Vi elsket Amerika

Halve Norge stiller seg nå negativ til utenrikspolitikken fra Washington, mot bare drøy 20 prosent rett etter 11. september.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette går fram av en større, internasjonal spørreundersøkelse, der Norsk Gallup har stått for den norske delen.

Nå mener 49,9 prosent av de spurte i Norge at USAs utenrikspolitikk er negativ for Norge, går det fram av undersøkelsen.

Under halvparten så mange mener Washingtons utenrikspolitikk tjener Norge, nemlig 24,3 prosent.

Store endringer

Dette viser dramatiske endringer i norske holdninger i løpet av et år. Etter terroristangrepene 11. september i fjor mente 37,7 prosent av de norske velgerne at USAs utenrikspolitikk hadde positive følger for Norge. 20,3 prosent mente effekten på Norge var negativ, ifølge en tilsvarende undersøkelse fra september i fjor.

Mens svarene i fjor viste litt under 2 mot 1 til USAs fordel, er forholdet nå både snudd på hodet og forsterket.

De negative holdningene til USA er mer enn doblet på et år. Og nå er det litt over dobbelt så mange som mener USAs utenrikspolitikk skader Norge, som de som mener den tjener Norge.

Egenmektig USA

Det er nærliggende å tro at terroristangrepene 11. september i fjor skapte medfølelse med USA i tida like etterpå, og at dette ga seg utslag i mer positive holdninger til landets utenrikspolitikk. Det foreligger ikke målinger for de samme holdningene fra før 11. september 2001.

Et år etterpå, med vedvarende krig i Afghanistan, dramatisk forverrede forhold mellom palestinerne og Israel og trusler fra USA om å angripe Irak, har de norske holdningene endret seg sterkt. Samtidig er Norge trukket aktivt inn i krigen i Afghanistan. Europa og USA har kommet på kant i sak etter sak, som Kyoto-avtalen om klimagasser og seinere Den internasjonale straffedomstolen.

USA har mer og mer handlet på egen hånd, uten å spørre andre til råds.

Tar stilling

Et iøynefallende trekk ved de to undersøkelsene er at langt flere norske velgere nå tar stilling til hva USA fortar seg. Andelen som svarer «vet ikke» eller ikke svarer, har sunket til ca. en tredjedel fra i fjor til i år, fra 29,7 til 11,7 prosent. Langt flere føler seg altså i stand til å ta et standpunkt.

Med i denne undersøkelsen er et utvalg på om lag 500 mennesker. Feilmarginen ligger på 4,5 prosent til 1 prosent, og den er størst der svarene fordeler seg i like store grupper.

De unge

Det er ingen målbare forskjeller i holdning mellom landsdelene. Skepsisen til USA øker svakt med høyere utdanning. Samtidig øker støtten til USA svakt med økt inntekt. Stemningsskiftet fra positiv til negativt syn på USAs utenrikspolitikk er mest dramatisk blant de yngste mellom 15 og 29 år, der holdningene i 2001 var 34,7 mot 18,2 prosent til USAs fordel.

I løpet av et år har dette endret seg kraftig til 63,8 negative mot 16,7 prosent positive svar, det er nesten 4 mot 1 blant de unge. Og samtidig har andelen unge som ikke tar stilling sunket fra 35 til 9 prosent.

TRUER MED KRIG: President George W. Bush, har provosert det norske folk med sine krigsutspill.