Vestens ansvar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Igjen smalt det i London. Fire bomber var laget for å drepe, men noe gikk galt for terroristene. Kriminaltekniske undersøkelser kan klargjøre om det er en direkte sammenheng mellom de siste bombene og angrepet som drepte og lemlestet 7. juli. Samtidig har Londons borgermester, Ken Livingstone, skapt storm gjennom å uttale til BBC at terroren i London ikke kan sees isolert fra Vestens politikk og dobbeltmoral i Midtøsten. Ikke overraskende kom fordømmelsen umiddelbart fra blant annet israelsk hold, og nylig slo også George W. Bush ettertrykkelig fast at det ikke er noen sammenheng mellom terroren og krigen i Irak.

En kamp mot terrorisme der ondskapen hos forskrudde ekstremister forklarer alt, mens Vestens støtte til bin Laden i Afghanistan, blindhet for israelske herjinger og opprettelsen av et drivhus for terrorister i Irak, avvises som irrelevant, tjener ikke Vesten. Det tjener verdens bin-Ladener. En slik kamp etterlater bare én mulig løsning: militær seier. Og er det noe krigen i Irak demonstrerer, så er det at i møte med den terrorismen som kommer ut av Midtøsten, er selv en militærmakt som USA nærmest hjelpeløs. I kampen mot terrorismen er militærmakt ett av flere redskap, men takket være sin manglende politiske kløkt, har den vestlige militærmakten i Irak produsert flere, ikke færre, terrorister.

Sammenhengen mellom Vestens politikk i Midtøsten og terroraksjonene i London er like selvsagt som det er opplagt at Vestens politikk ikke utgjør hele forklaringen. Mangelen på vilje blant flere vestlige ledere til å se seg selv som annet enn løsningen i kampen mot terrorismen, er skremmende. Det kanskje viktigste vekstpremisset for den vestlige sivilisasjon i moderne tid har vært evnen til selvkritikk: vår liberale arv. Denne arven trues av en terrorkrig der rommet for legitim selvkritikk snevres inn.

Bare en vestlig politikk som evner å se sin egen rolle, og som lærer av tidligere feil, vil lykkes i den kampen alle ser er nødvendig. Reaksjonene mot Londons borgermester Ken Livingstones selvfølgeligheter avdekker derfor et grunnleggende svakhetstegn i den USA-ledede kampen mot internasjonal terrorisme.