- Vi blir hengt ut som horer

MURMANSK (Dagbladet): Ydmyket og fornedret segner den russiske kvinnen om ved politimannens føtter i Skipagurra i Tana. Hele TV-Norge ser russiske prostituerte og spritselgere bli tatt på fersk gjerning. Myndige politimenn fører nedbrutte kvinner til arresten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er disse jentene kyniske horer som bare er ute etter nordmenns penger og etterlater seg ødelagte familier og splittede bygder i Norge? Er de kriminelle? Står mafien bak?

Dagbladet møtte kvinnene i Murmansk - en storby i økonomisk forfall.

Arbeidsledige

Jentene har venner i Norge, og våger ikke stå fram med riktig navn og bilde i Dagbladet. Vi kaller dem Sjanna og Julia. Begge kvinnene er rundt 40 år.

Vi treffer dem i en sparsomt utstyrt leilighet i en forfallen boligblokk i Vostotsjni.

De gråter når de forteller hvordan det var å bli arrestert og bortvis fra Norge.

Sjanna betaler skolepenger for datteren. Ektemannen er sjømann.

Sjøl går hun arbeidsledig etter å ha arbeidet i mange år som sekretær. Sjanna henter fram varme tøfler som hennes mor har flettet, det er en gave til oss.

Høyreiste Julia har seks års økonomisk utdanning fra universitetet i St. Petersburg. Arbeidsledig. Hun er enslig og legger ikke skjul på at hun kunne tenke seg å finne en god norsk ektemann. Julia er reflektert og velformulert.

Julia brenner inne med sterke meninger om samfunn og framtid. Hun legger ikke skjul på at hun kunne tenke seg en god norsk ektemann.

Hjelper norske menn

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjanna kommer fra Ukraina og skal om få dager reise til hjemplassen for å besøke foreldrene og arbeide i grønnsakhagen.

- Nå vil jeg se sola og føle vårens varme, det er så kaldt her nord, sier hun.

Hun har vært mange ganger i Norge. Flere av hennes venninner har giftet seg med norske menn. Noen er lykkelige, andre har fått problemer. Et par har et barn som nå er ett år.

- Jeg ønsket å besøke dem for å passe barnet og hjelpe til. Men da vi ble bortvist, fikk vi beskjed om at det måtte gå minst ett år før vi kunne søke visum igjen.

- Er det viktig økonomisk å reise til Norge?

Sjanna nøler, det er vanskelig å snakke om disse turene.

- Mange finner ordentlig kjærlighet i Norge, sier hun.

Både Sjanna og Julia snakker om Skipagurra, Laksnes og Varangerbotn som om det var storbyer i Norge. Men de havner i noen veikryss med campinghytter og en livlig og svært omstridt trafikk i helgene.

Norske kvinner er i harnisk og kjemper for å stoppe sex-salget. Politiet slo til med et filmteam fra NRK på slep. Sjanna og Julia har sett videosnutten og ble dels sinte, dels fortvilte. De følte seg uthengt.

Kvinnene føler slett ikke at de har gjort noe galt.

- Norske menn sier til oss at hvis de ikke hadde møtt russiske kvinner, måtte de ha oppsøkt psykolog eller psykiater, forteller Julia.

- De bor aleine, de kjenner ikke andre kvinner. De tør ikke reise til større steder som Vadsø og Kirkenes for å få kontakt med andre, sier hun.

Ønsker selvstendighet

Julia synes at politifolkene opptrådte provoserende og lokkende, og hun forstår ikke at det kan være lovlig å seile under falsk flagg.

- Og det må være lite nyheter i Norge siden dette ble en så god sak, mener hun.

- Det er som i den kalde krigen. Men jeg tror ikke alle norske politimenn er som disse. Vi serverte te og kaker og diskuterte nordmennenes OL-medaljer. Men de sa de ville ha noe sterkere å drikke og hutret og frøs visstnok fryktelig i varmen.

- Vil du reise tilbake til Norge etter det du har opplevd?

- Ja, det har jeg lyst til. Jeg har venner i Narvik. Jeg vil ikke fordømme noen.

- I Norge blir dere stemplet som prostituerte?

- Nei nei, det er ikke riktig. Vi får venner, vi kan få gaver. Norge har en stabil økonomi. Hvis vi kunne ha arbeidet og fått lønn som i ditt land, hadde det ikke vært noe problem. Enhver kvinne ønsker en selvstendig plattform. Svært mange vil møte nordmenn og kanskje gifte seg. Russiske menn drikker mer og kan være brutale.

- Jeg vet også at mange nordmenn synes at russiske kvinner er både elegante og huslige. Vi er vel ikke så frigjorte som norske kvinner, vi er tålmodige og finner kompromisser der våre norske søstre opptrer tøffere i kantene, sier hun.

- Norge burde takke Russland. Tenk bare på hva vårt land ofret under krigen for at dere skulle få friheten tilbake, sier Julia.

Dagbladet har også snakket med folk som kjenner sex-kunder i Øst-Finnmark. De forteller om isolerte ungkarer som har gått med knuget nakke i år etter år. De føler at russiske jenter har gitt dem verdighet og stolthet, de framstår med langt større sjøltillit.

Ingen ble skremt

I Murmansk er det reisebyrået Dedal som arrangerer bussturene til Skipagurra. Dedal har sine trange kontorer i ei boligblokk sør i byen.

- Hvis de reisende gjør noe galt, må selvsagt norsk politi reagere, sier direktørene Jelena Tsjerenkova og Juri Pavlov.

De er godt kjent med politiaksjonen i Skipagurra. Tsjerenkova og Pavlov mener det er helt galt å fordømme kvinnene.

- Svært mange vil stifte familie i Norge, de sier at russiske menn er alkoholikere. Kvinnene er absolutt ikke profesjonelle prostituerte. De er leger og ingeniører, enslige mødre. De vil ikke sitte hjemme og gråte og klage over et dårlig liv. De vil reise, få kontakt med andre. Prøv å forstå dem, vis dem respekt, vær litt rettferdige! ber lederne av reisebyrået.

De viser oss ei liste som hver enkelt reisende til Norge får med seg, der står det hva som er ulovlig i Norge.

- Norske menn vil kjøpe alkohol og sex, det er de som skaper problemer. Mannfolk sier at de vil handle to flasker champagne dersom de også får sex, de legger et press på kvinnene, sier Tsjerenkova og Pavlov.

Grytidlig hver torsdag og fredag morgen starter bussene på den lange reisen mot Skipagurra, 350 kilometer unna. Politiaksjonen har ikke skremt jentene, interessen for å reise er like stor som før.

Skipagurra-jentene vanker aldri i barene i Murmansk der norske menn er ivrige sex-kunder. Russere vi møter peker på at nordmenn oppfører seg langt mer tvilsomt i Murmansk enn russere gjør i Norge.

Stoler ikke på noen

Sjanna og Julia viser oss et oppslag i Komsomolskaja Pravda der det står rett ut at kvinnene som frekventerer Skipagurra er prostituerte.

- Løgn! utbryter de to med fast stemme.

- Tilfeldige jenter ble pågrepet, vi ble lurt i en felle, sier de.

- Russere vet ingen ting om morgendagen. Se på Sjirinovski som spruter vann på andre folkevalgte, slike politikere har vi! Vi kan ikke stole på noen her, men vi vil gjerne overleve, sier Sjanna og Julia.

- Men fanden er aldri så svart som en maler ham, fastslår Julia, og illustrerer med det at håp og optimisme vil seire over frykt og depresjon.

Katastrofe for Russland

Noen timer etter møtet med jentene, oppsøker vi arbeidskontoret i Murmansk. Ved skranken står en plakat: I dag utbetales trygd for september 1996.

Moskva sender ikke penger, derfor er kontoret halvannet år på etterskudd med utbetalingene. Og en tusenlapp eller to i trygd er ikke noe å leve av i en by hvor alt er like dyrt som i Norge.

- Den russiske stat gir blaffen i menneskene, sier den myndige direktør Tamara Saitseva rett ut.

- Selvfølgelig skjønner jeg at mange vil reise til Norge for å finne lykken. Det som skjer i dette landet er en katastrofe for mange, fortsetter Saitseva.

Murmansk kalles heltebyen i Russland. Men glorien er borte, menneskene kjemper fortvilt for å overleve. Det gjør også jentene som reiser til Skipagurra.

<B>MOT SKIPAGURRA:</B> Hver torsdag og fredag morgen går bussene til Skipagurra. Interessen er like stor nå som før politiaksjonen.