- Vi aksepterer livet, fordi det er bedre enn døden

Først mistet Noor (33) mannen sin i Syria-krigen. Nå er hun flyktning i Libanon, og må ha mannlig følge hvis hun skal forlate skuret sitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRIPOLI (Dagbladet): I en liten og selvbygd hytte i en bambusåker i Tripoli bor «Noor» (33) og de tre barna hennes på ni, 13 og 14 år. I over ett år har de fire vært på flukt i Libanon.

Den lille familien ser seg nervøst rundt seg i hytta. De hører på den kraftige vinden som blåser utenfor, og som når som helst kan rive ned både tak og vegger. Akkurat som ulven gjorde det i eventyret med de tre små grisene.

HARDT ARBEID:  Noor og hennes 14-årige sønn Ahmed er stadig utenfor den sjøllagde hytta for å påse at den ikke blir ødelagt av vær og vind. Eller av libanesisk politi, som ikke liker at syriske flyktninger etablerer seg overalt i Libanon. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
HARDT ARBEID: Noor og hennes 14-årige sønn Ahmed er stadig utenfor den sjøllagde hytta for å påse at den ikke blir ødelagt av vær og vind. Eller av libanesisk politi, som ikke liker at syriske flyktninger etablerer seg overalt i Libanon. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Jeg leiter hele tida etter bildekk jeg kan legge oppå taket for å unngå at hytta blåser bort, men er redd det ikke er nok, sier 33-årige Noor.

- Bedre enn døden Noor og barna kommer opprinnelig fra Homs i Syria. Der levde alawitter og sunnier fredelig, side om side. Men da demonstrasjonene startet mot Bashar al-Assad for drøye tre år siden, ble nabolagsstemningen endret. Noors mann ble med i Den frie syriske hæren, og ble raskt arrestert av Assads styrker i byen.

Så kom en massakre i Homs. Og enda en. Folk lå døde overalt. Da flyktet Noor og barna til byen Hama. Fra et nabolag til et annet. Da de for et drøyt år siden fikk høre at mannen var henrettet, orket de ikke mer av Syria. De dro til nabolandet Libanon, og havnebyen Tripoli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HJEMMEHYGGE:  Noor (33) er analfabet, men en svært driftig dame. På utsida ser du at hytta hun har laget er i ferd med å falle sammen, men på innsiden har hun fått opp tapet, tepper og hjemmekos. I vinter bodde også Noors søster og hennes fire barn i rommet. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
HJEMMEHYGGE: Noor (33) er analfabet, men en svært driftig dame. På utsida ser du at hytta hun har laget er i ferd med å falle sammen, men på innsiden har hun fått opp tapet, tepper og hjemmekos. I vinter bodde også Noors søster og hennes fire barn i rommet. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Noor og eldstesønnen, 14-årige Ahmed, startet å bygge stråhytta i en bambusåker. Politiet kom flere ganger og rev hytta ned, men ga til slutt opp, da Noor og sønnen bygget den opp igjen. Om natta kommer rottene. Edderkoppene og av og til også en slange lurende inn i det skjøre skuret.

- Ingen ville akseptert å leve som vi gjør. Men vi aksepterer det, fordi det er bedre enn døden. Livet er forferdelig vanskelig. Vi er sultne, noen er faktisk så sultne at de ikke klarer å sove. Men hva kan vi gjøre? Spør Noor.

Strenge sosiale koder Sjøl er hun ikke den som sitter stille og venter på hjelp. Hun vil ikke ha hjelp, understreker hun gang på gang. Problemet er bare at strenge sosiale koder gjør at enka så godt som er fanget i sin lille og skrøpelige stråhytte.

KUMMERLIGE KÅR:  Tantebarnet på ett år, Fatima, sitter utenfor skuret til Noor (33) fra Homs i Syria har rømt til Tripoli i Libanon sammen med sine 3 barn Ahmed(14), Fatima (13) og Amira (9). De bor i et skur hun har bygd selv. Hun er enke etter at mannen ble henrettet i Syria.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
KUMMERLIGE KÅR: Tantebarnet på ett år, Fatima, sitter utenfor skuret til Noor (33) fra Homs i Syria har rømt til Tripoli i Libanon sammen med sine 3 barn Ahmed(14), Fatima (13) og Amira (9). De bor i et skur hun har bygd selv. Hun er enke etter at mannen ble henrettet i Syria. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Jeg har fått jobb som frivillig i FN, men det er ikke så lett. Siden jeg er enke, skal jeg egentlig bare sitte her og sørge. Jeg kan ikke bevege meg ut på egen hånd, men må ha med meg min sønn eller min aldrende far som verge. Ellers begynner folk å snakke, sier hun.

Sønnen Ahmed på 14 år fungerer som familiens overhode, siden Noor må sørge og være innendørs. For tre år siden var han skolegutt i Syria. Nå jobber han fra tidlig morgen til sein kveld, for å forsørge familien. Han får bare et par dollar (20-40 kroner) i lønn, på en god dag.

TØFT LIV:  Noor (33) er eneforsørger for tre barn, etter at mannen hennes ble henrettet av Assads folk i hjemlandet Syria. Strenge sosiale koder gjør at hun nærmest er fange i eget skur. - Det er veldig gammeldags, men folk snakker hvis jeg går ut alene. Derfor må enten sønnen min eller far min være med meg hvis jeg skal ut, sier hun. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
TØFT LIV: Noor (33) er eneforsørger for tre barn, etter at mannen hennes ble henrettet av Assads folk i hjemlandet Syria. Strenge sosiale koder gjør at hun nærmest er fange i eget skur. - Det er veldig gammeldags, men folk snakker hvis jeg går ut alene. Derfor må enten sønnen min eller far min være med meg hvis jeg skal ut, sier hun. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Min far er gammel, og kan ikke alltid være med meg ut når jeg skal jobbe. Vi er mange enker og mødre med ansvar for barn her i Libanon. Det burde være greit at vi beveger oss rundt, men ender bare opp i rot og folkesnakk. Gammeldags og veldig upraktisk, sier hun.

- Annenrangs borgere De aller fleste kvinner i Midtøsten er annenrangs borgere, ifølge Randi Maktabi, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Østfold.

- Dette handler om de usynlige bånd som de aller fleste arabiske kvinner i Midtøsten lever med. Enten du går med høye hæler og kort skjørt i Hamra i Libanon, eller som flykting i Bekaadalen. Det handler om vergeskapsprinsippet: Om at arabiske kvinner er underlagt mannen. De eier knapt sin egen personlighet, sier Maktabi, og fortsetter:

ALT FOR BARNA:  Noor (i bakgrunnen) er analfabet, men gjør nå alt for at barna hennes lærer seg å lese og skrive sånn at de kan skape seg en bedre framtid enn hun sjøl klarer å gi barna, som enke på flukt i Libanon. - jeg bruker alle pengene vi har på ekstraundervisning til barna. Da får det heller være at vi er sultne av og til, når vi legger oss, sier hun. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
ALT FOR BARNA: Noor (i bakgrunnen) er analfabet, men gjør nå alt for at barna hennes lærer seg å lese og skrive sånn at de kan skape seg en bedre framtid enn hun sjøl klarer å gi barna, som enke på flukt i Libanon. - jeg bruker alle pengene vi har på ekstraundervisning til barna. Da får det heller være at vi er sultne av og til, når vi legger oss, sier hun. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Denne kvinnen er sterk, og vil skape sitt eget, men de usynlige båndene skaper problemer. 

Alt for døtrene For den driftige dama Noor er det vanskelig å måtte sitte stille inne i det lille skuret. Det er så mye hun gjerne skulle ha gjort: Være seg å lese, skaffe seg en jobb, være ute sammen med barna..

- Nå har vi lært oss å leve på så godt som ingenting. Vi spiser mest brød. Har ikke penger til så mye annet, sier hun.

MODIG KVINNE:  Noor (33) fra Homs i Syria har rømt til Tripoli i Libanon sammen med sine tre barn på 14, 13 og ni år. De bor i et skur hun har bygd selv, like ved havna i Tripoli. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
MODIG KVINNE: Noor (33) fra Homs i Syria har rømt til Tripoli i Libanon sammen med sine tre barn på 14, 13 og ni år. De bor i et skur hun har bygd selv, like ved havna i Tripoli. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Den lille pengesummen hun tjener på å være frivillig for FN, bruker hun til å gi døtrene sine ekstraundervisning. For å gå på skole i Libanon, må barna kunne både engelsk og fransk.

- Un, deux, trois - one, two, three, teller yngstedattera Amira på ni år.

Savner pappa Viser stolt fram skolebøkene. Tegner og skriver. «Baba» er ordet hun skriver mest: Pappa, betyr det. Hun savner ham, og later ifølge de voksne som om han fremdeles lever: «Baba kommer snart», pleier hun å si.

LETER ETTER FARLIGE KRYP:  Noor og sønnen Ahmed (14) bygget hytta de nå bor i, i en bambusåker i Tripoli. Her er de ute og sjekker at det ikke ligger farlige edderkopper eller slanger rundt huset. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
LETER ETTER FARLIGE KRYP: Noor og sønnen Ahmed (14) bygget hytta de nå bor i, i en bambusåker i Tripoli. Her er de ute og sjekker at det ikke ligger farlige edderkopper eller slanger rundt huset. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Se her, vi er inni huset vårt i Syria, og pappa kommer hjem fra jobben, sier Amira.

Reiser seg opp og begynner å synge en sang. Hun har laget den sjøl. Den er om Syria, hennes kjære hjemland. Så begynner hun å danse magedans. Før hun sier jeg elsker deg på både engelsk og fransk.

HIT MEN IKKE LENGER:  33-årige Noor (t.v) er en av 1,5 millioner syrere som nå er flyktninger i Libanon. De fleste bor under elendige forhold, akkurat som Noor og søstrene hennes, som alle har bygget seg skur like ved havna i Tripoli. Noors mann ble henrettet i Syria av Assads styrker. Noor kan ikke kan bevege seg utenfor skuret hun bor i, uten verge. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
HIT MEN IKKE LENGER: 33-årige Noor (t.v) er en av 1,5 millioner syrere som nå er flyktninger i Libanon. De fleste bor under elendige forhold, akkurat som Noor og søstrene hennes, som alle har bygget seg skur like ved havna i Tripoli. Noors mann ble henrettet i Syria av Assads styrker. Noor kan ikke kan bevege seg utenfor skuret hun bor i, uten verge. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Vi bor i en hytte som når som helst kan falle sammen. Det drypper fra taket, og rotter og annet kommer stadig inn. Dattera mi ble bitt av en farlig edderkopp, sier Noor.

Er litt stille. Tenker, er langt borte.

- Jeg lever nå for at barna mine kan få et bedre liv enn dette. Til dere i Europa: Det eneste vi ønsker, er å komme hjem til Syria. Det er landet vi elsker. Det er der vi hører hjemme. Vi vil ikke ha hjelp av noen. Jeg vil klare meg sjøl.

«Noor» og familien er anonymisert, for å unngå at familier og venner i Syria blir straffet for at de prater med vestlig media.