ÅPNER SEG: Sandra Borch (Sp), Aina Stenersen (Frp) og Mani Hussaini (AUF) leser opp den groveste hetsen de har fått den siste tida, en hets de må leve med nesten daglig. Video: Ingrid Cogorno Vis mer Vis mer

Vil ta et oppgjør med hetsen:

- Vi er ekte mennesker

Politikerne lever med å hyppig bli tilsendt grove trusler og trakasserende meldinger.

(Dagbladet):

«Er det ikke bedre at du drar til Syria, får deg en kule i hodet, og ferdig med deg?»

«Kapp av begge hender og bein, så han får merke smerte.»

«​Du kan gjerne bli gruppevoldtatt for min del.»

«Synd at ikke Anders Behring Breivik tok deg også.»

Dette er et knippe utdrag av meldinger som er ment til AUF-leder Mani Hussaini (30), bystyremedlem og fraksjonsleder i Oslo Frp, Aina Stenersen (34) og stortingsrepresentant for Senterpartiet i Troms, Sandra Borch (29).

For det er ikke bare konstruktiv kritikk politikerne må leve med. Daglig hagler det for mange av dem inn grove og trakasserende meldinger, langt utover hans eller hennes politiske utspill. Ofte går det på person, flere ganger er det drapstrusler.

De har alle valgt å delta i en video for Dagbladet, hvor de leser de groveste meldingene de har fått den siste tida, med et ønske om å ta et oppgjør med menneskene som sender dem.

  • Se videoen øverst i saken.

- Vi lovte hverandre 'aldri mer'

Mani Hussaini forteller Dagbladet at han syns synd på avsenderne av slike meldinger, av flere grunner.

- De folka må jo være livredde, og de må ha det helt forferdelig med denne virkelighetsoppfatningen. Samtidig syns jeg synd på dem fordi de har totalt mangel på folkeskikk. Dette er voksne mennesker, påpeker han.

Hussaini forteller at noe av det vanligste hatet han får, er folk som skriver at de skulle ønske han var på Utøya sommeren 2011, og at Anders Behring Breivik hadde «skutt ham også».

Han forteller at han er redd for hvilke handlinger som kan skjule seg bak slike ord.

- Avstanden mellom en holdning og en handling er ikke så stor, og det bekymrer meg. Anders Behring var alene om sine handlinger, men definitivt ikke alene om sine holdninger. Mange der ute er enige med ham, og det skremmer meg. Nå er det gått seks og et halvt år, og noen harmoniserer terroristen som tok 77 menneskeliv.

- Vi lovte hverandre aldri mer, men det betyr at vi må stå opp mot hatet og rasismen som vi ser hver eneste dag. Vi kan ikke lene oss tilbake og tenke at det aldri vil skje igjen. Jeg er ikke helt sikker på det, forteller han.

For Stenersen spenner meldingenes innhold seg fra seksuell trakassering til direkte drapstrusler.

- Jeg syns det er fælt at alle politikere mottar så mye trusler og hets. Det er ekte mennesker som mottar og leser disse meldingene. Slik fæl hetsing påvirker også venner og familie, forteller hun åpenhjertig.

Sandra Borch har blant annet stilt opp i TV 2-serien «Haterne», hvor hun fikk konfrontere en person som hadde sendt henne trakasserende meldinger.

- Man sitter bak en skjerm og tenker ikke på at det er en person med følelser i andre enden, som leser det du skriver. Jeg tror mange av de meldingene jeg har fått ikke hadde blitt sagt ansikt til ansikt, sier hun til Dagbladet.

Truende melding endte i dom

For Aina Stenersen gikk det så langt at hun anmeldte en rekke avsendere av grove drapstrusler. For én gikk saken helt fram, og vedkommende fikk en bot på 10 000 kroner. Han må også leve med dommen på rullebladet sitt.

- Jeg ble utsatt for grove trusler over en lang periode, både på Facebook og på Twitter. Jeg samlet alt, tok bilder av det, og leverte det til politiet. Saken ble først henlagt, men her var det en helt klar gjerningsperson, og saken var veldig åpenbar. Politiet tok den opp igjen, og da ble det dom.

Hun mener flere burde gjøre det samme, om de opplever å få slike meldinger.

- Vi burde ha flere dommer vi kan vise til, og jeg syns alle burde anmelde trusler, hets og trakassering, for å si at dette er ikke akseptabelt. Man må ta ansvar for det man skriver.

Sandra Borch har også anmeldt en rekke drapstrusler, men forteller at de alle er blitt henlagt på grunn av bevisets stilling.

- Vi må også sette inn mer ressurser til politiet, slik at de kan prioritere slike type saker, mener hun.

Ingen forskjell på ytringer på nett og i person

Ingrid Lauvås jobber i advokatfirmaet Eurojuris Haugesund.
Ingrid Lauvås jobber i advokatfirmaet Eurojuris Haugesund. Vis mer

Advokat ved Eurojuris i Haugesund, Ingrid Lauvås, har gjennom sin karriere selv erfaring med saker om trusler ytret på sosiale medier. Hun er enig i at man alltid bør anmelde, selv om det ikke alltid fører til dom.

- Saker som omhandler trusler på nett havner ofte ikke i retten. Saker om skriftlige trusler skal være svært enkle å bevise all den tid en har det skriftlig. Så lenge en da kan dokumenter avsender, skal bevisbilde være godt nok for å dømmes.

Videre informerer Lauvås om at det er flere straffebestemmelser som kan være aktuelle når man uttaler seg på nett.

- Det er ikke lov med hatefulle ytringer. For eksempel knyttet til rasisme, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse. Det er heller ikke lov å oppfordre til straffbar handling, eller å komme med trusler.

Lauvås påpeker at det er ingen forskjell på å uttale noe direkte til en person, og å uttale seg på sosiale medier.

- Dagens samfunn foregår på nett, og mange tror det gir en distanse når en ytrer seg. Det er ikke tilfelle. Ytringer kan være like skremmende og straffbare på nett som i det fysiske liv.

Hun kommer også med en oppfordring:

- Jeg vil på det sterkeste anbefale å anmelde dersom en har mottatt ytringer på nett som en tror kan være straffbare. Når politiet ser omfanget av denne galskapen, er de nødt til å reagere.

Ringer haterne selv

Borch, Hussaini og Stenersen er langt fra de eneste politikerne som har stått fram og snakket om det å leve med grov hetsing.

Venstre-leder Trine Skei Grande forteller at hun har blitt herdet av det å ha vært i politikken lenge, og at det i dag er nye, og gjerne verre, tider.

ÅPEN: Venstre-leder Trine Skei Grande har ved flere tilfeller vært åpen om hetsen. Foto:John T.Pedersen / Dagbladet
ÅPEN: Venstre-leder Trine Skei Grande har ved flere tilfeller vært åpen om hetsen. Foto:John T.Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Jeg er veldig glad for at sosiale medier ikke fantes da jeg var helt fersk. Å være ung jente i kommunestyret i Overhalla, som for det meste bestod av menn godt oppe i åra, var ganske utfordrende. Samtidig var det ikke så mange stygge kommentarer oppe i dagen, de ble nok heller sagt på bakrommet. I dag virker det som om grensene for hva folk oppfatter som offentlig har blitt mer flytende, forteller hun til Dagbladet.

Skei Grande har også en noe ukonvensjonell måte å håndtere «haterne» på.

- Når jeg synes kommentarene er vel ufine, tar jeg gjerne en telefon til den som har skrevet dem. Jeg ber dem lese det høyt til meg på telefonen, men det er det av en eller annen grunn få som har lyst til. Jeg tror de tenker at det er ufarlig hvis det er skriftlig og digitalt. Det er det ikke.

Hun har likevel stor tro på at det vil bli mindre hets med tiden.

- Dagens unge har vokst opp med sosiale medier, og de har med seg folkeskikken på Facebook, noe som er veldig oppløftende. Jeg håper at nett-troll er en utdøende rase.

For et par uker siden fortalte også byråden for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, om at hun lenge har vært utsatt for hets og trusler.

- Noen hadde lagt opp et slags trinnvis løp, hvordan man skulle slå meg i bakhodet med spade og grave et hull og begrave meg og ringe Veidekke sånn at de kunne asfaltere over meg, sa hun til NRK P2s «Politisk kvarter».

- De har liten forståelse

Karoline Andrea Ihlebæk, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, forteller at det ikke er lett å forske på hvorfor noen driver med slike aktiviteter.

Karoline Andre Ihlebæk, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat
Karoline Andre Ihlebæk, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat Vis mer

- Det er mest sannsynlig komplekse årsaker som ligger til grunn. Politikerforakt, psykiske problemer eller rasistiske holdninger kan være med å forklare noe av det mest alvorlige. Stort engasjement knyttet til komplekse saksområder som innvandring, blandet med dårlig impulskontroll kan også spille en rolle.

- Samtidig er det også noen studier som viser at mange som bedriver slike type aktiviteter ikke forstår, eller viser liten forståelse, når det gjelder hvordan det er for mottakeren å få slike meldinger, forteller hun til Dagbladet.

- ALLTID VÆRT TJUKK: Venstres partileder Trine Skei Grande svarte på et spørsmål fra publikum om bruk av skoleuniform, hvor hun argumenterte for hvorfor det ikke ville stoppet mobbing i skolen. Vis mer

- Er der 24 timer i døgnet

Både Hussaini og Stenersen forteller om tiltak de har måttet ta for å skjerme seg fra hetsen.

- På grunn av ubehagelige situasjoner har jeg måttet få meg skjult telefonnummer. I Oslo har jeg også skjult adresse, forteller Sandra Borch.

Aina Stenersen fikk behov for å skjerme seg fra trakasseringen, og la derfor ned Twitter, og skaffet seg flere telefoner.

- Det krever mental innsats, det å heve seg over det og ikke la seg affektere av det. Men det er der likevel 24 timer i døgnet, man kan ikke skru det helt av, forteller hun.

De er også bekymret over hvordan det hele kan påvirke forholdet mellom folk og politikere.

- Denne type hets gjør at mange unge politikere ikke ønsker å være i politikken. Det syns jeg er synd for demokratiet. Vi trenger unge som tør å engasjere seg politisk, men jeg skjønner hvorfor man kvier seg når man ser at andre blir møtt med trusler, kommentarer og oppringninger, forteller Sandra Borch.

Aina Stenersen er enig i at den massive hetsen er med på å svekke demokratiet.

- Derfor vil jeg vise at de ikke er alene. Vi er mange som får slik hets, og derfor er det viktig å være en god rollemodell, slik at andre tør, vil og har lyst til å gå etter, sier hun.

Også Hussaini mener at enkelte personers handlinger, som for hans del har ført til skjult telefonnummer og adresse, ødelegger for noe større.

- Jeg er veldig opptatt av at det skal være kort avstand mellom politikere og folk, og at det skal være enkelt å ta kontakt. Det som er synd er at de som har lyst til å kontakte meg mister den muligheten. Disse haterne bidrar til å øke avstanden mellom politikere og folk.

- Er det verdt det?

Selv om Aina Stenersen lenge har levd med grov hetsing, så har hun ikke latt seg vippe av pinnen.

- Jeg opplever det som veldig intenst, og jeg syns det er fælt at alle politikere uavhengig av parti mottar så mye trusler og hets. Jeg har heldigvis vært sterk og tøff nok til å ikke gjøre endringer i mine politiske meninger, men jeg vet det er flere som slutter å snakke om temaer og som trekker seg fra offentlighetene på grunn av hets, forteller hun.

Borch forteller at hetsen var en av grunnene til at hun tok en pause fra politikken, og at hun i dag har tatt forhåndsregler, som valget om å ikke stille opp i visse debatter.

- Det begrenser egentlig ytringsfriheten, noe det ikke burde. Jeg stiller ikke i debatter jeg vet det er konflikter og følelser rundt, av hensyn til meg selv og min familie.

Hussaini forteller at hetsen til tider har blitt så ille at han har stilt spørsmålstegn ved om politikerkarrieren i det hele tatt er verdt det.

- Når man er eksponert som en offentlig person, så må man tåle å motta en del, noe jeg har gjort. Dessverre så har jeg lært meg å leve med det, men det er ikke like enkelt hver gang. Ikke når det er så mye, og når det blir så stygt. Da stiller man seg noen ganger spørsmålet om det er verdt å bruke så mye tid og fritid på politikk, som man heller kunne brukt på venner og familie.

Han påpeker at han hver gang kommer til konklusjonen om at han skal fortsette.

- Hvis ikke så vinner de folka her, og det skal de ikke få gjøre, slår han fast.