Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vi bruker 41 prosent av lønna på renter

I fjor brukte enslige førstegangsetablerere 41 prosent av sin disponible inntekt på renteutgifter. Det er mer enn en fordobling siden 1997. I dag kan sentralbanken senke beløpet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokka 14 blir det klart om vi får et nytt rentekutt fra Norges Bank. 13. desember senket sentralbanksjef Svein Gjedrem renta med 0,5 prosentpoeng og signaliserte ytterligere kutt. 12 av 14 økonomer tror det kommer et nytt rentekutt enten nå eller på neste møte i februar, ifølge nyhetsbyrået TDN Finans. Men økonomene er uenige om det blir 0,25 eller 0,5 prosentpoeng.

Kostbare lån

Norge har for tida det høyeste rentenivået av vestlige land. Samtidig har boligprisene skutt i været de siste åra. Prisen for brukte borettslagsboliger steg 13 prosent i fjor. Enslige som kjøpte sin første bolig i fjor, må bruke 41 prosent av sin disponible inntekt på renteutgifter. Det viser en beregning som ECON Senter for økonomisk analyse har gjort for Norges Eiendomsmeglerforbund. Renteutgiftene for unge par og etablerte par er henholdsvis 20 og 12 prosent. I tillegg kommer avdrag og utgifter som husleie og strøm.

- Stadig flere mangler en sterk nok økonomisk buffer. Det skaper økt sårbarhet ved endringer som sykdom, lønnsnedgang eller uforutsatte utgifter, sier forskningsleder Elling Borgeraas hos SIFO.

- Det fører og til et tap av personlig frihet. Man hyller den individuelle frihet, men enslige som bruker over 40 prosent av inntekten til renteutgifter, har ikke samme mulighet til å realisere seg selv.

Liten drahjelp

Renteutgiftene som andel av inntekt har doblet seg siden 1997 og er de høyeste på 13 år. Man får heller ingen særlig drahjelp av inflasjonen. Siden låneavdragene er faste, mens priser og lønninger stiger, blir lånet lettere å leve med når inflasjonen er høy. Det merket alle som hadde lån først på 80-tallet. Da fikk man negativ realrente (rente minus inflasjon). I tillegg var rentefradraget på skatten langt høyere enn 28 prosent.

I dag er realrenta for boliglån rundt 6,60 prosent. Med unntak av høsten 1998 er dette den høyeste realrenta på over åtte år.

Hele Norges coronakart