- Vi ble overkjørt i rettssaken

Det er ikke bare sorgen etter at sønnen og broren ble knivdrept som gjør dem bitre. De føler seg også fullstendig tilsidesatt i rettsoppgjøret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi har vært som et hår i suppa hele veien, sier Marte Inderberg Bastiansen. Lillebroren Kristoffer (19) ble drept utenfor utestedet Catwalk i Oslo sentrum.

Dobbel kamp

I to år har den ressurssterke familien måttet kjempe på to fronter: å bearbeide sorgen på hjemmebane og å stå opp mot en mur av umenneskelighet fra rettssystemet. Nå tærer det på kreftene.

- Han har ikke bare drept vår bror og sønn. Gjerningsmannen drepte samtidig gleden i livet vårt, sier Marte.

- Den største belastningen utover det å miste broren sin, er å se at det også ødelegger resten av familien, sier hun. Både faren som er lege og moren som er jordmor har stadig nedsatt arbeidskapasitet. Marte har ikke greid å holde studieprogresjonen, noe som påfører henne og familien ekstra økonomiske belastninger.

Likevel har både jusstudenten og moren Grete Inderberg maktet å engasjere seg i kampen for å styrke etterlattes stilling og status i rettssaker.

Nylig deltok de på et seminar på Stortinget arrangert om hvordan pårørende umenneskeliggjøres i straffesaker.

Sjokkert

Begge er sjokkerte over hvordan de er blitt behandlet i rettsoppgjøret mot gjerningsmannen.

De ramser opp en rekke punkter der de føler seg oversett og overkjørt: - Vi opplevde språkbruken som fremmed og kald. Alt ble pakket inn i bomull. Kristoffer ble hele tida omtalt som fornærmede. Han er jo drept.- Bistandsadvokatens rolle er udefinert. Hun måtte prøve seg fram uten klare rettigheter.- Vi måtte slåss for å få skikkelig plass i retten, slippe å henvises til vanlig tilhørerplass med risiko for ikke å slippe inn. Mange av Kristoffers venner slapp ikke inn.- Vi hadde aldri en ordentlig mulighet til å spørre ut eller kommunisere med aktor, til tross for at han representerte Kristoffer. Etter hvert slapp han oss riktignok inn, men det har vi ingen rett til. Vi måtte sende gule lapper til ham underveis i rettssaken.- Vi mente hele tida at tiltalen burde vært strengere. Men ikke før mot slutten av behandlingen i lagmannsretten følte vi at de skjerpende omstendighetene kom klart nok fram.- Vi ble ikke informert skikkelig da saken skulle opp i Høyesterett eller fikk opplysninger om at motparten anket. Vi synes informasjon fra statsadvokaten burde gått direkte til oss.- Vi fikk aldri gjennomslag for personlighetsvurdering av drapsmannen. Fikk aldri svar på skriftlig henvendelse om dette. En 19-åring som dreper en annen, ukjent 19-åring uten videre, må da være gal i hodet.- Bortsett fra en god støtteperson i politiet fikk vi aldri tilbud om hjelp, krisepsykiatri eller annen behandling.- Ennå har ingen kunnet forklare oss hvorfor gutten som ga kniven til gjerningsmannen ikke har fått straff for medvirkning. Han har ikke engang fått en bot.- Foreldrene opplever det som hån at de ennå ikke har fått utbetalt en øre i ménerstatning. Marte har ingen rett til erstatning som etterlatt. Heller ikke et minimumsbeløp for å få hverdagen til å gå rundt.

- Bror var min aller nærmeste pårørende. Jeg har ingen rett til ménerstatning. Det føles som et tilleggsslag under beltestedet å bli ekskludert fra den kretsen. Selv har vi riktignok ressurser, men hva med andre familier som har dårligere økonomi? spør hun.

Åtte års forskjell

I tillegg opplever familien enorm frustrasjon over straffeutmålingen på 10 års fengsel.

- Gjerningsmannen i Benjamin-saken fikk 18 år. Han ble drept på samme måte. Vi er enige i at rasisme skal være skjerpende, men åtte års forskjell i straff blir for mye.

Familien har opprettet et eget minnefond og tatt kontakt med andre etterlatte i drapssaker.

Lovendring

- Det er påfallende hvor mange som er utsatt for de samme feilene som vi ble, sier de.

Nå håper familien på en bedring av systemet slik at framtidige pårørende skal slippe å stange mot makta i samme grad. I løpet av neste måned skal Stortinget fremme et lovendringsforslag nettopp for å styrke rettigheter til pårørende i straffeprosessen når den fornærmede er død.

Fei for egen dør

Ida Hydle har forsket på rettssystemet i flere tiår. Hun har sett og påpekt akkurat de samme svakhetene som Inderberg/Bastiansen opplever.

- Norge lærer verden å organisere forsoningsprosesser og fred mellom kriminelle grupper. Men på hjemmebane er vi mer opptatt av hevn og å sikre oss mot de farlige i samfunnet. Jeg følger dette med stor undring, sier legen, sosialantropologen og professoren ved Høgskolen i Agder til Dagbladet. Hun ønsker mer bruk av mekling i tillegg til, eller helst istedenfor, rettssaker.

- I alvorlige voldssaker vil påtalemyndigheten foreløpig ikke ha mekling parallelt med etterforskning eller domstolsbehandling. Dette til tross for at et EU-direktiv og Europarådet anbefaler slik mekling. Riksadvokaten har foreløpig avslått å prøve det ut, sier hun.

DREPT: Kristoffer Inderberg.