Vi er ikke prøvekaniner

Gunn Alvhild Hovland etterlyser bedre kvalitet i undervisningen. Kunnskapsløftet holder ikke mål.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Som tiendeklassing i norsk skole opplever jeg å være prøvekanin for nye reformer og omgjøringer daglig. Som elev opplever jeg konsekvensene av Kunnskapsløftet i praksis, ikke bare via statistikker og teorier, noe jeg tror mange politikere gjør. Siden høsten 2006 har vi opplevd en forvirring i norsk skole, pga. av overgangsperioden fra L97. En forvirring blant lærere gir også forvirring blant elevene og det er ikke en gunstig  læringssituasjon. Usikkerhet er vanlig i en kort overgangsperiode, men nå tror jeg det er på tide at man heller fortsetter å utvikle og forbedre det vi allerede har i skolen og tørre

å se på det som ikke fungerer. Mange vil si at det er nettopp det Kunnskapsløftet gjør; dette ser ikke jeg i løpet av skoledagen.

Kunnskapsløftet har gjort noen helt uforståelige forandringer. Som f.eks. å ta vekk valgfaget, et fag der man kunne velge å fordype seg i et språk eller man kunne ha andre lærerike, men kanskje ikke så teoretiske fag. Dette gjorde at valgfaget ble interessant og morsomt for alle. Man kunne selv velge det som passet en best. Mennesker er ulike, og det kan da heller ikke forventes at man skal være like i læringsønsker og kapasitet?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer