GRUSOMT ANGREP: Natt til 21. august ble opprørskontrollerte Ghouta ved Damaskus angrepet med gass. Ifølge amerikanske myndigheter ble mer enn 1400 mennesker drept i angrepet. Foto: Bassam Khabieh / REUTERS
GRUSOMT ANGREP: Natt til 21. august ble opprørskontrollerte Ghouta ved Damaskus angrepet med gass. Ifølge amerikanske myndigheter ble mer enn 1400 mennesker drept i angrepet. Foto: Bassam Khabieh / REUTERSVis mer

- Vi ble kvalme og øynene rant. Så løp vi opp på taket for å slippe unna gassen

Klokka halv fem om natta våkner Waed al-Balkhe og barna på to og fire av et kraftig drønn. «Gass, gass. Løp, det er gass», ropes det utenfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Over tre måneder har gått siden den skjebnesvangre natta, 21. august 2013. Men det gjør fremdeles minst like vondt å snakke om for den syriske kvinnen Waed al-Balkhe.

Kanskje enda mer, nå som den brutale virkeligheten har gått opp for henne.

- Det var bombing i området hele den natta, og jeg våknet stadig. Rundt 04.30 våknet jeg av en kraftig bombe. Utenfor begynte folk å rope at det var gass, og at alle måtte løpe opp på taket for å få best mulig luft, sier Waed al-Balkhe.

Tårer og kvalme Hun er livredd. Spesielt på grunn av den klamme lukta, tårene som hele tida rant fra øynene - og kvalmen.

- Vi skjønte med en gang at det måtte være gass. Lukta sitter fremdeles i nesa mi. I fire dager rant det fra øynene våre, vi var kvalme og kastet opp. Jeg var livredd for barna våre. At gassen skulle være for kraftig for dem, og at de ville dø, sier Waed.

26-åringen og mannen tar med seg de to guttene på to og fire år og løper opp på taket av bygningen. Etter litt tid kommer frivillige hjelpere til nabolaget med biler. Waed og barna løper ned i en av dem, og blir kjørt til Bala, et stykke unna. Far Muhammad blir igjen for å bidra i redningsarbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

STJERNE: Eldstesønnen Laith (4) savner pappaen sin veldig, og har hatt vonde måneder siden faren ble drept i det kjemiske angrepet i Ghouta i slutten av august. - Her har han fått stjerne i panna, fordi han var så flink på sin første dag i barnehagen nå nylig, forteller tante Hanan al-Balkhe. Foto: Privat
STJERNE: Eldstesønnen Laith (4) savner pappaen sin veldig, og har hatt vonde måneder siden faren ble drept i det kjemiske angrepet i Ghouta i slutten av august. - Her har han fått stjerne i panna, fordi han var så flink på sin første dag i barnehagen nå nylig, forteller tante Hanan al-Balkhe. Foto: Privat Vis mer

Les også: Slik ødelegges kjemiske våpen

Ti dager i ingenmannsland Muhammad jobber egentlig med keramiske fliser til bad og kjøkken, men siden revolusjonen startet i Syria i 2011 har 23-åringen vært frivillig redningsarbeider i Ghouta.

I dette området har ikke Bashar al-Assad og hans regimet kontroll. Det er den frie syriske hæren som styrer. Denne natta får Ghouta-folket gass-straff for sin motstand mot Assad-regimet. Over tusen syrere dør av sarin-gassen som ble sluppet over nabolaget.

En av dem er Waeds ektemann, Muhammad.

- Noen timer etter at vi kom til Bala ble jeg ringt opp av Kinan, min manns bror. Han sa at Muhammad døde av gassen, forteller Waed.

Les også: Den ukjente fredsprisvinneren.

Waed og broren begraver mannen sin i Ghouta. Så tar hun med seg et teppe, familiens sparepenger og de to små barna. Den lille familien på tre drar sørover, i et håp om å komme seg til Jordan.

De kommer seg ut av Syria og går i ingenmannsland for å krysse grensa inn i Jordan. Men de får ikke komme inn. De bor ti dager i ingenmannsland. En forferdelig tid.

- Det eneste vi har er et teppe. Og barna spurte hele tida etter pappa, sier Waed.

Hun har mistet sin mann, men kan ikke sørge. Det eneste hun tenker på, er å skape en ny framtid for seg sjøl og barna.

- Assad dreper hver dag I august måned, like etter ramadan, klarer Waed å få med seg barna med fly fra Damaskus til Jordan. Der møter hun sin søster Hanan, som til daglig bor i Oslo og jobber i Det syriske nasjonalrådet, SNC.

- Waed gråt og gråt og gråt. Guttene hennes, spesielt han eldste, spør hele tida etter pappaen sin, sier Hanan al-Balkhe.

DEN GANG DA: I motsetning til i store deler av Syria, er Ghouta-området utenfor Damaskus relativt grønt og fruktbart. Det er her Waed og Muhammad al-Balkhe bodde og jobbet, inntil Assads styrker gasset bydelen i august. Her er paret avbildet sammen med eldstesønnen Laith, for et par år tilbake. Foto: Privat
DEN GANG DA: I motsetning til i store deler av Syria, er Ghouta-området utenfor Damaskus relativt grønt og fruktbart. Det er her Waed og Muhammad al-Balkhe bodde og jobbet, inntil Assads styrker gasset bydelen i august. Her er paret avbildet sammen med eldstesønnen Laith, for et par år tilbake. Foto: Privat Vis mer

Hun håper å få søstera og familien til Norge en gang i framtida.

- Waed er veldig lei seg, og klarer ikke å se noen framtid for seg nå, annet enn at hun må bygge framtida for sine barn. Alt er stengt. Landet hennes er tatt fra henne, mannen er død og Waed er alene med to barn som savner sin far, sier storesøster Hanan.

Verken hun, søstera Waed eller andre syrere er spesielt imponert over årets fredspris til OPCW.

- Det internasjonale samfunnet må skamme seg. De går etter de kjemiske våpnene, men skulle i stedet ha gått etter lederen som faktisk er ansvarlig for det kjemiske angrepet. Bashar al-Assad dreper folk hver eneste dag. For alt vi vet, kan det jo også hende at han har flere kjemiske våpen gjemt et sted, og som han bruker igjen. Det finnes ingen grenser for hvilke brutale handlinger han bruker mot sitt eget folk. Hele Syria er ødelagt nå, sier Hanan al-Balkhe.

FRAMTID FOR BARNA: 26-årige Waed har mistet ektemannen sin og landet sitt, Syria. Nå bor hun sammen med mora si i en leilighet i byen Irbid i Jordan. Her har hun tatt med guttene sine, Laith (4) og Khaiz (2), i en lekepark. Hun og barna forsøker å leve et normalt liv som mulig i et fremmed land, for å glemme at pappa Muhammad er borte for alltid. Foto: Privat
FRAMTID FOR BARNA: 26-årige Waed har mistet ektemannen sin og landet sitt, Syria. Nå bor hun sammen med mora si i en leilighet i byen Irbid i Jordan. Her har hun tatt med guttene sine, Laith (4) og Khaiz (2), i en lekepark. Hun og barna forsøker å leve et normalt liv som mulig i et fremmed land, for å glemme at pappa Muhammad er borte for alltid. Foto: Privat Vis mer