Vi dømmes av eliten

I hver eneste jury sitter det minst to jurymedlemmer som mener juryordningen har svakheter som kan være en trussel mot rettssikkerheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utvalget av norske jurymedlemmer har så mange og store skjevheter at selv halvparten av norske jurymedlemmer mener at norske juryer ikke er tiltaltes likemenn.

Prinsippet om at tiltalte i norske rettssaler skal «dømmes av likemenn» har ligget til grunn for norsk rettspleie siden innføringen av straffeprosessloven i 1887. Selv om mange regner «likemanns-prinsippet» som foreldet, er lekdommerinstituttet tuftet på et krav om at lekdommerne skal utgjøre et bredt, representativt utvalg av Norges befolkning.

«Utvalgene (av jurymedlemmer) bør være sammensatt slik at de representerer alle samfunnslag og forskjellige aldersgrupper» står det å lese i Justisdepartementets rundskriv G-50/99. Dokumentet legger retningslinjer for hvordan lekdommere skal velges ut.

Tidenes største

Dagbladet har i tre måneder jobbet med å kartlegge hvordan rekrutteringen av lekdommere foregår - hvem dommerne er, og hva de gjør.

Vi har hentet inn opplysninger om over 16000 lekdommere, kartlagt jurymedlemmene i over 300 saker i 2000 og 2001 og gjennomført tidenes største og mest omfattende undersøkelse om juryordningen. Av et utvalgt på 1262 personer har 837 svart på 77 spørsmål fra MMI.

Målet er å kunne svare på om de politisk valgte lekdommerne gir et best mulig speilbilde av befolkningen og dermed folkets rådende rettsoppfatning?

Undersøkelsenes konklusjoner peker mot at de ikke gjør det:

Skjevheter

  • Lagmannsretten domineres av jurymedlemmer med høy alder.
  • Lekdommerne er forholdsvis mye rikere enn landsgjennomsnittet.
  • De har høyere utdanning enn landsgjennomsnittet.
  • Yrkesmessig er lærere, konsulenter og pensjonister overrepresentert blant lekdommerne. Andre yrkesgrupper er underrepresentert.
  • Jurymedlemmene har oftere lederstillinger enn landsgjennomsnittet.
  • De er i langt større grad enn resten av folket partimedlemmer, og er mer politisk radikale og idealistiske enn landsgjennomsnittet.
  • Mens stadig flere tiltalte i norske rettssaler er utlendinger eller nordmenn med utenlandsk bakgrunn, er de norske juryene utelukkende for nordmenn.

I sum reiser disse skjevhetene spørsmål om legitimiteten til lekdommerordningen. Dagbladets undersøkelser peker i retning av at det å dømme andre gjøres av elitene i det norske folket.

ANGRIPES FRA ALLE KANTER: Uten folkets brede medvirkning - og tillit - vil domstolene over tid tape sin legitimitet. Hvis rettsapparatet bare blir en arena for den juridiske eliten, vil det i sin ytterste konsekvens svekke vårt demokrati.