- Vi er blitt skikkelige unge menn

BERGEN (Dagbladet): Eirik Kjøre Ødegård (20) og «Per» (23) har det til felles at de ble kalt «lesbegutt» i ungdomstida. Begge vokste opp med lesbiske mødre og deres samboere. - Og tenk - vi er blitt skikkelige unge menn likevel, sier de to.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå jobber de for at homofile skal få adgang til å adoptere barn. - I motsetning til de fleste skråsikre i denne saken, vet vi hva vi snakker om, sier de.

- Vi visste ikke om hverandres historier før inntil nylig, ler Eirik Kjøre Ødegård og «Per», som begge har vært medlem av Bergen AUF i flere år. Derfor var det neppe en tilfeldighet at det var nettopp Hordaland Arbeiderparti som skulle bli først ut med å vedta at også homofile skulle få adgang til å adoptere barn.

Tøft

Deres historier er et stykke på vei den tradisjonelle skilsmissehistorien.

- Min mor fant seg en venninne da jeg var ni år. Fra jeg var ni til jeg var sytten bodde jeg sammen med min mor og hennes samboer på et lite sted i Bergen. Om det var tøft? Selvfølgelig var det det. Jeg ble mobbet på skolen, sier «Per».

- Men du visste at din mor var lesbisk?
- Å, ja. Min mor var helt åpen på det. Men jeg var ikke klar for å snakke om det da. Men det verste var ikke de andre ungene. Det var de voksnes holdninger til min mor og hennes venninne. Et eksempel var da min mor ble kalt inn til en lærer fordi jeg var ganske rampete av meg. «Jeg vet om din lille hemmelighet og kan godt ta meg av ham,» sa han til min mor. De ordene glemmer jeg aldri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke homo selv


- Det som provoserer meg mest er at andre forteller at barn som vokser opp med lesbiske foreldre «blir slik selv». Jeg har alltid forelsket meg i jenter, for meg er det helt fjernt at det å vokse opp med to kvinner skulle gjøre det nødvendig for meg å bo med en mann når jeg ble voksen, sier «Per».

Både «Per» og Eirik mener størrelsen på stedet har vært viktig for dem. Det er lettere å bo i en stor by når man lever i utradisjonelle familieformer. De mener også det var avgjørende at familien rundt backet dem og deres mødre opp.

- Selv min sterkt religiøse bestemor tok dette svært fint. Det har betydd mye for meg. Det sier litt om hvor mye holdningene hos omgivelsene rundt betyr, forteller «Per», som ikke vil bruke sitt ordentlige navn.

Både «Per» og Eirik fikk et nært forhold også til familien til morens samboer.

Etter at de to er blitt voksne har de tenkt nærmere på hva som ville skjedd hvis deres biologiske mor hadde dødd. For begge ville det vært naturlig at deres mors samboer da adopterte dem, men samboerne ville ikke hatt noen foreldrerettigheter i forhold til dem.

- Dermed ville vi mistet begge våre foreldre og vårt hjem. Det er åpenbart at de skulle hatt anledning til å adoptere oss, mener de to, som mener dette viser hvor grunnleggende gal lovgivningen i dag er.

Pappa

«Per» skal straks bli bli pappa selv.

- Jeg tror jeg vil bli en spesielt god far. Og det kan jeg takke oppveksten min for.

- Hvordan vil dere reagere om Ap igjen sier nei til at homofile skal ha adgang til å adoptere?

- Fordommene er sterke også i Ap. Men i et parti hvor det snakkes så mye om solidaritet, vil det være å bryte med vår egen ideologi å ikke vedta at også homofile skal få adoptere. Det handler om likeverd. Om ikke å diskriminere på grunn av seksuell legning.

PREGE: Eirik (t.v) og «Per» (til høyre) er sønner av lesbiske mødre. - Kanskje det kunne være sunt for politikerne å høre om våre erfaringer, sier de.