ANKESAK: Tirsdag 28. august begynner ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting lagmannsrett. Jensen var en av Norges mest anerkjente politimenn, men endte med å bli dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikasmugling i en av norgeshistoriens mest omtale rettssaker. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

- Vi brukte enhver situasjon for å verve kilder

Jensen forteller retten nå om vervingen av kilder og informanter, og sier de studerte arrestlistene hver morgen.
- Vi kalte det arrestvervinger, sier han.

- Jeg vil fortelle min historie, sa Eirik Jensen til Dagbladet i dag morges, før han startet sin frie forklaring for Borgarting lagmannsrett.

Det er han nå godt i gang med. Han har allerede fortalt retten om oppveksten og ungdomstida på Nesodden, om sin første jobb som avisselger, om kjærester, ekteskap og samboerskap, om tida i forsvaret, politiutdannelsen og den første tida i karrieren som betjent.

Følg saken direkte her.

Han forteller i dag retten også om informantvervingen.

Forklaringen hans om denne delen av arbeidet er så langt langt mer detaljert enn den han ga i sin frie forklaring i tingretten.

- BIIP-BIIP: – Det var et tidspunkt her da det glapp ut et navn, og både Spesialenheten og Cappelen spratt opp og Jensen bare sa "ok, biip-biip", sier Dagbladets kommentator Martine Aurdal i vår direktesending. Reporter: Trym Mogen. Kommentator: Martine Aurdal. Video: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer Vis mer

Verve kilder

I 1985 begynte Jensen i den såkalte URO-patruljen i Oslo-politiet.

- Man kunne ikke søke, man ble håndplukket til enheten – enten fordi du var i god fysisk form, hadde rufsete utseende, stor arbeidsevne eller kreative evner, sier Jensen, som beskriver arbeidet som både spennende og altoppslukende.

- På grunn av uforutsigbarheten ble vi fryktet, sier han.

Det var først i 1989-1990 at fokuset på informanter startet for alvor i enheten, ifølge Jensen, som forteller at han da hadde Truls Fyhn som sjef som politiinspektør på narkotikaseksjonen.

- Han var en framtidsrettet sjef. Han mente at vi skulle begynne å fokusere på de tyngste kriminelle. At vi som drev med gateomsetning skulle begynne å se oppover i det kriminelle hierarkiet, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi fikk i bestilling at vi skulle ta kontakt med folk som satt i fengsel og folk som var ute i fri dressur. Disse skulle verves som kilder og informanter, sier Jensen.

Hierarki

På den tida var ikke grensa mellom kilde og informant definert, ifølge Jensen.

- Vi hadde stor fokus på narkotikakilder. Hvis vi kom over andre ting, skulle vi også distribuere det i vårt system. Vi skulle få et innblikk i modus, tanker og kriminelle kodekser. Fyhn hadde et begrep om det: De verste er ofte de beste. Hvis vi dveler litt ved det, så kan vi si at Fyhn mente de mest kriminelle hadde best informasjon. Det er naturlig, de som er i et hierarki har best informasjon, sier han.

Han sier at de måtte leve med at disse informantene har et kriminelt liv, for å få ut informasjon.

- Politiet må ta stilling til: Er det akseptabelt eller er det ikke akseptabelt. Man kommer i en dilemmapreget situasjon. Hovedsignalet var at den samfunnsmessige gevinsten (ved å ha slike informanter) var den største, sier Jensen som mener Fyhn var tøffest til å gå i bresjen for dette.

«Arrestvervinger»

Fyhn opprettet en liten gruppe som het Omega, hvor Jensen og tre andre kolleger var med. Blant disse Torstein Holand, som skulle følge Jensens karriere videre, og som senere skal vitne i rettssaken.

- Blant kriminelle er det mange kodekser. Blant annet hevd og at man er ute etter å slå ut andre kriminelle. Det var ting man snakket om, men det var ikke grunner til at man ekskluderte de (som kilder). Det var en ny utfordring for oss å rette blikket innover og oppover, sier Jensen, som presiserer at alt måtte tåle saksbehandling i retten og at det ikke ble akseptert lovbrudd.

- Vi brukte enhver situasjon for å verve kilder. Vi studerte arrestlistene hver morgen, vi kalte det arrestvervinger. På denne tiden var notoriteten så som så. Kilder ble møtt alene. Det var en konkurranse mellom makkerparene om å få informasjon. Sånn var det bare. Og ledelsen var godt kjent med praksisen.

- Utradisjonelle metoder

Jensen kaller metodene de brukte mot de tyngste kriminelle på begynnelsen av 90-tallet for utradisjonelle. Ifølge han hadde politiet lite mulighet til å stimulere kriminelle til å samarbeide.

- Der startet praksisen med strafferabatt i sin enkleste form. Vi kunne vitne for de som ga informasjon til oss i lukket rett, sier Jensen.

Jensen brøt informantinstruksen i sin kontakt med Gjermund Cappelen, ved at han møtte ham alene og at han ikke dokumenterte møtene. Han forklarer i dag hvorfor han var opplært slik.

FØRSTE DAG: - Man blir preget av stunden, sier Eirik Jensen på vei inn i rettssalen før ankesakens første dag. Reporter: Sindre Meldalen / Video: Nina Hansen Vis mer

Ingen mobiltelefoner

Han forteller at da han startet karrieren hadde politiet verken mobiltelefoner eller datamaskiner. Rapporter ble skrevet på skrivemaskiner, sier han.

- Vi hadde ingen informantinstruks. Det ble en bestilling at vi skulle utfordre lovverket selv på dette tidspunktet i mitt politiliv. Det er slik at du kan skrive så mye regler og instrukser du vil, men de må forankres i virkeligheten og la seg praktisere i alle forhold, sier Jensen.