Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vetorett for innvandring

Tyskland presset gjennom vetorett i innvandringspolitikken. EU får også motto og sang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EUs grunnlovsforsamling gjorde endringer i utkastet til konstitusjon i siste time. EU-konventets siste samling onsdag og torsdag skulle egentlig bare drøfte «tekniske justeringer» i grunnlovsteksten. Men flere av medlemslandene presenterte vanskelige særkrav da de møttes i Brussel.

Flertallsavgjørelser skal være hovedregelen ved beslutninger i det framtidige EU, men Tyskland kjempet igjennom at medlemslandene beholder sitt nasjonale veto i sentrale deler av innvandringspolitikken.

Det heter i traktaten at EU skal søke å utvikle en felles asyl- og innvandringspolitikk, men at medlemslandene samtidig beholder sin «rett til å bestemme omfanget av innvandringen fra tredjeland til deres territorium».

Dette var en viktig seier for Tyskland, EUs største mottagere av asylsøkere. Skattepolitikken og utenrikspolitikken er to andre områder hvor sentrale medlemsland ikke vil gi fra seg sitt veto.

I siste liten vant også Frankrike fram med et krav om beholde sin vetorett i viktige deler av kulturpolitikken. Frankrike fikk gjennomslag for at i forhandlinger om kulturelle tjenester skal det være enstemmighet «når det er risiko for at de vil påvirke unionens språklige og kulturelle mangfold».

Dette var en seier for Paris i kampen mot Hollywood. Frankrike har lenge kjempet for å bevare den europeiske andelen av filmer og fjernsynsprogrammer for å beskytte landets egen kultur mot amerikansk underholdningsindustri.

Flere medlemmer av det 105-mann store konventet var misfornøyd med hvordan grunnlovsforsamlingen avsluttet sitt arbeid. Finske Teija Tiilikainen sa Konventets siste sesjoner ble «kidnappet» av Frankrike og Tyskland som presset gjennom sine egne nasjonale agendaer.

- Det var trist å se på. Plutselig dukket nye saker opp på agendaen. Jeg er lei meg for at konventet skulle få en så sørgelig slutt, sa Tiilikainen til det finske nyhetsbyrået FNB.

Lederen av forsamlingen, den franske presidenten Valery Giscard d'Estaing, var derimot full av store ord etter å ha fullført det 16 måneder lange prosjektet.

- I løpet av et liv har man kanskje sjansen en eller to ganger til å gjøre en forskjell. Sammen har vi nå hatt den sjansen, sa Giscard.

Den virkelige dragkampen om EUs kjempereform begynner til høsten. I oktober samles EUs medlemsland i Roma. Forhandlingene vil trolig fortsette helt til 1. mai neste år, sa EU utvides fra 15 til 25 land. Deretter skal mange EU-land har folkeavstemning over grunnloven.

EUs første konstitusjon består ikke bare av ord. Den framtidige grunnloven skal også inneholde en egen EU-sang og en EU-dag - til skepsis fra integrasjonskritiske briter. EU-flagget er velkjent fra før - det er mørkeblått med 12 gule stjerner på.

EUs offisielle sang blir Schillers «Ode til gleden» fra Beethovens 9. symfoni.

EU-dagen blir 9. mai. Det var dagen den franske utenriksministeren Robert Schuman foreslo opprettelsen av Den europeiske kull- og stålunionen - EUs spede grunnlag. 9. mai, Schuman-dagen, er allerede en fridag i EUs institusjoner, men ikke i medlemslandene.

Et nytt EU-motto er også nedfelt i konstitusjonen: «Forent i mangfoldighet» (»United in Diversity»).

(NTB)

SIGNERER VERKET: Forsamlings-president Valery Giscard d'Estaing dro fram sine største ord for å beskrive den historiske begivenheten.