POSTEN LEVERER: Posten har satt helse, miljø og sikkerhet øverst på agendaen på alle ledermøter. stupte sykefraværet. Hilde Skrèi (35) Hassan Riaz (33) og Vahik Panosian (39) liker seg blandt hyggelige kolleger. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
POSTEN LEVERER: Posten har satt helse, miljø og sikkerhet øverst på agendaen på alle ledermøter. stupte sykefraværet. Hilde Skrèi (35) Hassan Riaz (33) og Vahik Panosian (39) liker seg blandt hyggelige kolleger. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Vet ikke hvorfor vi er så syke

Sykefraværet blant unge menn eksploderte i fjor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Fra 2008 steg det legemeldte sykefraværet med hele 10, 7 prosent blant menn. Det viser en rapport laget av en partsammensatt gruppe bestående av regjeringen og partene i arbeidslivet.

Verken regjeringen eller forskerne vet ikke hvorfor vi blir så syke.

Stiger til himmels
Siden 2001 har sykefraværet økt med 1,4 prosent. Blant unge kvinner er sykefraværsnivået høyest. Men nå kommer altså gutta etter. Bare siden i fjor har det legemeldte sykefraværet steget til himmels. Særlig gjelder det menn i privat sektor.

- Det er ikke historisk høyt nå, men det har svingt en del. Vi hadde en kraftig nedgang i 2003. Forklaringen på sykefraværet ligger vel et sted mellom normer og holdninger til å be om fravær på den ene siden og arbeidslivets krav til den enkelte på den andre siden. Det er ikke så lett å gi et entydig svar på hvorfor, sier økonom og forsker Knut Røed ved Frischsenteret.

Størst blant menn
Fra 2008 steg det legemeldte sykefraværet med hele 10,7 prosent blant menn, mens det steg tilsvarende bare 1,7 prosent blant kvinner. Økningen er størst blant menn i alderen 40 til 50 år.

- Men vi vet noe. Blant annet at det å legge vekt på aktivitet og gradert sykemelding framfor langtidssykemelding vet vi har en effekt. Det er ikke alle sykdommer hvor det å være passiv er det beste, for eksempel for personer med skjelettplager og psykiske lidelser, er det for mange slik at det å være aktiv bedre fremmer helse. Jeg er opptatt av at man skal bort fra å være 100 prosent syke eller 100 prosent frisk, sier Røed.

Størst økning privat
Bare i privat sektor var økningen på 9,3 prosent, og det til tross for at SINTEFs evaluering av IA-avtalen viser at det er i privat sektor avtalen om et inkluderende arbeidsliv har hatt størst effekt.

Særlig i bygg- og anlegg har det vært en merkbar økning det siste året. I statlig forvaltning har derimot det legemeldte sykefraværet godt ned og stabilt i kommunal sektor.

Vet for lite
I rapporten levert 13. november i år, skriver arbeidsgruppen som er blitt ledet av statssekretær Jan-Erik Støstad, at det er manglende kunnskaper om hva det høye sykefraværet skyldes.

- Arbeidsgruppen mener uansett at det framover må prioriteres å øke innsikten om drivkreftene bak sykefraværet, står det i rapporten.

Vanskelig å forklare
Også forsker Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) mener det er et godt stykke å gå før man vet nok om hvorfor Norge har så høyt sykefravær.

- Jeg kan ikke svare på hva som er den viktigste faktoren fordi vi ikke har undersøkt alle faktorene sammen. Det er delvis fordi det er vanskelig og ressurskrevende forskning. For eksempel har økonomer gjort gode undersøkelser med de registrene som finnes, og har funnet at de økonomiske incentivene har stor betydning. Men hva er et incentiv? Jo, det er motivasjon og den bestemmes av mange andre faktorer enn penger. Det blir for snevert, sier han og legger til:

- Det vi må forstå mer av er arbeidsforholdenes betydning for den enkeltes motivasjon, helse og arbeidsevne.

FLEST KVINNER: Som kvinne og slakteriarbeider hører Mette Sommerstad til den gruppen med høyest sykefravær. Her fra Fellesslakteriet Gilde i Oslo i 2008. Foto: Dagbladet Vis mer

Sammensatt
For tiden jobber Knardahl med et større prosjekt som ser helse og sykefraværet i en sammenheng med langt flere faktorer enn hva som er gjort tidligere. Ved hjelp av omfattende spørreskjema til nesten 3000 mennesker, håper han å kunne gi bedre forklaringer på det høye sykefraværet.

- Det er stor forskjell fra person til person. Helsa har mye å si, men det er arbeidsevne som bestemmer om man kan arbeide. Det er en rekke psykologiske faktorer som har noe å si for arbeidsevnen; motivasjonen, hvordan man har det på jobben, leders atferd, og den enkeltes verdier for hva som er viktig i jobben. I tillegg har også økonomien i det å være syk kontra det å være på jobb en betydning. Også medias omtale av helsefarer og sykdommer har betydning for hvordan man oppfatter sine plager og arbeidsevner, sier han.

Legenes rolle og oppfølgingen fra NAVs side er i tillegg to andre faktorer både regjeringens arbeidsgruppe og Knardahl peker på som mulige forklaringer.

- Kvinner er sykest
Sykefraværet er høyere for kvinner enn for menn i alle aldersgrupper og innenfor alle sektorer, bransjer og næringer.

- Økningen i sykefraværet har i hovedsak skjedd blant kvinner i de yngre aldersgruppene. Det er en prioritert oppgave å finne ut mest mulig om årsaken til økningen, herunder om i hvilken grad denne kan ha en konjunkturmessig eller trendmessig karakter, og dermed hva vi nå bør gjøre for å snu utviklingen, står det i rapporten til arbeidsgruppen ledet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.