- Vi blir utnyttet

Ingen tariffavtale og minimale rettigheter i renholdsbransjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fylkesskattekontoret avslører at renholdsbransjen hittil i år har unndratt 26 millioner skattekroner - bare i Oslo. Vaskebransjen får ikke vasket vekk kjeltringstempelet.

Dagbladet har snakket med flere renholdere som forteller samme historien; om byråer som opererer med såkalt «trynelønn», ingen tariffavtale og minimalt med rettigheter. Nåde den som blir syk eller har syke barn.

Ikke én av dem tør å stå fram med navn eller bilde. De sier:

-  Jeg trenger denne jobben.

Utnyttet

-  Vi blir utnyttet. Det er så urettferdig. Jeg kjenner folk i de fleste bransjer, men det er ingen som har det sånn som oss!

«Gudrun» har jobbet i over 20 år som renholder. Hun har erfaring fra en lang rekke byråer og kjenner bransjen ut og inn. Hun forteller at hun ikke har nølt med å takke for seg når arbeidsgiver har gått over streken.

-  Forholdene er bedre der jeg er nå enn det forrige byrået jeg jobbet for. Det var totalt useriøst. Vi ble pålagt å jobbe overtid og i helgene, uten ett øre i overtidsbetaling eller helgetillegg.

DÅRLIGE FORHOLD: Men ingen tør stå fram, i frykt for å miste jobben. Foto: Scanpix
DÅRLIGE FORHOLD: Men ingen tør stå fram, i frykt for å miste jobben. Foto: Scanpix Vis mer

- En gang jobbet vi hele natta, nesten 30 timer i strekk, uten ei krone ekstra, sier kvinnen i 40-åra.

Tør ikke prate

-  Selskapet har tariffavtale, men overenskomsten er jo en stor vits. Den blir jo ikke fulgt, forklarer «Gudrun».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund, men har så å si gitt opp kampen for sine og kollegenes rettigheter.

-  Den første måneden på et nytt arbeidssted slåss du, men så gidder du ikke mer. Det skal noe til å ha energi igjen etter en arbeidsdag på 15-16 timer, sier hun, og legger til:

-  Det er dessuten veldig mange med utenlandsk bakgrunn som jobber i renholdsbransjen, og som i alle fall ikke tør si fra. Eller rett og slett ikke kan si fra fordi de ikke snakker godt nok norsk. Ofte vet de heller ikke hvilke rettigheter de har.

Avsløringer om at renholdsbedrifter lønnet utlendinger uten arbeids- og oppholdstillatelse helt ned i 22 kroner i timen, satte i fjor fart i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Servicebedriftenes Landsforening (SBL). Ryddesjauprosjektet «Ren Utvikling» fikk ny giv og skulle garantere lovlige tilstander og skikkelige arbeidsforhold i renholdsbransjen. Men ennå ser det svart ut.

-  En skog av bedrifter har unnlatt å søke om å bli godkjent, medgir administrerende direktør Petter Furulund i SBL til Dagbladet.-  Det verste er at de bedrifter som ønsker å drive ordentlig blir skviset ut av dem som dumper prisene, sier forbundsleder Erna C. Dynge i Norsk Arbeidsmandsforbund.

- Vi blir utnyttet

Petter Furulund i SBL er nådeløs. Han oppfordrer renholdere som føler seg dårlig behandlet til å organisere seg og søke hjelp hos SBLs motpart, Norsk Arbeidsmandsforbund.

Han prøver likevel å skimte et lys i tunnelen. Det vil bli vanskeligere å få tak i arbeidskraft framover. Dermed vil markedet for å underby arbeidstakere bli mindre.

-  Arbeidsgivere med ordnede forhold vil tjene på det.