Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

- Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet

Venstre forventer at regjeringen snur etter kjennelse i EU-domstolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det var nesten så man kunne høre jubelen fra Venstres hus da EU-domstolen i dag erklærte det omstridte datalagrinsdirektivet for ugyldig. 

- EU-dommen må få konsekvenser for norsk politikk. Regjeringen må sørge for at vi ikke innfører det personvernfiendtlige og næringsfiendtlige datalagringsdirektivet i Norge, sier Trine Skei Grande i en pressemelding.

Venstre-lederen varslet samtidig at hun vil fremme forslag i Stortinget om å avvikle alle planer om å implementere direktivet i Norge.

- Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet. Det er dyrt og det legger til rette for informasjon på avveie. De millionene det koster burde vi heller bruke til å styrke personvernet enn å svekke det, sier Grande.

- Jeg forutsetter at de partiene på Stortinget som var for innføringen av Datalagringsdirektivet tar EU-dommen inn over seg og snur i spørsmålet om innføring av DLD i Norge.

Samferdselsminister Ketil-Solvik Olsen (Frp), som har ansvaret for å innføre direktivet i Norge, har ennå ikke besvart Dagbladets henvendelse. Men formann i FpU, Atle Simonsen, sier til Dagbladet:

- Jeg forventer at samferdselsministeren benytter muligheten til å stoppe innføringen og skroter direktivet. Dette er en seiersdag for personvernet. Direktivet ville snudd rettsprinsippet og sagt at alle er skyldige inntil det motsatte er bevist. Det ville heller ikke begrenset kriminalitet. Skrot direktivet, Ketil!

- Høyre og Arbeiderparti garanterte at direktivet ikke skulle være i strid med personvernshensyn. Det er en posisjon som blir umulig å opprettholde. Ballen er på deres banehalvdel, jeg håper de lar personvernet seire og unngår å score selvmål, fortsetter han. 

Lagrer data i seks måneder Stortinget vedtok direktivet våren 2011 til også å gjelde Norge - etter en avtale mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Stortingsvedtaket innebærer at alle norske tele-tilbydere skal lagre informasjon om hvem du har kontakt med på e-post og telefon, hvor du har det, og når du har det.I tillegg skal det registreres når og hvor du kobler deg på nettet, både via mobil og PC. Alt skal lagres i seks måneder.

Sammen med Frp, KrF, Sp og SV stemte Venstre mot innføringen av direktivet. Fem Høyre-representanter gjorde det samme.

- Handler om frihet - «Jeg mener at datalagringsdirektivet egentlig handler om hva vi oppfatter at frihet er. Vi skryter av å være en nasjon hvor individet er fritt og rettssikkerheten godt ivaretatt. Etter min oppfatning er frihet fra overvåking en helt grunnleggende del av frihetsbegrepet.». Sitatet kunne vært fra hvilken som helst Venstre-politiker, men det er det ikke. Det er fra nåværende justisminister Anders Anundsen fra Stortingets debatt om datalagringsdirektivet for tre år siden, sier Grande. 

- Nå har den samme Anundsen alle muligheter til å sikre friheten. Han som for tre år siden sa at «Stortinget vedtok et klart brudd med norske frihetsprinsipper, og kanskje er bruddet også så alvorlig at det rokker ved selve fundamentet i Grunnloven.» har alle muligheter til å sikre at fundamentet i Grunnloven fortsatt består. Jeg forutsetter at Justisministeren står ved sine ord, sier Grande.

I tilleggsforslaget til statsbudsjett fra den nye regjeringen blir innføringen av datalagringsdirektivet (DLD) utsatt i et halvt år, til 1. juli 2015. Det er fjerde gang direktivet utsettes. 

- Aldri for seint å snu Hofstad Helleland (H) er i dag leder av Transport- og kommunikasjonskomitéen i Stortinget, som har det faglige ansvaret for lovgivningen rundt datalagringsdirektivet.

- Det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser EU-domstolens avgjørelse vil få. Nå må vi studere dommen grundig, og så må vi vurdere om vi bør gjøre nødvendige endringer av vårt regelverk. Når det gjelder implementeringen av datalagringsdirektivet i Norge er det for tidlig å si noe om det nå, sier Helleland til Aftenposten.

I Høyres ungdomsparti er man imidlertid mindre tålmodig.

- Regjeringen har vært tydelig på at vi må avvente EU-dommen. Nå er den knusende dommen klar. Regjeringen bør ta konsekvensen av den og skrote DLD, sier Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy.

- Vi har hele veien påpekt at direktivet også var kontroversielt i EU og kunne bli omgjort. Flere DLD-tilhengerne i Høyre har vært opptatt av å bevare et godt forhold til EU. Nå tilsier dette forholdet at vi ikke bør innføre direktivet, fortsetter han.

- Det er aldri for sent å snu. Dommen slår fast at det er umulig å lagre alle teledata til alle innbyggere av kriminalitetshensyn og samtidig ivareta retten til privatliv. Datalagringsdirektivet strider mot Høyres grunnverdier, det er verken liberalt eller konservativt å innføre et slikt direktiv.