Sylvi Listhaug anklages for stråmannsargumentasjon

- Vi ble kalt rasister. Nå gjennomføres det

Strengere språkkrav er blant innstrammingene i regjeringens integreringsreform. Sylvi Listhaug jubler over gjennomslag, men skulle helst ha sett at forslaget gikk enda lenger.

DELVIS FORNØYD: Frp-nestleder Sylvi Listhaug leder partiets innvandrings- og integreringsutvalg. Hun skulle gjerne sett at det også lå sanksjoner for innvandrere som ikke lærer norsk i regjeringens lovforslag, men erklærer likevel Frp-seier. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
DELVIS FORNØYD: Frp-nestleder Sylvi Listhaug leder partiets innvandrings- og integreringsutvalg. Hun skulle gjerne sett at det også lå sanksjoner for innvandrere som ikke lærer norsk i regjeringens lovforslag, men erklærer likevel Frp-seier. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

- Verden har virkelig beveget seg i riktig retning, det går Frp's vei. På 80- og 90-tallet ble vi kalt rasister fordi vi ønsket at innvandrere skulle lære seg norsk, nå har vi fått med oss de andre partiene i regjeringen på å stille krav til hva vi forventer av dem, sier Frp-nestleder og folkehelseminister Sylvi Listhaug til Dagbladet.

I dag la regjeringen ved integreringsminister Jan Tore Sanner fram forslag til ny lov om integrering. Der finnes det en rekke innstramminger og nye krav til innvandrere som kommer til Norge.

Blant annet må alle innvandrere underskrive en integreringskontrakt der de forplikter seg til realistiske mål for språkopplæring, utdanning og arbeidserfaring.

Etterlyser sanksjoner

- En seier for Frp, mener Listhaug, selv om hun gjerne skulle sett at det var enda strengere:

- Det er viktig at de som er så heldige at de får komme til Norge forplikter seg til å gjøre en innsats og ha et mål om å komme i jobb. Så skulle vi gjerne ønske at det hadde fått konsekvenser hvis man ikke følger opp kontrakten, hvis man ikke gidder å integrere seg, sier Frp-nestlederen som leder partiets innvandrings- og integreringsutvalg.

Listhaug understreker at det finnes utallige suksesshistorier blant innvandrere som kommer til Norge.

- Mange er motiverte og jobber hardt og står på for å få et godt liv ved å tjene penger og bidra til samfunnet. Men så har du dem som tenker at det bare er å lene seg bakover og la skattebetalerne forsørge dem, sier Listhaug.

Derfor kommer det nå klare forventninger til hva innvandreren selv skal bidra med.

- Det å stille krav er å bry seg. Det er å vise at man tror på enkeltmennesket. Det handler om å få fram det beste i dem som kommer til Norge og gi dem muligheter, sier hun og fortsetter:

- Venstresidens retorikk er å avskrive og nedvurdere innvandrere og ikke sette krav slik at flere får utviklet sitt potensiale, ved å ikke stille krav.

Ap: - Stråmannsargumentasjon

Arbeiderpartiet føler seg ikke truffet av Listhaugs kritikk av «venstresiden».

- Jeg vet ikke hvem på venstresiden Listhaug denne gangen sikter til i sin stråmannsargumentasjon, men det kan ikke være oss i Arbeiderpartiet i alle fall. Vi stiller krav, og vi stiller opp. Til forskjell fra Listhaugs Frp har vi heller ikke kuttet i norskopplæringen som er helt nødvendig for å få seg jobb, så dersom noen faktisk føler seg truffet av denne samme tralten fra Listhaug så får de svare selv, skriver en oppgitt Siri Gåsemyr Staalesen, integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, i en e-post.

Staalesen kommenterte i går regjerings lovforslag basert på den informasjonen Dagbladet på forhånd hadde mottatt. Hun mener det er på tide at regjeringen kommer med noe på integreringsfeltet.

- Det er bra at høyreregjeringa endelig legger frem et forslag. Vi har ventet for lenge, sier Staalesen, som trekker det fram som positivt at det nå settes klare jobbmål med en gang en flyktning eller innvandrer kommer til Norge.

- Suksessen for introprogrammet er først og fremst om folk klarer å forsørge seg selv når de er ferdig. I dag er resultatene altfor dårlige. Jeg har ikke fått sett hele forslaget ennå, men jeg forventer at introduksjonsprogrammet blir mer arbeidsrettet og at det sørges for at folk kan få mer av den kvalifiseringen de trenger for å komme i jobb, skriver Staalesen, som har en oppskrift til regjeringen - hvis de vil lytte:

- Vår oppskrift er klar: Sørg for at introduksjonsprogrammet blir mer arbeidsrettet, gi kommunene bedre mulighet til å tilby både norskopplæring i jobb og fagbrev. Og bosett smartere, skriver Staalesen.

Siv advarer: - Ikke forsvarlig

Frp-leder Siv Jensen mener det er åpenbart at noe må gjøres med integreringen og viser til Brochmann-utvalgets anslag for livsløpskostnader for innvandrere. Det vil si hvor mye man bidrar til statskassen minus det man får igjen av ytelser.

En ikke-vestlig innvandrerkvinne tar i gjennomsnitt ut 11,6 millioner kroner mer i offentlige ytelser enn hun bidrar med, mens for ikke-vestlige menn er tallet 6,2 millioner kroner.

- Alle forstår at en slik utvikling verken er forsvarlig eller bærekraftig. Over tid blir belastningen på samfunnet for stor dersom innvandrerne faller fra og blir liggende i bunnen av inntektsstatistikken, sier Jensen, og viser til at perspektivmeldingen forteller at innvandring bidrar til økte forskjeller.

- Dersom vi ikke får innvandrerforeldrene i jobb, så øker belastningen på fellesskapet og velferdsstaten svekkes over tid, sier finansminister Siv Jensen.

Skjerper språkkravet

I tillegg til en egen integreringskontrakt vil regjeringen at det stilles strengere språkkrav for å bli norsk statsborger.

- Det skal henge høyt å bli norsk statsborger. Det er derfor rett og rimelig at det stilles strengere norskkrav for å få statsborgerskap. Frp ønsket enda strengere krav, men det går i riktig retning.

Tidligere har det vært krav om nivå A2- «litt øvet» - i norsk for å bli statsborger, dette blir hevet til B1 - «mellomnivå».

B1 tilsvarer kravet for å jobbe i barnehage, som vil si at man kan følge med på radio og TV og føre en vanlig samtale på norsk.

- Det som kom i dag viser at politikken er flyttet sjumilssteg og at flere partier ser at vi må ta grep. De som kommer til Norge må respektere våre lover og verdier, komme seg i jobb og få kolleger og bli en del av samfunnet. Ikke minst må de lære seg norsk, det handler også om neste generasjon - at barna skal få en best mulig start, sier Sylvi Listhaug.