Vi er ikke redde.com

Mannen og kvinnen i gata gir terroristene finger\'n.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RETT ETTER bombene smalt på T-banenettet under jorda i London, tok en ung mann, Adam, bilde av seg selv med mobiltelefonen og MMS-en det videre til sin venn Alfie Dennon. Bildet viser Adam med et stykke tøy over munnen, foran et togsett. Det er åpenbart så mye støv og sot rundt ham at han må dekke luftveiene. Adam overlevde terrorangrepet ved King\'s Cross, og vennen Alfie la øyeblikkelig bildet ut på bloggen sin. Plutselig var nettstedet fullt av kommentarer fra folk som ville dele sine reaksjoner med andre. Og Alfie, som allerede var en etablert blogger, fikk ideen som skulle bli en nettomspennende og folkelig kampanje i løpet av dager, mobil-bloggen «werenotafraid.com».

7. JUNI la Alfie ut enda et bilde som viste en ubesværet britisk melkemann, nærmest plystrende til fots med melkeflaskene i en kurv, i ruinene fra blitzangrepet under siste verdenskrig. Pluss teksten «Vis verden at vi ikke er redde for det som hendte i dag. Verden er et bedre sted uten frykt». Mediene rapporterte om fenomenet, og Alfie kom på TV. Flere tusen bilder tastes nå inn til nettadressen i London, fra alle verdensdeler, bilder tatt med mobiltelefoner av folk som har fattet poenget. Det gjelder å vise terroristene at vi, mannen og kvinnen i gata, ikke lar oss terrorisere. At vi akter å gå videre med livene våre som før. Uansett. We\'re not afraid, nemlig.

URBRITISK som en kopp te. Utelukkende sympatisk, nesten oppløftende, vil jeg si, som skal ut av landet denne sommeren og gruer som en hund til flyplassene, sikkerhetssjekkene, flyturene, folkemengdene, markedene og etterlyste terrorister på frifot hvor som helst. Europa har riktignok lenge holdt seg med sine egne terrorister, men hjemmeavlete europeiske selvmordsbombere fra nabobygda, har flyttet frykten nærmere fordi en selvmordsbomber kan være hvem som helst. Han behøver ingen opplæring, bare hjernevask. Derfor elsker vi briten som, da lyden fra fire bombeeksplosjoner hadde lagt seg 7. juni, dagen etter at Paris hadde mistet OL til London, meldte at han visste at franskmennene var dårlige tapere, men ... «oh, what the fuck, shall we go to the pub?» Det er denne stilen som uttrykker holdningen som via nettet er i ferd med å spre seg til resten av verden som et viktig, faktisk, og folkelig antiterrorvåpen.

FRYKTEN ER som kjent terroristenes beste virkemiddel for å få has på det moderne, åpne samfunnet. Og metoden virker. Statsmaktene, også de europeiske som i motsetning til amerikanerne lenge har hatt en annen og mindre paranoid tradisjon i kampen mot terror, reagerer nå urovekkende samstemt i sin vilje til å følge nye veier. Det betyr at også våre myndigheter ønsker å stenge samfunnet ved å skape menneskerettslige og juridiske unntakstilstander. Ved å innføre passlover vi forbinder med fascistiske staters maktutøvelse overfor borgerne. Nå skal vi innen EØS-området kunne stoppes hvor og når som helst for å bevise vår identitet med biometriske datakort. Stortinget har allerede varslet et flertall for å innskrenke personvernet for å øke statens kontroll med vår hittil så frie ferdsel og kommunikasjon. Et nytt og dyrt byråkrati er underveis fra EU for å kunne følge og lagre våre bevegelser på Internettet og mobilnettet. Frykten har kloa i oss, selv om våre statsledere, sist representert ved G8, har lovet å verne våre demokratiske, åpne og frie samfunn som selve beviset på at terror ikke nytter.

ENNÅ HAR vi ikke sluttet oss til den unyanserte amerikanske retorikken der fienden beskrives som et ufattelig konsentrat av hat og ondskap, en slags utenomjordisk djevelsk guddom, og ikke som kriminelle mennesker. Den amerikanske sjefen for CIA, Porter J. Goss, har allerede varslet at «det bare er spørsmål om tid før al-Qaida eller en annen gruppe vil forsøke å gjøre bruk av kjemiske, biologiske og radiologiske våpen (bomber som når de sprenges, sprer radioaktivt materiale som avgir dødelig stråling), pluss atomvåpen». Vi snakker med andre ord som om et verdensomspennende nettverk bare teller timer før de er rede til å underlegge seg kloden.

NEI, JEG forsøker ikke å redusere galskapen og grusomheten bak terroren. Jeg ønsker bare å minne om at både terrorister og deres fiender, demokratiene, er av denne verden. Demokratiet består bare hvis mannen og kvinnen i gata nekter å la seg tyrannisere. Også av egne statsledere. Før noen får ideen om å sy en gul stjerne på jakka til alle arabere, skal vi heller kjøpe kruset med logoen «we\'re not afraid», til morgenteen. Et virksomt våpen i borgernes egne hender, spør du meg.