Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og i resten av verden.
- Enkelte arter er vurdert til å ha potensielt stor effekt på spesielt truede arter eller naturtyper, forklarer Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Dagbladet.
På spørsmål om hvilke arter som er verst, trekker Rosvold fram disse eksemplene:
- Rynkerose
- Blankmispel
- Hagelupin
- Platanlønn
- Signalkreps
- Kanadagås
- Japansk drivtang
- Sitkagran
- Kongekrabbe
- Mink
- Dette er noen av «verstingene», som er vurdert til å ha både stor spredningspotensial og stor effekt på arter og naturen i norge, sier Rosvold til Dagbladet.
Han er forskningssjef ved avdeling for terrestrisk naturmangfold i NINA.
Planteimport
Disse artene er klassifisert som svært høy risiko i Fremmedartslista til Artsdatabanken, og Rosvold beskriver dem som «svært problematiske».
- Det er stadig tilførsel av fremmede arter til Norge, så problemet antas å øke framover, forteller forskeren.
Han peker på at planteimport er en av hovedveiene for spredning av fremmede arter inn til Norge.
Med på lasset følger også en rekke blindpassasjerer. I jorda til plantene kan det nemlig ligge blant annet frø, insekter, edderkopper og andre dyr.
De siste 20 åra har innførselen av planter til Norge økt betydelig, og siden 2014 har NINA, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utviklet overvåkingen av fremmede arter som følger med importerte planter.
Så langt er godt over 200 fremmede arter og over 1 million individer oppdaget.
«Mest problematiske»
Også seniorforsker Olga Hilmo, fagansvarlig for fremmede arter i Artsdatabanken, trekker fram hagelupin blant eksempler på arter i Artdatabankens kategori «svært høy risiko».
Andre arter hun nevner, er;
- Parkslirekne
- Alpegullregn
- Japansk sjøpung, «havnespy»
- Stillehavsøsters
- Kongekrabbe
- Brunskogsnegl
- En art som kanskje har gått litt under radaren, med tanke på de økologiske konsekvensene den har, er rødhyll. Den kan også nevnes som en av de mest problematiske fremmede artene, sier hun.
Hilmo forteller til Dagbladet at størsteparten av de fremmede artene kommer fra områder med varmere klima enn det vi har i Norge.
Varmere klima truer
- En stor andel fremmede arter kommer fra Europa, men det kommer også mange fra andre deler av verden, særlig Asia og Nord-Amerika, sier Hilmo.
Ifølge Hilmo vil de pågående klimaendringene føre til at stadig flere av de fremmede vil kunne overleve utendørs i Norge. Et varmere klima vil begunstige både etablering og spredning av mer varmekjære arter.
- Dette inkluderer også sykdomsframkallende parasittiske arter som kan angripe hjemlige arter. Eksempler her er arter i slekten i Phytophthora, som tilhører eggsporesopper. Disse finnes i jord på importerte planter.
Mange av Phytophthora-artene angriper trær og medfører store skogskader. Det har allerede skjedd her til lands. Et eksempel er trær langs både Akerselva og Glomma angrepet, forklarer Hilmo.
Flere arter i slekten skal risikovurderes i Fremmedartslista 2023.
Kan krysse dørstokken
- Med klimaendringene vil også noen av de fremmede artene som i dag bare klarer seg innendørs kunne etablere seg utendørs, forklarer Hilmo.
Et eksempel er insekter som i dag lever innendørs, men som kan krysse dørstokken og etablere seg ute når klimaet endres.
I Fremmedartslista 2023 fokuserer Artsdatabanken på arter som ikke er etablert i naturen enda, men som trolig vil bli det på sikt, blant annet på grunn av klimaendringene. Disse kalles dørstokkarter.
- Når risikovurderingen er fullført vet vi mer om hvilke dørstokkarter som kan bli problematiske i framtida, og myndighetene kan dermed iverksette tiltak før artene rekker å spre seg ut i naturen, sier Hilmo.
Vil flytte seg utendørs
Hageplantene utgjør også en stor gruppe fremmede arter som kan ta steget ut i naturen når klimaet endres.
- Mange hageplanter er allerede godt etablert i naturen, men med økte temperaturer og en lengre vekstsesong vil flere følge etter.
Nesten årlig blir én eller flere fremmede karplanter som aldri tidligere er påvist reproduserende, funnet med sine første reproduserende bestander i Norge.
- Et eksempel er Vaccinium corymbosum, ofte kalt amerikansk blåbær som ganske nylig er observert i naturen, forklarer hun.
