassdraget og Store Le i Østfold og i Fjelnavassdraget i Hemne kommune i Sør-Trønderlag.Signalkreps er en stor trussel mot norsk edelkreps, da den i de aller fleste tilfeller er bærer av krepsepest, en sykdom som er dødelig for edelkreps og andre europeiske ferskvannskreps. Foto: Marek R. Swadzba / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og i resten av verden.

- Enkelte arter er vurdert til å ha potensielt stor effekt på spesielt truede arter eller naturtyper, forklarer Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Dagbladet.

På spørsmål om hvilke arter som er verst, trekker Rosvold fram disse eksemplene:

  • Rynkerose
  • Blankmispel
  • Hagelupin
  • Platanlønn
  • Signalkreps
  • Kanadagås
  • Japansk drivtang
  • Sitkagran
  • Kongekrabbe
  • Mink

- Dette er noen av «verstingene», som er vurdert til å ha både stor spredningspotensial og stor effekt på arter og naturen i norge, sier Rosvold til Dagbladet.

Han er forskningssjef ved avdeling for terrestrisk naturmangfold i NINA.

KANADAGÅS: Branta canadensis kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, og er i dag er utbredt over det meste av det norske fastlandet. Foto: TashaBubo / Shutterstock / NTB
KANADAGÅS: Branta canadensis kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, og er i dag er utbredt over det meste av det norske fastlandet. Foto: TashaBubo / Shutterstock / NTB Vis mer

Planteimport

Disse artene er klassifisert som svært høy risiko i Fremmedartslista til Artsdatabanken, og Rosvold beskriver dem som «svært problematiske».

- Det er stadig tilførsel av fremmede arter til Norge, så problemet antas å øke framover, forteller forskeren.

Han peker på at planteimport er en av hovedveiene for spredning av fremmede arter inn til Norge.

Med på lasset følger også en rekke blindpassasjerer. I jorda til plantene kan det nemlig ligge blant annet frø, insekter, edderkopper og andre dyr.

De siste 20 åra har innførselen av planter til Norge økt betydelig, og siden 2014 har NINA, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utviklet overvåkingen av fremmede arter som følger med importerte planter.

Så langt er godt over 200 fremmede arter og over 1 million individer oppdaget.

BLANKMISPEL: Cotoneaster lucidus finnes i dag forvillet i alle fylker. Den kan etablere seg i en rekke ulike naturtyper - spesielt i Oslofjordområdet. Foto: Vitor Tolmachev / Shutterstock / NTB
BLANKMISPEL: Cotoneaster lucidus finnes i dag forvillet i alle fylker. Den kan etablere seg i en rekke ulike naturtyper - spesielt i Oslofjordområdet. Foto: Vitor Tolmachev / Shutterstock / NTB Vis mer

«Mest problematiske»

Også seniorforsker Olga Hilmo, fagansvarlig for fremmede arter i Artsdatabanken, trekker fram hagelupin blant eksempler på arter i Artdatabankens kategori «svært høy risiko».

Andre arter hun nevner, er;

  • Parkslirekne
  • Alpegullregn
  • Japansk sjøpung, «havnespy»
  • Stillehavsøsters
  • Kongekrabbe
  • Brunskogsnegl

- En art som kanskje har gått litt under radaren, med tanke på de økologiske konsekvensene den har, er rødhyll. Den kan også nevnes som en av de mest problematiske fremmede artene, sier hun.

Hilmo forteller til Dagbladet at størsteparten av de fremmede artene kommer fra områder med varmere klima enn det vi har i Norge.

PLANTANLØNN: Acer pseudoplatanus kan bli dominerende. Den er etter hvert blitt etablert i ulike typer skog, der den fortrenger andre arter og endrer strøfallet. Platanlønn er i meget rask spredning. Foto: Peter Turner Photography / Shutterstock / NTB
PLANTANLØNN: Acer pseudoplatanus kan bli dominerende. Den er etter hvert blitt etablert i ulike typer skog, der den fortrenger andre arter og endrer strøfallet. Platanlønn er i meget rask spredning. Foto: Peter Turner Photography / Shutterstock / NTB Vis mer

Varmere klima truer

- En stor andel fremmede arter kommer fra Europa, men det kommer også mange fra andre deler av verden, særlig Asia og Nord-Amerika, sier Hilmo.

Ifølge Hilmo vil de pågående klimaendringene føre til at stadig flere av de fremmede vil kunne overleve utendørs i Norge. Et varmere klima vil begunstige både etablering og spredning av mer varmekjære arter.

- Dette inkluderer også sykdomsframkallende parasittiske arter som kan angripe hjemlige arter. Eksempler her er arter i slekten i Phytophthora, som tilhører eggsporesopper. Disse finnes i jord på importerte planter.

Mange av Phytophthora-artene angriper trær og medfører store skogskader. Det har allerede skjedd her til lands. Et eksempel er trær langs både Akerselva og Glomma angrepet, forklarer Hilmo.

Flere arter i slekten skal risikovurderes i Fremmedartslista 2023.

RYNKEROSE: Rosa rugosa vokser raskt og kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter, både vanlige og mer sårbare. Foto: Przemyslaw Muszynski / Shutterstock / NTB
RYNKEROSE: Rosa rugosa vokser raskt og kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter, både vanlige og mer sårbare. Foto: Przemyslaw Muszynski / Shutterstock / NTB Vis mer

Kan krysse dørstokken

- Med klimaendringene vil også noen av de fremmede artene som i dag bare klarer seg innendørs kunne etablere seg utendørs, forklarer Hilmo.

Et eksempel er insekter som i dag lever innendørs, men som kan krysse dørstokken og etablere seg ute når klimaet endres.

I Fremmedartslista 2023 fokuserer Artsdatabanken på arter som ikke er etablert i naturen enda, men som trolig vil bli det på sikt, blant annet på grunn av klimaendringene. Disse kalles dørstokkarter.

- Når risikovurderingen er fullført vet vi mer om hvilke dørstokkarter som kan bli problematiske i framtida, og myndighetene kan dermed iverksette tiltak før artene rekker å spre seg ut i naturen, sier Hilmo.

PARKSLIREKNE: Reynoutria japonica er blitt spredt fra hager, og kan i løpet av få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. Det enorme strøfallet endrer også jordsmonnets struktur og sammensetning. Foto: Kazakov Maksim / Shutterstock / NTB
PARKSLIREKNE: Reynoutria japonica er blitt spredt fra hager, og kan i løpet av få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. Det enorme strøfallet endrer også jordsmonnets struktur og sammensetning. Foto: Kazakov Maksim / Shutterstock / NTB Vis mer

Vil flytte seg utendørs

Hageplantene utgjør også en stor gruppe fremmede arter som kan ta steget ut i naturen når klimaet endres.

- Mange hageplanter er allerede godt etablert i naturen, men med økte temperaturer og en lengre vekstsesong vil flere følge etter.

Nesten årlig blir én eller flere fremmede karplanter som aldri tidligere er påvist reproduserende, funnet med sine første reproduserende bestander i Norge.

- Et eksempel er Vaccinium corymbosum, ofte kalt amerikansk blåbær som ganske nylig er observert i naturen, forklarer hun.

ALPEGULLREGN: Laburnum alpinum har de siste tiårene begynt å spre seg spesielt på nedre Østlandet og i Trøndelag. Den kan lokalt danne tette bestander som fortrenger andre arter. Frøene hos alpegullregn er giftige. Foto: BestPhotoStudio / Shutterstock / NTB
ALPEGULLREGN: Laburnum alpinum har de siste tiårene begynt å spre seg spesielt på nedre Østlandet og i Trøndelag. Den kan lokalt danne tette bestander som fortrenger andre arter. Frøene hos alpegullregn er giftige. Foto: BestPhotoStudio / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer