Nå saksøkes staten for gruvedumping i Førdefjorden i Oslo tingrett. Miljøorganisasjoner mener fjorden blir ødelagt av sjødeponi for gruveavfall. De får støtte av havforskere, som har advart om de negative konsekvensene for livet i Førdefjorden i over ti år.
- Vi konstaterer at vi ikke blir hørt, sier Terje van der Meeren, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI), en av dem som har vært med å lede HIs høringsuttalelse-arbeid om Førdefjorden.
Følger ikke regler
Dagbladet har pratet med en rekke havforskere. De mener næringsinteresser for ofte får forrang foran hav og miljø i dagens Norge.
- Vi lever i en natur- og klimakrise, og må handle deretter. Allerede i 2006 kom EUs mineralavfallsdirektiv, og så seint som i fjor kom den globale avtalen om biologisk mangfold. Disse må tas på alvor, sier Peter M. Haugan, Jonas Gahr Støres mann i statsministerens prestisjeprosjekt, det internasjonale Havpanelet, og fortsetter:
- I denne saken er Norge lovforpliktet til å følge EU-direktivet fra 2006, og egentlig brude man skjerpet lovgivningen ytterligere ved å ta hensyn til nye internasjonale avtaler - og ny forståelse, sier Haugan.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at det er et klart brudd med forurensningsloven og EUs mineralavfallsdirektiv å skulle dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Lovverket krever en plan for tilstrekkelig avfallshåndtering, og minimering av avfall skal være en integrert del av prosessen.
- Ifølge EUs mineralavfallsdirektiv skal et lages en plan for avfallshåndtering, der minimering av avfall skal være en integrert del av prosessen. Det har ikke skjedd i de planlagte gruveprosjektene ved Førdefjorden og Repparfjorden, sier HIs Haugan.
Han fortsetter:
- Vi har fått en større forståelse for å ta vare på naturen nå enn for ti år siden. Derfor må politikerne må følge dagens krav og ikke fortidas. Dette bør diskuteres mer, sier Haugan til Dagbladet.
Nye, rødlistede arter
Forsker van der Meeren konstaterer at forskernes lodd er å gi råd til politikere.
- Om de vekter andre interesser opp mot våre råd, og kommer til annen beslutning, er det noe som vi bare må akseptere. Men hvis vi kommer med ny kunnskap, håper vi at de blir tatt til følge, sier han.
De siste åra har HI hatt flere tokt i Vestlandsfjordene, som forsker Guldborg Søvik ledet. I Førdefjorden oppdaget de bambuskorallen, en rødlistet art.
- Vi fant blålange, og et gytende eksemplar av arten. Det er første gang, så det er sannsynlig at den reproduserer i fjorden. Vi fant også den rødlistede bambuskorallen, som er en kaldtvannskorall som ikke er dokumentert før, sier hun og fortsetter:
- Norge har et spesielt ansvar for denne arten, som nesten bare finnes i Norge. Vi fant to i Førdefjorden og denne var ikke påvist under konsekvensutredningen, sier hun.
I tillegg fant forskerne det de antar er en helt egen type skolest, en dypvannsfisk.
- Vi tror skolesten i Førdefjorden er genetisk ulik de skolestene fra Skagerak, Korsfjorden og Trondheimslea, som er skikkelig spennende: At Førdefjorden har sin egen skolest-variant, sier van der Meeren.
Reker forsvunnet
Forskerne mener det er et problem er at kunnskapen om livet i Vestlandsfjordene er for lav.
- Vi har for lite data fra fjordene fra før. Fjordene på Vestlandet er noen av de dårligst undersøkte, og da er det vanskelig for oss å vite hva som har skjedd av forandringer, sier Søvik og fortsetter:
- Mitt spesialfelt er rekebestanden. Når vi var ute og undersøkte Førdefjorden og de andre Vestlandsfjordene fra Haugesund til Stadt, var nær alle rekefeltene forsvunnet. Vi fant også bare to torsk. Det er ikke bra, sier hun og fortsetter:
- Problemet er at vi ikke har noe å sammenlikne med. Når vi ikke kjenner årsakene til utviklingen er det vanskelig å si noe om den drastiske nedgangen av reker, for eksempel, sier Søvik.
- Lav risiko
Regjeringsadvokaten er ikke enig i at man har for lite kunnskap om konsekvensene for sjødeponi på livet i Førdefjorden.
- Det er ingen tvil om at deponering vil ha miljømessige konsekvenser. Derfor har man tatt seg godt med tid til å utrede spørsmålet, og det foreligger i dag grundige utredninger fra anerkjente fagmiljø. De viser samlet sett at risikoen for alvorlig miljøskade utenfor deponiområdet er lav, sier Henrik Vaaler, advokat hos Regjeringsadvokaten.
Han legger til at «man har i tillegg stilt svært strenge vilkår i tillatelsen for å redusere risikoen ytterligere».
Kretsdyr forsvinner
Forsker Søvik noterer seg at deres råd om Førdefjorden ikke følges, selv om de mener at fjorddeponi ikke er bærekraftig.
- Man gjør seg sine tanker. Vi har begynt å skjønne at insektdøden på land har enorme konsekvenser. Havet og fjordene ser fint og blått ut fra overflaten, men vi vet at reker og de små krepsdyrene spiller samme rolle i havet som på landjorda, sier Søvik og fortsetter med et spørsmål:
- Hva skjer når de er borte? De små organismene er mat for mindre og større fisk, så det er god grunn til å være bekymret, sier hun.
Søvik viser til at naturen, både på land og i vann, forandres foran øynene våre.
- Vi venner oss til en ny tilstand. At det ikke er snø om vinteren, at det ikke er torsk eller reker i Hardangerfjorden... Når vi mangler tidsserier, som vi gjør i fjordene, vet vi ikke nok om hvordan livet der var for hundre år siden, sier Søvik.
- Blir du sint når dere varsler om nye, rødlistede arter i Førdefjorden, men likevel ikke blir hørt? Lurer Dagbladet.
Det blir stille i telefonrøret.
- Jeg vet ikke hva jeg skal si, svarer Søvik.
Bekymret
Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent av sine marine områder, men er hittil bare kommet til 3,1 prosent. Førdefjorden inneholder rødlistede arter, i tillegg til å være en av de fjordene med høyest artsdiversitet, viser forskningen.
- Førdefjorden er et viktig område, og i naturavtalen i Montreal forplikter Norge seg til å beskytte og verne 30 prosent av sjø- og landarealer. Å dumpe store mengder sand og masser vil ha stor effekt på dyrelivet i fjorden og kan i verste fall utradere eksisterende økosystem, sier van der Meeren, som skal vitne i Førdefjord-rettssaken torsdag denne uka.
Også Norges Fiskarlag er kritiske til sjødeponi i Førdefjorden
- Fiskeren er helt avhengig av et rent hav, gode bestander og et intakt økosystem. Førdefjorden er et viktig gyteområde for kysttorsken, så vi er bekymret. Vi har sendt inn våre bekymringer en rekke ganger, men fikk ikke gjennomslag, sier Jan Henrik Sandberg, rådgiver i Norges Fiskarlag.
- Kjempeproblem
Fredrik Myhre er havsjef i WWF Verdens naturfond, og sterkt kritisk til norske politikeres vilje til å redde fjorder og hav.
- Vi ser de store og flotte ordene som brukes fra politikerne i sine taler, men også at veldig lite kommer ut i konkret handling. Vi kan være så gode vi vil på forskning, men om ikke vitenskapelige råd fra de som har best peiling på livet i fjordene og langs kysten blir lyttet til, så er vi like langt, sier han og fortsetter:
- Det er et kjempeproblem at rådene til forskere ikke blir lyttet mer til. Skal vi løse klima- og naturkrisa som planeten står midt oppi, må politiske handlinger følge hva vitenskapen sier, sier Myhre.
Minister: - Ingen kommentar
Dagbladet har bedt klima- og miljøminister Espen Barth Eide om svar på hvorfor hans departement i flere saker overkjører havforskerne. Ministeren ønsker ikke å svare:
- Beklager at det tok litt tid, men vi henviser til regjeringsadvokaten her, svarer departementets kommunikasjonssjef, Jon Berg.
Advokat Henrik Vaaler svarer for regjeringsadvokaten:
- Det er ingen dekning for å si at bruk av sjødeponi er i strid med EUs mineralavfallsdirektiv, sier Vaaler.
Han sier videre at vedtakene i saken «viser at Havforskningsinstituttet har blitt grundig lyttet til».
- Fordi det har vært uenighet blant ulike fagmiljøer har man nettopp utredet konsekvensene av sjødeponiet grundig, sier Vaaler og avslutter:
- Vedtaket bygger på at Førdefjorden sannsynligvis er gyteområde for blålange. Opplysningene er derfor ikke nye. Miljødirektoratet, klima- og miljødepartementet og kongen i statsråd har likevel kommet fram til at det kan gis tillatelse i denne saken. Bambuskorall er ikke registrert som en truet art.
