KOSTBAR FUGL:  Hubroen regnes som en svært truet fugleart, og den norske stat har flere ganger betalt store summer for å beskytte fuglen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX. Foto: Arild Espelien
KOSTBAR FUGL: Hubroen regnes som en svært truet fugleart, og den norske stat har flere ganger betalt store summer for å beskytte fuglen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX. Foto: Arild EspelienVis mer

Vi bruker millioner på å redde hjort, fisk, fugl og frosk

Samfunnet må betale dyrt for naturmangfoldet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Volda kan et nytt veiprosjekt gjøre en hjorteovergang til 20 millioner ubrukelig, hvis de ikke bygger enda en dyr overgang.

- Kommer det en ny vei, som jeg frykter, må det også komme en ny overgang. Hvis ikke vil flere millioner kroner være bortkastet, siden hjorten da får en ny trafikkert vei å krysse, sier Roger Nedreklepp, skogbrukssjef i Volda kommune.

Fort hjort I 2008 ble det bygd en viltovergang over E39 i Volda til 20 millioner kroner, for å hindre alvorlige ulykker mellom bil og hjort.

- På det aller meste har vårt videoutstyr fanget inn mellom 70 og 80 hjort på ett døgn. Det er mye, sier Nedreklepp.

Nå vil en ny planlagt vei i området blokkere hjortetråkket og kreve enda en overgang. Den nye veien vil enten gjøre den gamle viltovergangen ubrukelig, eller så må det bygges en ny overgang til minst 20 millioner.

Naturmangfold koster penger. Hvert år bruker bruker den norske staten millioner på å redde dyre- og planteliv, og hjortekonflikten i Volda er ikke det eneste eksemplet på at det kan bli dyrt.

Norges dyreste fugl Den norske staten har flere ganger måttet åpne lommeboka for å beskytte den truede fuglearten hubroen. Et eksempler er når Miljødepartementet i 2011 bevilget 30 millioner kroner for å sikre en kraftledning mellom Ørskog og Fardal.

Den nye kraftledningen måtte til for å løse kraftkrisen i Midt-Norge, skriver VG, men den nye ledningen kunne blir en dødsfelle for hubroen. Den sjeldne fuglen sitter ofte på kraftledninger når den jakter, og kommer den borti flere ledninger på en gang når den slår ut vingene, drepes den ved kortslutning.

I tillegg måtte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i 2010 legge fylkesvei 714 i en høybro for å ta hensyn til et hekkende hubropar.

Å bygge bro for å beskytte hubroparet gjorde veien 110 millioner kroner dyrere. Kleppa sa til VG at hun skjønte at folk reagerte, men at naturmangfold har sin pris.

Frosketunnel Frosken har også fått staten til å åpne lommeboken. Under vegprosjektet Solasplitten i Stavanger har det blitt bygd en 25 meter lang frosketunnel til 70 000 kroner, skriver Aftenbladet.

- Jeg synes vi bruker for mye penger på å ivareta små interesser. Tunnelen koster ikke mer enn 70 000 kroner, men det er 70 000 skattekroner. Nå skal vi starte et veiprosjekt like i nærheten hvor vi skal bruke ti millioner på å flytte havgress. Jeg synes det er for dyrt, sier ordfører i Sola kommune, Ole Ueland (H).

Sjelden plante Planten Dragehode har også skapt hodebry for utbyggere. I februar kunne Romerikes Blad melde at funnet av den sjeldne planen trolig fører til byggestopp flere steder i Jevnaker kommune i Oppland.

Småfisk velter plattform Småfisken tobis kan sette en stopper for Statoils boreplaner på Stjerne-feltet i Nordsjøen rundt årsskiftet, og til sammen koste selskapet 160 millioner kroner.

VILTOVERGANG: Denne viltovergangen til 20 millioner kroner kan bli ubrukelig hvis det ikke bygges enda en overgang, sier skogbrukssjef Roger Nedreklepp i Volda kommune. Den nye overgangen vil koste minst like mye.
VILTOVERGANG: Denne viltovergangen til 20 millioner kroner kan bli ubrukelig hvis det ikke bygges enda en overgang, sier skogbrukssjef Roger Nedreklepp i Volda kommune. Den nye overgangen vil koste minst like mye. Vis mer

I måneden tobis gyter må Statoil kanskje stoppe boringen, og det vil koste selskapet fem millioner kroner dagen.

God intensjon, dårlig resultat I tillegg er det ikke alltid tiltak for å beskytte dyrelivet fungerer som de skal. Christer Moe Rolandsen, Fagsjef i Norsk institutt for naturforskning, mener vi vet for lite om hvordan vi skal sikre hjortedyr mot trafikken.

- Vi vet lite om hva som fungerer, og gjør derfor kostbare tiltak som ikke fungerer som de skal, sier han.

Roaldsen påpeker at intensjonen om å beskytte dyrene ofte er god, men at resultatet ofte blir dårlig.

 - Hovedproblemet i dag er at det ikke er gjort undersøkelser om hva som fungerer og ikke fungerer. Vi vet ikke når det fungerer med viltgjerder eller når vi bør rydde skog, sier Rolandsen.

Ingen oversikt Miljøverndepartementet vet ikke hvor mye penger samfunnet bruker på å bevare Norges naturmangfold. Det finnes ingen oversikt over pengebruken.

«Vi vet at det er gjort beregninger for en del områder i en rekke andre land. Her har en sett på samfunnets nytte av å ta vare på natur, og en kommer da opp i store summer spart for samfunnet», skriver Miljøverndepartementet i en e-post til Dagbladet.

Fremskrittspartiet er kritiske til å bruke penger på å bevare naturmangfoldet.

- Det er på tide at vi setter foten ned. Det er folk som ikke får de medisinene de trenger fordi det er for dyrt, men når det kommer til frosker og havgress har vi ingen grenser for hvor mye penger vi kan bruke, sier Per-Willy Amundsen (Frp).

Derfor ønsker de å stramme opp regelbruken.

- En annen ting er hvor mange utbygginger som blir stoppet eller skrinlagt fordi de finner en eller annen sjelden salamander, sier Amundsen.

- Dyrere å la være Direktoratet for naturforvaltning (DN) sier det er viktig å bevare naturmangfoldet for de kommende generasjonene, da vi ikke vet konsekvensene av at fuglearter som hubroen forsvinner.

LITEN KJEMPE: Fisken Tobis er bitteliten, men kan nå velte et stort boreprosjekt for giganten Statoil. Foto: Svend Tougaard/NTBSCANPIX
LITEN KJEMPE: Fisken Tobis er bitteliten, men kan nå velte et stort boreprosjekt for giganten Statoil. Foto: Svend Tougaard/NTBSCANPIX Vis mer

- Vi må heller spørre oss om det koster for mye å la være å verne truede arter, sier Jon Barikmo, seksjonssjef for naturmangfold i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Regjeringen skal nå forsøke å finne verdien av økosystemer og økosystemtjenester, og har opprettet et utvalg som skal legge frem et resultat i august 2013.

FROSKETUNNEL: Frosketunnelen som opprinnelig er bygd for en kanal som krysser veien, har en 60 centimeter bred hylle hvor frosken kan gå. Hylla kostet 70 000 kroner. Foto: Statens Vegvesen
FROSKETUNNEL: Frosketunnelen som opprinnelig er bygd for en kanal som krysser veien, har en 60 centimeter bred hylle hvor frosken kan gå. Hylla kostet 70 000 kroner. Foto: Statens Vegvesen Vis mer