UTE MED NY SAMTALEBOK: Fredsforsker Johan Galtung har intervjuet Arne Treholt og blitt intervjuet tilbake av Treholt. De beskriver det de drev med som brobygging.  
Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
UTE MED NY SAMTALEBOK: Fredsforsker Johan Galtung har intervjuet Arne Treholt og blitt intervjuet tilbake av Treholt. De beskriver det de drev med som brobygging. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/DagbladetVis mer

- Vesten skulle takket deg, Arne

- Det skulle vært tusener av slike T-T, Titov-Treholt dialog-par, skriver fredsforsker Johan Galtung i en ny bok han har skrevet sammen med Arne Treholt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): I dag kommer Arne Treholt og hans nære støttespiller gjennom 25 år Johan Galtung med sin felles bok «Hva var det du prøvde å få til». I boka intervjuer den 80 år gamle professoren sin venn om hans utenrikspolitiske aktiviteter på 1970- og 1980-tallet.

Galtung er imponert over det Treholt forteller, og skriver i boka: «det skulle vært hundrer, tusener av slike T-T, Titov-Treholt dialog-par. Livsviktig i en spent, super-polarisert, situasjon,» skriver Galtung om møtene Treholt hadde med KGBs etterretningsoffiser Titov.

Og fortsetter:

«Vesten i sin alminnelighet, og Norge i særdeleshet, skulle ha takket deg for god jobb, Arne, men alt ble tolket innenfor polariseringspsykosens snevre ramme.»

Får utdype sitt syn
I boka forklarer Treholt til Galtung hvorfor samtalene hans med KGBs Titov var viktige:

- Mine samtaler med Titov overbeviste meg om at det var skapt en nyttig "offisiell" og "uoffisiell" kanal som kunne
brukes i andre sammenhenger, Når jeg på slutten av 1970-tallet ikke informerte Knut Frydenlund om dette, skyldes dette - ikke som en unnskyldning, men som en politisk realitet - at samarbeidet mellom Evensen og Frydenlund var meget dårlig, sier Treholt i boka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor informerte han ingen
Frydenlund var utenriksminister og Jens Evensen var havrettsminister, samt Treholts sjef. Treholt forklarer hvorfor han, i motsetning til andre politikere som Einar Førde, ikke informerte verken overordnede, kona eller politiet om sine møter med KGB:

- Hadde jeg i denne situasjonen spilt med helt åpne kort (...) ville dette kunne blitt misforstått og brukt i interne maktspill i regjeringen.

Galtung er en forståelsesfull intervjuer. Han spør i boka:

- Du var i en klemme få ville ha ønsket seg, samtidig som du ville fortsette den viktige og positive kontakten med Titov?

Treholt svarer videre blant annet at han så på Frydenlund som en eksponent for det etablerte og selvtilfredse, «et talerør for den underdanige, servile etterveksten i et parti som fulgte Halvard Lange og identifiserte seg sterkere med det offisielle USA enn mange i USA selv gjorde». Treholt beskriver sin egen posisjon i opposisjon, han var fra starten av på den radikale venstresida i Arbeiderpartiet. Evensen tilhørte også venstresida.

Han forteller at sjefen Evensen skrøt av ham for hans gode kontakter med sovjetrusserne.

FORTELLER OM SIN VIRKSOMHET: Arne Treholt fortelle i boka om hvorfor han snakket med russerne, han anså sin hemmelige bakkanal med dem som viktig i en spent kaldkrigs-situasjon. Foto: Jacques Hvistendahl
FORTELLER OM SIN VIRKSOMHET: Arne Treholt fortelle i boka om hvorfor han snakket med russerne, han anså sin hemmelige bakkanal med dem som viktig i en spent kaldkrigs-situasjon. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

- Jeg så for meg at bakkanalen med Titov kunne bli nyttig dersom det skulle oppstå nye spenninger i det bilaterale forholdet, sier Treholt.

Kald krig
Både Galtung og Treholt legger mye av skylda for omfanget saken fikk på Den kalde krigen.

Galtung ber Treholt utdype hva disse samtalene med føringsoffiseren handlet om, og Treholt forteller:

- Generelle Øst-Vest-forhold som invasjonen i Afghanistan, NATOs dobbeltvedtak om utplassering av mellomdistanseraketter, Reagan-administrasjonens hensikter i forholdet til Sovjetunionen, herunder særlig spørsmålet om førsteslagbruk av atomvåpen, og en atomfri sone i Norden som ledd i avspenning og fred i Europa. Mitt hovedbudskap under slike samtaler var betydningen av dialog i en situasjon hvor verden sto på randen av atomvåpenkatastrofe.

De to diskuterte også Mikhail Gorbatsjov.

Om kvinner og fest Treholt avviser i boka det bildet som har vært tegnet av ham som en «levemann», altså en som er glad i fest og damer.

- Jeg tror det var Evensen som første gang snakket åpent om driftenes betydning for enkeltmenneskers atferd, særlig i politikken. Den mannlige seksualdriften er sterk, og gir seg også uttrykk i politisk sammenheng.

Men:

- Jeg har ikke vært særlig plaget av penis-komplekset, en trang til å demonstrere for det annet, eller det samme, kjønn, at du har store baller og kontroll og styring på deg selv og medmennesker. Jeg syntes alltid at kvinner er mer spennende
og har større fantasi og intuisjon enn menn som lett blir litt traurige og faste i ganglaget.

Arbeid har alltid vært viktigst for ham.

- Uten å underslå at jeg aldri har spyttet i glasset eller sagt nei til en god fest eller en kvinne jeg syns det var utfordrende å tilbringe tid med. Det sosiale samværet har alltid gitt meg mye.(...) Jeg har spist og drukket og tatt en god sigar når jeg har følt for det, med den beste samvittighet, sier Treholt.

Gode venner I boka forteller Arne Treholt om sine hjertelige møter med Titov:

- Han var for meg ikke bare en samtalepartner, men en venn jeg satte pris på å møte.

- Vesten skulle takket deg, Arne

Han forteller videre at han ikke ville snakke med andre KGB-folk enn Titov, og at han avslo da Titov spurte om han kunne føre samtaler med KGBs Lopatin i fremtiden.

- Det ville fullstendig endre karakteren av kontakten, slik jeg oppfattet det, fra å være en personlig til å bli en institusjonell kontakt, sier Treholt, som sier at om han hadde fått fast stilling i UD-byråkratiet ville han ikke hatt mulighet til å møte Titov mer.

Men likevel sier han at kontakten som hadde vært var viktig i den anspente verdenssituasjonen.

- Min hensikt var å berolige, samtidig som jeg oppfordret til skepsis og sunn realisme.

Galtung beærer Treholt for den innsatsen også.

Revolverutspørring
Galtung, som i mangt er enig med Treholt i boka, stiller ham også noen utfordrende spørsmål, som om Irak. Hvorfor bega Treholt seg ut på dette opplegget, der han solgte dokumenter til Irak?

Treholt forteller at han ikke ante at Rahdi Mohammed, som han solgte dokumentene til, var omtalt som spion. Dette betviler han fremdeles.

- Første gang jeg ble fortalt at han angivelig arbeidet for Iraks etterretningstjeneste var mars 1984, sier Treholt. Politiet ga ham opplysningen.

Treholt mener saken er komplisert, og avviser bildet som er skapt av en grisk og skandaløs UD-ansatt som gjør det meste for penger. Han forteller, som han også har gjort før, at pengene fra Irak nærmest ble presset på ham og at han lot seg overtale til å ta imot på grunn av venner. Han satte sammen informasjon basert på åpne kilder for å utrede handelspartnere for Irak.

- Jeg selv trengte ikke penger, hadde 600 - 700 000 skattefritt i året.

Oppsummert sier Treholt dette om Irak:

HVORDAN VAR MØTET? Arne Treholt forteller i den nye boka om møtet med Titov i Wien som ble overvåket: 
Titov og jeg hadde da kjent hverandre i mange år, og vi
opplevde det begge som hyggelig å se hverandre igjen som
venner gjerne gjør etter ikke å ha sett hverandre på lang tid. Foto: POT
HVORDAN VAR MØTET? Arne Treholt forteller i den nye boka om møtet med Titov i Wien som ble overvåket: Titov og jeg hadde da kjent hverandre i mange år, og vi opplevde det begge som hyggelig å se hverandre igjen som venner gjerne gjør etter ikke å ha sett hverandre på lang tid. Foto: POT Vis mer

«Lettsindig og overgeskjeftig virksomhet på min fritid, uklokt og dumt. Men et langt sprang fra spionasje som kunne rammes av paragraf 90 i straffeloven.»

Galtung sier seg enig, og spekulerer om pengene kunne vært en provokasjon for å få ham dømt.

Begge to overvåket
I boka snakker de to mennene om sin historie, om sitt arbeid for Hellas og for Latin-Amerika og at de begge to ble overvåket. Treholt spør på et tidspunkt Galtung hva det var han forsøkte å få til. Han svarer i ett ord, det samme som Treholt forsøkte å få til: Brobygging.

Galtung sier for øvrig at Treholt skriver bedre enn Hamsun i sin bok fra 1984: «Alene er for meg bedre litteratur enn Paa gjengrodde stier.»

Treholt sier mot slutten at det er mye han kan ta selvkritikk på, som rot med formalia. Han forklarer at han var en ung mann med mye energi.

Galtung avslutter med at «De svek oss alle», og sikter antakelig til både USA, FBI, CIA, reaksjonære myndigheter og politikere, for« Norge ble uthulet, gjennomboret av totalitær makt.»

TITOV: Samme dag som Treholt ble arrestert forsøkte POT å få Titov til å hoppe over til Vesten. Dette mener Treholts skjedde på grunn av ham. Treholt mener POT hadde så lite på Treholt at de trengte Titovs vitnemål. Vervingsforsøket mislyktes. 
Foto: PST / SCANPIX / HANDOUT
TITOV: Samme dag som Treholt ble arrestert forsøkte POT å få Titov til å hoppe over til Vesten. Dette mener Treholts skjedde på grunn av ham. Treholt mener POT hadde så lite på Treholt at de trengte Titovs vitnemål. Vervingsforsøket mislyktes. Foto: PST / SCANPIX / HANDOUT Vis mer