REDNINGSMANN:  Terje Otterbech var en av flere som hjalp de skrekkslagne ofrene for Utøya-massakren i land på fastlandet. Selv var han mektig fortvilet over at dette var en oppgave han og andre sivilpersoner måtte gjøre alene. Foto: Benjamin A. Ward/ Dagbladet
REDNINGSMANN: Terje Otterbech var en av flere som hjalp de skrekkslagne ofrene for Utøya-massakren i land på fastlandet. Selv var han mektig fortvilet over at dette var en oppgave han og andre sivilpersoner måtte gjøre alene. Foto: Benjamin A. Ward/ DagbladetVis mer

- Vi ble bedt om å komme oss unna mens vi berga 250 ungdommer

Terje Otterbech ringte fortvilet etter ambulanser mens skrekkslagne AUF-ere ble plukket opp av sjøen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Like etter klokka 18 fredag hørte Terje Otterbech skuddene fra Utøya, og ropene om hjelp fra ungdommer som i panikk hadde kastet seg i vannet for å svømme i sikkerhet fra massemorderen på øya.

På Utvik campingplass sluttet Otterbech seg til de andre som var i ferd med å hjelpe ungdommene. Dagbladet møter ham to dager seinere, og han viser mobilloggen som bekrefter at han en rekke ganger ringte etter ambulanse.

- Jeg var helt fortvila, det kom jo ingen. Jeg ringte AMK og spurte: Hvor er redningshelikopteret, hvor er politihelikopteret, hvor er ambulansene, hvor er sykepersonell, sier Otterbech til Dagbladet.

- Kom deg i sikkerhet Han snakket med AMK tre ganger mellom 18.15 og 19.09. Skytinga på Utøya var ferdig i 18.30-tida da Anders Behring Breivik ble pågrepet.

- Da jeg snakka med AMK ble jeg fortalt at de ikke hadde noen mulighet til å sende noen ambulanser eller personell inn fordi politiet ikke hadde klarert området, og at det var farlig. Da ble jeg bedt om å komme meg i sikkerhet. Det var helt uaktuelt, sier Otterbech.

- I den første bolken tok vi imot 150 ungdommer. Vi hørte rop om hjelp fra vannet, og de ble tatt opp av båter og fraktet inn til oss. Jeg var en av mange som sikkert ringte 113, men vi så aldri noen ambulanser, sier Otterbech.

- Frustrert, fortvila, hjelpesløs og forbannet Klokka 19.09 ble Otterbech oppringt av AMK. Han fikk da beskjed om at det var utrygt å være der han var, og at han måtte komme seg i sikkerhet.

- Men det var uaktuelt, det var ikke så mye å tenke over, egentlig. Til sammen tok vi imot 250 ungdommer. Vi var frustrerte og fortvila, vi følte oss hjelpesløse og lurte på hva som skjedde. Og forbannet, det var jeg. Dette går ikke an, sier Otterbech.

Fra campingplassen der Otterbech sto og over til Utøya er det om lag 3-400 meter. Ungdommene som hadde opplevd skytemarerittet ble behandlet på området av sivilpersonene, og senere fraktet - også dette av sivilpersoner - til Sundvolden hotell der de fikk medisinsk hjelp, forklarer Otterbech.