FOR DÅRLIG OPPFØLGING: Forsvarets veteraner fra Afghanistan og andre konfliktområder i verden blir ikke fulgt opp slik seg hør og bør, slår Riksrevisjonen fast.
Foto: Lars Magne Hovtun / FORSVARET / NTB SCANPIX
HANDOUT
FOR DÅRLIG OPPFØLGING: Forsvarets veteraner fra Afghanistan og andre konfliktområder i verden blir ikke fulgt opp slik seg hør og bør, slår Riksrevisjonen fast. Foto: Lars Magne Hovtun / FORSVARET / NTB SCANPIX HANDOUTVis mer

Veteraner møter veggen i psykiatrien og hos Nav

Det slår Riksrevisjonen fast i ny rapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Varierende tilbud og til dels lange ventetider gjør at veteraner med psykiske plager i mange tilfeller ikke får den hjelpen de trenger, påpeker Riksrevisjonen i en fersk rapport.

- Det er ikke etablert et behandlingstilbud som sikrer at veteraner med psykiske helseplager får god nok oppfølging, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

I perioden 2010—2013 var det ti prosent av veteranene med rett til nødvendig psykisk helsehjelp som ikke fikk oppfølging innen tidsfristen.

Det er også store variasjoner mellom distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) både når det gjelder ventetid, og hvor stor andel som gis rett til prioritert helsehjelp. Forskjellene fører til at veteraner blir møtt med ulik tilgang på behandling i det sivile helsevesenet, påpeker Riksrevisjonen.

Nav-svakheter Undersøkelsen viser også at Navs oppfølging av veteraner som står utenfor arbeidslivet, har store svakheter. Blant annet er det eksempler på unge, langtidsledige veteraner, som går i lengre perioder uten nødvendig oppfølging fra Nav.

- Det er behov for en tettere oppfølging, slik at flere kan vende tilbake til arbeidslivet, sier Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen, som ble overlevert Stortinget i dag, viser at det er en høy belastning på Forsvarets personell. Blant personell som har mer enn én tjenesteperiode i utlandet, er det vesentlige avvik fra normen for hjemmetid mellom operasjonsperiodene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Riksrevisjonen påpeker at verken Forsvarsdepartementet eller Forsvarets ledelse har sikret seg styringsinformasjon som kan belyse om Forsvaret etterlever bestemmelsene om hjemmetid og risiko for helsemessig belastning på personellet.

- For kort hjemmetid kan føre til at tjenestegjøringen i internasjonale operasjoner får uheldige konsekvenser for den enkelte i ettertid, sier Per-Kristian Foss.

Lang behandlingstid Veteraner med psykiske belastningsskader kan søke om erstatning. Riksrevisjonens rapport viser at behandlingen av erstatningssakene i Statens pensjonskasse (SPK) til dels tar lang tid. SPK skal på grunnlag av revisjonens funn gjennomgå sine arbeidsprosesser.

Videre framgår det av undersøkelsen at kompetanse om veteraner ikke i tilstrekkelig grad er gjort tilgjengelig for alle deler av det sivile hjelpeapparatet.

For eksempel har distriktspsykiatriske sentre i liten grad kjennskap til de regionale ressursnettverkene som innehar særskilt kompetanse om veteraner.

- Forsvarsdepartementet og andre berørte departementer bør forsterke informasjons- og opplæringstiltak som gjør at saksbehandlere og helsepersonell kan nyttiggjøre seg kunnskapen som finnes i de ulike etatene, sier  Foss.

Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil følge opp Riksrevisjonens merknader blant annet gjennom tiltak i oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014—2017).

- Dokumenterer det vi har ant lenge Talsperson Anders Grindaker i Veteranforbundet SIOPS mener regjeringen har en jobb å gjøre etter Riksrevisjonens undersøkelse.

- Riksrevisjonen dokumenterer det vi har ant lenge. Regjeringen har nå en formidabel jobb å gjøre. Ikke bare overfor den enkelte veteran, men også på systemnivå, sier Anders Grindaker til Dagbladet.

KRITISK: Riksrevisor Per-kristian Foss. Foto:Thomas Rasmus Skaug
KRITISK: Riksrevisor Per-kristian Foss. Foto:Thomas Rasmus Skaug Vis mer