SNAKKER UT OM SOS RASISME: Bård Frantzen er ansatt og tillitsvalgt i SOS Rasisme. Nå forlater han organisasjonen, samtidig som han varsler om organisert juks og kriminelle metoder. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
SNAKKER UT OM SOS RASISME: Bård Frantzen er ansatt og tillitsvalgt i SOS Rasisme. Nå forlater han organisasjonen, samtidig som han varsler om organisert juks og kriminelle metoder. Foto: Jacques Hvistendahl/DagbladetVis mer

- Vi brukte svarte lønninger og AUF-metoden

Slik fikk SOS Rasisme penger til å vokse på trær, ifølge sentral tillitsvalgt og ansatt. Kodenavn: «Operasjon tyngdepunkt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bård Eskild Frantzen (33) var inntil nylig blant de mektigste i den indre sirkel i SOS Rasisme, og delaktig i norgeshistoriens største medlemsjuks.

I en reportasje i Dagbladet i dag fortalte han hvordan SOS Rasisme har gått fram for å skjule sporene sine.

Nye avsløringer Som mangeårig ansatt og tillitsvalgt har han jobbet tett med mange medlemmer i SOS Rasisme. En av hovedoppgavene har vært verving av nye medlemmer til organisasjonen.

Nå forteller Frantzen om en rekke måter medlemsjukset har vært organisert på.

Blant annet hevder den mangeårige organisasjonssekretæren i SOS Rasisme at statens penger i flere år ble brukt til å «kjøpe» seg nye millioner kroner i offentlig støtte.

Han mener dagens regelverk for frivillige organisasjoner har en rekke hull som kan utnyttes for å skjule juks.

- SOS Rasisme betalte kontingentene - Det har vært systematisk juksing med medlemslistene i SOS Rasisme i mange år. Vi brukte flere metoder. En av dem var den samme metoden som AUF brukte på 90-tallet, og seinere ble dømt for, sier Frantzen.

- Hva går den ut på?

- På oppdrag fra ledelsen har sentrale og lokale aktivister gjennom årene betalt inn kontingentene for tusenvis av folk. Pengene ble hentet fra lokallagenes kontoer, sier Frantzen.

- GROVERE ENN VI FRYKTET: Fungerende generalsekretær Martin Vonstad Østerdal i LNU reagerer sterkt på opplysningene om svart betaling og misbruk av pengestøtten til SOS Rasisme. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer

Det statlige regelverket krever at organisasjoner som SOS Rasisme og andre frivillige organisasjoner mottar statlig støtte for å ha personer som medlemmer, må betale kontingenten selv.

Fire tillitsvalgte i Arbeiderpartiets ungdomsparti, AUF, ble på 1990-tallet dømt for medlemsjuks. En av metodene som ble avslørt var «forhåndsbetaling» av kontingenten for medlemmer. Det vil si at man brukte organisasjonens penger på å betale kontingenter, for å sikre seg den offentlige pengestøtten man fikk for dem.

AUF-saken førte til at slik støtte ble avskaffet for ungdomspartiene, men i de frivillige organisasjonene lever den støtteordningen videre.

Ifølge Frantzen ble fristelsen til å pumpe opp medlemstallene utover 2000-tallet for stor.
 
Metoden Ifølge Frantzen er oppskriften SOS Rasisme benyttet laget for å unngå oppmerksomhet fra offentlige kontrollinstanser og støttegivere:

• Offentlig støtte til å drive antirasistisk arbeid betales ut til lokallag, via sentralleddet, i SOS Rasisme. Lokallagene er ikke regnskapspliktige.

• Deretter betales deler av beløpet inn til sentralleddet som «kontingent» for nye medlemmer.

• De nye medlemmene det nå er betalt kontingent for gir grunnlag for ny offentlig støtte.

• En stor andel av pengene har også gått til svarte lønninger til ververe, ifølge flere kilder.

• Ifølge Frantzen og andre kilder i organisasjonen ble støtten man fikk for de «nye» medlemmene høyere enn utgiften SOS Rasisme hadde til kontingentene som ble betalt inn.

STADIG NYE REKORDER: Den gule kurven viser innrapporterte medlemstall fra SOS Rasisme til statlige støttemyndigheter de siste årene. Den røde og grønne kurven viser (utelukkende til sammenlikning) medlemstall for henholdsvis AUF og Natur og Ungdom. Grafikk: Nyhetsgrafikk Vis mer

På denne måten skal SOS Rasisme ifølge Frantzen ha skaffet seg millioninntekter fra statlige støtteordninger.

SOS Rasisme har avstått fra å kommentere saken (se faktaboks).

Alle spor stopper Pengene som Frantzen mener ble brukt til å betale kontingenter og svarte lønninger var egentlig bevilget til antirasistisk arbeid i lokalsamfunn Norge rundt.

Når de blir overført til SOS Rasismes lokallag stopper ofte alle spor når pressen og statlige granskere har lett og stillt spørsmål.

- Myndighetene og støttegivere krever normalt ikke at lokallagene skal lage eller framvise regnskap. Dermed kan pengene som er overført fra sentralledet til lokallag brukes som man vil. Jukset var ikke lett å spore, veldig enkelt og lønnsomt på sikt, sier Frantzen.

Falske signaturer Ifølge Frantzen er det også bedrevet utstrakt forfalsking av dokumenter for å kunne «bevise» innmeldinger i organisasjonen.

- Ved flere anledninger har jeg og andre tillitsvalgte også signert med falske underskrifter på innmeldingsskjemaer. Slik har vi fabrikkert dokumenter for å bevise at folk var medlem, selv om det ikke var slik, sier Frantzen.

- Hvor fikk dere navnene fra?

- De ble hentet inn fra mange steder. For eksempel områder som studentblokkene utenfor Haugesund. Der er det stort gjennomtrekk av folk. Derfor blir det jo vanskelig å etterprøve for granskere. Identiteten til asylsøkere har også blitt brukt, sier Frantzen.

STØTTEREKORD: SOS Rasismes enorme medlemstall utløste store støttebeløp fra myndighetene. I 2008 mottok de over åtte millioner i statlige midler fra to støttegivere (over). Nå forteller en ansatt og tillitsvalgt historien om hvordan tallene er basert på juks. Grafikk: Nyhetsgrafikk Vis mer

Mange personer har de siste årene kontaktet Dagbladet og klaget over at de mottar henvendelser fra SOS Rasisme, uten selv å ha meldt seg inn i organisasjonen.

Ifølge ham ble jobben gjort på SOS Rasismes kontorer.

- Vanskelig å spore Innbetalinger av kontingenter for medlemmer skal ha vært en viktig måte å sikre høye medlemstall på og ble organisert flere steder.

- Det er verveledere lokalt som har hatt mye av ansvaret for å betale inn beløpene til SOS Rasismes kontingentkonto. Ikke alle har deltatt i dette opplegget, men mange. Jeg har selv vært verveleder flere ganger og kjenner systemet godt, sier Frantzen.

Han mener systemet var nødvendig for å holde medlemstallene høye.

- Det er lettere å verve nye medlemmer på gata, om man ikke ber om kontingent fra dem. Hvordan tror folk at det ellers er mulig å få over 47 000 medlemmer i et lite land som Norge, spør Frantzen retorisk.

SOS Rasisme har rapportert inn mellom 40 000 og 50 000 medlemmer til støttegivere over flere år på 2000-tallet.
 
«Operasjon tyngdepunkt» Siste halvdel av 2000-tallet mottok SOS Rasisme rekordstore støttebeløp årlig. I 2007 og 2008 mottok organisasjonen over åtte statlige millioner fra Barne- og likestillingsdepartementet og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). I tillegg ble det gitt millionbeløp fra Oslo kommune, direktorater og andre nasjonale og lokale givere.

Enorme medlemstall ga et høyt frafall hvert år. For å verve stadig nye medlemmer betalte SOS Rasisme aktivister for å drive lønnet, profesjonell verving flere somre på rad.

For å finansiere både lønn til ververe og innbetalingene til kontingentkontoen konstruerte SOS Rasisme en plan kalt «Operasjon Tyngdepunkt».

Dokumenter Dagbladet har viser hvordan daglig leder og økonomiansvarlige i organisasjonen overførte 902 663 kroner til 19 utvalgte lokallag i 2008. Flertallet av styrelederne i lagene var tilknyttet kommunistpartiet Tjen Folket, som kuppet SOS Rasisme på 90-tallet.

Fire av lokallagene fikk mer enn 100 000 kroner i støtte gjennom «Operasjon tyngdepunkt», deriblant Bård Frantzens eget lokallag, Arbeiderlaget av SOS Rasisme i Oslo.

9000 i dagslønn På sine nettsider omtaler SOS Rasisme «Operasjon tyngdepunkt» som «en ordning der lokallag kan søke om prosjektmidler for å verve flere medlemmer.» Videre hevdes det at bare «små summer» gikk til lønning av ververne.

Det stemmer ikke, ifølge flere tidligere ververe Dagbladet har snakket med. Pengene fra «Operasjon tyngdepunkt» ble brukt til store lønninger for en relativt liten gruppe ververe som reiste landet rundt på festivaler og skoler.

- I 2009 var vervelønna 90 kroner for et medlem. Jeg vervet flere ganger 100 medlemmer på en dag. Det var ikke særlig vanskelig, og dermed tjente jeg 9000 kroner disse dagene, sier en mann i 20-årene til Dagbladet.

Han var lokallagsleder, aktivist og verver for SOS Rasisme i flere år.

- Lønna ble betalt ut av lokallaget. Da slapp ledelsen arbeidsgiveravgift og vi kunne velge om vi ville skatte av inntektene, sier han videre.

Svarte lønninger Mannen ønsker ikke å siteres med navn, fordi han er redd for å knyttes til ulovligheter i SOS Rasisme. I dag synes han det er vanskelig å forsvare at han og andre tok i mot penger som egentlig skulle gå til lokalt antirasistisk arbeid blant ungdom.

- Så lenge vi fikk pengene i hånda sa ledelsen i SOS Rasisme også at det var frivillig å oppgi inntektene til skattemyndighetene. Meg bekjent ble det aldri betalt arbeidsgiveravgift, sier han.

Dagbladet har tidligere avslørt hvordan SOS Rasisme har latt være å betale arbeidsgiveravgift for 29 ansatte.

De er begge klare på at lønninger til ververe, i hovedsak uten skattemyndighetenes kjennskap, utgjorde en stor andel av «Operasjon tyngdepunkt» i 2007, 2008 og 2009.

- I 2009 vil jeg anslå at over en halv million av «Operasjon tyngdepunkts» totale budsjett på en million kroner gikk til ververne. I hovedsak tok folk det i mot svart og rett i hånda, sier Frantzen.

Dette er penger som opprinnelig stammet fra LNUs frifondordning, som skulle finansiere lokal aktivitet for ungdom.

- Grovere enn fryktet Ifølge mannen i 20-årene hevdet daglig leder Kjell Gunnar Larsen i SOS Rasisme at organisasjonen fikk så mye i offentlige støtte for nye medlemmer at «Operasjon tyngdepunkt» lønte seg. 

- Vi var mange som tok i mot pengene kontant og la dem rett i lomma, sier Frantzen i dag.

Støttegiveren som bevilget ni millioner kroner til lokal aktivitet i SOS Rasisme i 2007 og 2008 reagerer med vantro og skuffelse.

- Vi visste allerede at måten midler er blitt brukt på i «Operasjon tyngdepunkt» er i strid med vårt regelverk. Det har vi også tingrettens medhold i. Dersom den nye informasjonen stemmer er dette dessverre enda grovere enn vi hadde fryktet. Vi har aldri sett noe lignende i noen norsk organisasjon, sier fungerende generalsekretær Martin Vonstad Østerdal til Dagbladet.

- Lett å skjule Også Frantzen husker hvordan det fløt med penger til dyktige ververe.

- Så lenge staten ikke krever regnskap fra lokallagene de gir støtte til, så er opplegget både enkelt og lett å skjule, sier Frantzen.

Han mener ulovligheter ikke lar seg avdekke i sin fulle bredde uten at politiet etterforsker saken grundig.
 
Frantzen mener at svart lønn og en rekke andre lovbrudd han forteller om, forklarer hvorfor media og statlige granskere har fått vite lite om interne forhold når de har spurt tidligere og nåværende medlemmer.

- En mur av taushet De har ifølge Frantzen selv mottatt svarte penger og er slik sett medskyldige.

- Navnene deres figurerer fremdeles i de interne listene over ververe for de aktuelle årene, som ligger på SOS Rasismes kontorer. Det kan enkelt hentes fram igjen, sier Frantzen.

I ungdomsorganisasjoner har offentligheten normalt innsyn og tillitsvalgte snakker ofte fritt med pressen. Flere kilder i SOS Rasisme har de siste årene fortalt Dagbladet om en fryktkultur, som gjør at folk ikke tør si fra om medlemsjuks eller opponere mot ledelsen.

- Vi er mange som har bidratt til jukset opp gjennom årene. Blant annet har vi forfalsket underskrifter på verveskjemaer og tatt imot svart betaling for jobb. Da granskere og pressen stilte spørsmål, bidro vi selvfølgelig til en mur av taushet. Folk ble alltid fortalt hva de skulle svare, sier Frantzen.

Les mer:

• SOS Rasisme

- DRITTPAKKE: Daglig leder Kjell Gunnar Larsen (55) mener Frantzens forklaring av medlemsjukset SOS Rasisme er dømt for er en drittpakke. Her forklarer han seg i Haugaland tingrett. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

• Nå står han fram

TAUSE: Hverken nestleder Kenneth Fuglemsmo (t.v.) eller organisasjonssekretær Henrik Ormåsen ønsker å kommentere saken. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet Vis mer
AUF-SAKEN: Nåværende statsminister, men den gang tidligere statsråd og tidligere leder av AUF, Jens Stoltenberg vitnet i i AUF-rettsaken i Oslo Tinghus på 90-tallet. Tiltalte Anders Hornslien, som passerer bak ryggen til Stoltenberg, ble dømt i saken. Frantzen hevder samme metoden for medlemsjuks er brukt igjen. Scan-Foto: Tor Richardsen. Vis mer