Hiv og aids i Norge:

- Vi bar hverandre til grava

For 40 år siden ble det første tilfellet med aids påvist i Norge. Nesten like lenge har Jorunn Saatvedt Prusik levd med hiv.

24: Jorunn Saatvedt Prusik var bare 24 år da hun fikk hiv. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
24: Jorunn Saatvedt Prusik var bare 24 år da hun fikk hiv. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg skjønte hvor jeg hadde fått det fra.

Jorunn Saatvedt Prusik (61) forteller om januardagen i 1984 da hun fikk beskjed om at hun hadde fått det som på den tida ble sett på som en dødsdom.

- Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle leve med sykdommen så lenge, forteller Jorunn til Dagbladet.

På torsdag var det 40 år siden det første tilfellet med aids ble påvist i Norge, og Jorunn er en av dem som har levd lengst med hiv i Norge i dag. I 39 år har hun levd med viruset.

- Jeg hadde planlagt begravelsen min, og valgt ut hvilke sanger jeg ville ha. For alle døde jo, forteller hun.

FRIVILLIG: I mange år var Jorunn frivillig i flere organisasjoner for hiv-positive. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
FRIVILLIG: I mange år var Jorunn frivillig i flere organisasjoner for hiv-positive. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

- «Homopesten»

Det var egentlig tilfeldig at Jorunn testet seg for det som på den tida ble kalt HTLV-3. Da var hun 24 år og vanket i et rusmiljø. Hun stakk egentlig innom legen for å ta noen andre tester.

- Da jeg fortalte at jeg var i det miljøet jeg var i, sa legen at vi kunne ta en hivtest. Jeg tenkte «hvorfor skulle jeg det?». Det var jo «homopesten fra USA».

Etter ei uke ringte telefonen til Jorunn, og legen sa han trodde det var muligens en bytting av prøver eller en feil. HIV-testen hennes ble ikke nevnt.

- Men da begynte jeg å engste meg. Jeg skjønte nok da at det var hiv-testen, forteller 61-åringen.

Jorunn sier at det aller tøffeste var å skulle dele det med familien. Hun slet mye med dårlig samvittighet, og prøvde så best som mulig å ta vare på dem.

- Det var vanskelig. Foreldrene mine lå allerede våken om nettene og lurte på om jeg levde eller om jeg kom hjem. Og så skulle jeg påføre dem dette også, forteller hun.

36 ÅR: I 36 år har Jorunn bodd på Haugenstua i Oslo. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
36 ÅR: I 36 år har Jorunn bodd på Haugenstua i Oslo. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Men den da 24 år gamle kvinnen sørget for at en helsesøster kom hjem til familien, slik at de kunne spørre om det de måtte lure på. Selv var hun ikke til stede.

- Det var fordi jeg tenkte det var lettere for familien min å kunne stille absolutt alle de spørsmålene de hadde, uten å skulle påføre meg skam. «Kan vi bruke samme hårbørste som Jorunn?» «Kan vi vaske en truse med blod i samme klesvask som vår?»

- Kjærlighet og omsorg

Da hiv- og aidsepidemien kom til Norge, var det lite kunnskap om sykdommen og mye fordommer og skam knyttet til det å være hivpositiv.

Jorunn minnes 80-tallet som det beste og verste tiåret i livet sitt.

Et fryktelig tiår med sykdom, skam, død og begravelser.

Hun aner ikke hvor mange hun har sett blitt gravlagt med sykdommen.

- Kanskje rundt 150. I en periode var det ukentlige begravelser. Vi bar hverandre til grava. Ingen visste hvem som skulle bli den neste, forteller hun.

61-åringen synes det er fryktelig å tenke på hvor mange som levde i skam.

- Jeg vet det er begravelser hvor familien visste personen døde av aids, men hvor det i kirka ble sagt «så fikk han kreft og så døde han», fordi det var knyttet så stor skam rundt det. Det er forferdelig å tenke på.

VIKTIG: Hunden Mira (4) har vært viktig for Jorunn etter at ektemannen hennes døde. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
VIKTIG: Hunden Mira (4) har vært viktig for Jorunn etter at ektemannen hennes døde. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Men Jorunn beskriver også 80-tallet som en periode fylt av kjærlighet, omsorg og samhold.

- Var det noen som lå på sykehuset alene, så tok det bare et kvarter før en av oss var der. Jeg har aldri opplevd, verken før eller seinere, et miljø preget av så mye omsorg for hverandre.

- Og du skulle sett noen av de festene vi hadde, sier Jorunn og trekker på smilebåndet.

Hun innrømmer at hun savner noen å mimre tilbake til den tida.

- De fleste har nå gått bort.

På 80-tallet tok hun 14 piller om dagen for å holde sykdommen i sjakk. Nå tar hun én pille mot hiv i døgnet.

- Jeg begynner å bli eldre. Det er andre ting som er mer utfordrende helsemessig enn å ha hiv-diagnosen, sier hun og smiler.

«DEMENSKORET»: Jan Runar Eliassen rørte hele salen med denne tolkningen. Video: NRK Vis mer

- Dødsdom

Lege Stig Sophus Frøland har viet store deler av sin karriere til hiv og aids. Han var ikke legen til Prusik, men mannen som stilte den aller første aids-diagnosen i Norge. Torsdag var det nøyaktig 40 år siden. Frøland forteller at han fortsatt husker dagen godt.

- Det kom ikke som et sjokk i det hele tatt. Jeg hadde fulgt nøye med på utviklingen av pandemien i andre land, så vi gikk bare og ventet på at det første tilfellet, forteller Frøland til Dagbladet.

- Men det var forferdelig trist å se tilstanden til denne pasienten stadig forverre seg. Vi prøvde å behandle komplikasjonene, men hadde ikke medikamenter mot aller, forteller han.

BEROLIGE: Stig Frøland forteller at han på 80-tallet måtte bruke mye tid på å holde foredrag om sykdommen samt berolige ansatte på sykehuset. Foto: Nina Hansen / Dagbladet (arkiv)
BEROLIGE: Stig Frøland forteller at han på 80-tallet måtte bruke mye tid på å holde foredrag om sykdommen samt berolige ansatte på sykehuset. Foto: Nina Hansen / Dagbladet (arkiv) Vis mer

Da sykdommen begynte å spre seg i Norge, var det ingen kunnskap om viruset. Smittefrykten var reell hos mange. Frøland forteller at selv etter at de ble klar over hvordan sykdommen smittet, samt årsaken til sykdommen, var det fortsatt knyttet stor skam og frykt rundt det. Ikke bare ute i samfunnet, men også innad i helsevesenet.

- Jeg måtte bruke mye tid på å holde foredrag om sykdommen på sykehuset og berolige ansatte. Det var store problemer for pasientene å få riktig helsehjelp, forteller Frøland.

I 1996 kom det store gjennombruddet som Frøland og veldig mange andre hadde ventet på. En cocktail av medikamenter skulle vise seg å være svært effektivt mot virusreplikasjon og immunsvikt.

Frøland sier han fortsatt tenker på pasientene sine. Noen av dem var pasientene hans fra før gjennombruddet i 1996 til da han gikk av med pensjon i 2020.

- Men det har også vært usedvanlig mange tragedier.

- Gråt du noen gang?

- Jeg var i hvert fall på grensen.

ÅPENHET: Jorunn valgte å være åpen om diagnosen fra dag én. - Jeg følte jeg ikke hadde så mye å tape, sier hun. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
ÅPENHET: Jorunn valgte å være åpen om diagnosen fra dag én. - Jeg følte jeg ikke hadde så mye å tape, sier hun. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

- Normale liv

I dag har man god kunnskap om hvordan hiv smitter og hvordan det ikke smitter. Personer som har fått påvist hiv, kan leve helt normale liv uten å smitte andre – såframt man tar medisinene sine.

Fra dag én valgte Jorunn Saatvedt Prusik å være åpen om diagnosen. Hun har også vært aktiv i frivillige organisasjoner knyttet til det å leve med hiv.

I 2018 fikk hun også Hiv Norge sin ærespris.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer