Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ambulansekrisa

- Vi ba om gradvis overgang

Utskjelte Babcock slår tilbake. De mener det hadde vært bedre om de kunne ta over en og en flybase slik de ba om, i stedet for sju baser på seksten timer.

HAR HATT PROBLEMER: Babcock har hatt store problemer etter at de overtok ansvaret for de norske luffambulansene. Foto: Hans Arne Vedlog
HAR HATT PROBLEMER: Babcock har hatt store problemer etter at de overtok ansvaret for de norske luffambulansene. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Etter at tekniske problemer satte fem av elleve norske ambulansefly på bakken, har kritikken haglet mot operatøren Babcock.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil skrote kontrakten med selskapet – en av landets fremste anbudseksperter mener også at grunnlaget for å si opp kontrakten er til stede.

Ledelsen i Babcock beklager problemene.

Samtidig mener de det ville vært enklere om de hadde fått det slik de ønsket da de overtok tjenesten fra den tidligere operatøren i sommer.

- Vi har hatt noen utfordringer siden vi overtok. Blant annet var det svært krevende å overta 91 piloter fra tidligere operatør over natten. Vi er glade for at vi har fått erfarne piloter, men det hadde vært bedre med en gradvis overgang slik vi tok til orde for, sier driftssjef Hilde Sjurelv til Dagbladet.

16 timer på sju baser

Etter å ha vunnet anbudskonkurransen, overtok Babcock operatøransvaret for de norske ambulanseflyene i sommer. De tok over etter selskapet Lufttransport FW som hadde drevet tjenesten i 25 år, men hele overtakelsen skulle skje på én dag.

- Vi overtok sju flybaser ett minutt over midnatt 1. juli. Da hadde vi fått tilgang til basene først klokka åtte om morgenen dagen før, en søndag. På 16 timer skulle vi rigge opp utstyr og sette opp tekniske tjenester på baser fra Gardermoen til Kirkenes.

- Ett minutt over midnatt fikk vi også 91 nye medarbeidere som ikke kunne fly våre fly, men måtte gjennom den siste treningen, sier Sjurelv.

Prøvde å endre det

FORKLARER PROBLEMENE: Driftssjef Hilde Sjurelv (til høyre) og teknisk sjef Øystein Hobbelstad.
Foto: NTB scanpix
FORKLARER PROBLEMENE: Driftssjef Hilde Sjurelv (til høyre) og teknisk sjef Øystein Hobbelstad. Foto: NTB scanpix Vis mer

Ifølge Babcock-lederen ble det slik fordi det var definert i kontrakten at de skulle overta alle basene 1. juli 2019.

Sjurelv sier de forsøkte å få det endret, men uten å lykkes.

- Vi skjønte at dette kom til å bli veldig krevende. Sammen med Luftambulansetjenesten HF jobbet vi fram et forslag om å overta base for base. Vi mente det ville gi større ro og trygghet i overgangen. Dette ønsket ikke Norsk flygerforbund. Det ønsket heller ikke den tidligere operatøren Lufttransport FW og det gjorde at vi måtte ta over alt på en gang, sier hun.

Verken Norsk flygerforbund eller Lufttransport FW er enige i beskrivelsen.

- Det er ikke riktig at vi ikke ønsket, men vi fikk det ikke til rent praktisk, sier forbundsleder i Norsk Flygerforbund Yngve Carlsen. Se deres fulle svar nederst i teksten.

Overtok 91 ansatte

I fjor vår brøt forhandlinger mellom Babcock og Norsk Flygerforbund om å overta piloter og annet personell sammen.

Da en rekke piloter meldte seg uskikket til å fly, satte den daværende operatøren Lufttransport FW først samtlige fly på bakken.

Utover våren fortsatte problemene. Lufttransport FW klarte ikke å opprettholde full beredskap, angivelig fordi en rekke ansatte fryktet for jobbene sine og søkte seg bort.

Opposisjonen på Stortinget, innkludert KrF, fattet da et vedtak om å «sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres».

- Vi har forholdt oss lojalt til Stortingets vedtak. Vi tilbød alle piloter og teknikere som var i tjenesten overgang til oss. 91 av pilotene valgte å gå over til oss. Vi ønsket ikke å sette tjenesten i spill, derfor overtok vi alle samtidig. Det ga oss noen utfordringer, men det gjorde at beredskapen ble ivaretatt, sier Sjurelv

- Ville det vært enklere om dere ikke var bundet av Stortingets vedtak?

- Det er vanskelig å si. Da hadde vi nok fått inn pilotene tidligere for å trene dem opp. Samtidig er vi veldig glade for å ha fått inn alle de erfarne pilotene, men det er selvsagt utfordrende å overta alle på et tidspunkt. Det kunne vært ønskelig å ha ansatt flere på forhånd.

Tariffavtalen med pilotene var også slik at de var bundet til faste baser. Mens det var sju piloter i overtall på Gardermoen, manglet det sju på basene i nord. Ifølge Hilde Sjurelv var dette mye av årsaken til at beredskapen i tjenesten bare lå på 90 prosent i høstmånedene.

- Denne har vi nå reforhandlet slik at det blir større fleksibilitet.

Ikke enige

Frank Wilhelmsen i Lufttransport FW sier det er helt feil at de ikke ville la Babcock overta basene mer gradvis.

- Vi ga dem tilbud å ta over pilotene tidligere slik at de kunne ta over base for base. Vi var også fleksibel på tidspunkt. Men de ønsket å leie inn pilotene fra oss, og det sa vi nei til. Vi mente at de da måtte overta arbeidsgiveransvaret. Hvis en leier ut personell innen luftfart, så har en et delansvar som vi ikke ønsket å sitte på i dette tilfellet, sier han til Dagbladet.

Heller ikke forbundsleder i Norsk Flygerforbund Yngve Carlsen er enig i Babcocks beskrivelse.

- Hadde arbeidsgiver sagt ja til å låne dem ut, ville ikke vi motsatt oss dette, men når så ikke var mulig nå måtte alle 91 pilotene si fra seg sine rettigheter for å starte før hos framtidig arbeidsgiver.

- Skulle en overta en og en base tidligere ville det spilt inn på ting som forsikringer og arbeidsgiveransvar. Vi mener også at dette i realiteten er en virksomhetsoverdragelse, og det var usikkerhet om det ville innvirke på det juridiske her, noe som skal opp for retten over nyttår. Kompleksiteten i dette gjorde at vi ikke fikk det til, sier han.

Carlsen er enig i at det ville vært bedre om overføringen skjedde gradvis.

- En overføring base for base ville vært fornuftig, men det skal være praktisk mulig også. Når det skal sies, nå er det gått fem måneder og vi er der vi er, jeg vet ikke hvor stor betydning en tre uker førtidig overgang base for base det ville hatt, sier han.

- Skyldes kontrakten

Babcock-lederen ønsker å presiserer at meningen ikke er å skylde på verken Lufttransport eller Norsk Flygerforbund, men å få frem at kontrakten ikke var tydelig nok på hvilke forpliktelser avtroppende og påtroppende operatør hadde for å sikre en sømløs overgang.

- Vi har derfor spilt inn til vår oppdragsgiver Luftambulansetjenesten HF at vi ønsker oss en tydeligere konkretisering av våre forpliktelser hvis vi kommer i samme situasjon ved neste korsvei, sier hun.

Tekniske problemer

Som om ikke det var nok, har selskapets nyinnkjøpte ambulansefly vært rammet av tekniske problemer - noe som har vært tydelig i de siste ukers ambulansekrise.

- Vi har vi hatt noen større tekniske utfordringer på de nye flyene som vi ikke kunne forvente. Når det er sagt, var vi i ferd med å komme opp på det nivået for tilgjengelighet og beredskap som kontrakten krever, før vi besluttet å sette fem fly på bakken, sier selskapet selv.

- Vi visste at denne beslutningen om å sette fly på bakken ville medføre kritikk fra politisk hold, men for oss går sikkerheten alltid først.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media