- INTET ER AVGJORT: Rettspsykolog Pål Grøndahl skriver i Dagbladet at Breiviks oppførsel i retten så langt ikke alene gir grunnlag for å konkludere hvorvidt han er tilregnelig eller ikke. 
Foto: Håkon Eikesdal, Dagbladet
- INTET ER AVGJORT: Rettspsykolog Pål Grøndahl skriver i Dagbladet at Breiviks oppførsel i retten så langt ikke alene gir grunnlag for å konkludere hvorvidt han er tilregnelig eller ikke. Foto: Håkon Eikesdal, DagbladetVis mer

- Vi er ikke så mye nærmere et svar

Anders Behring Breivik viser et så komplisert sett av symptomer at det fortsatt er for tidlig å si hvorvidt han er tilregnelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rettsaken er nå inne i sin andre uke og eksaminasjonen av Behring Breivik nærmer seg slutten. De som har fulgt drapsmannens forklaring i retten vil antageligvis huske deler av hans forklaring for resten av livet - fordi saken og hans forklaring er så helt spesiell. Slik fungerer hukommelsen: Vi husker de spesielle tingene, det som gjør inntrykk og det som skiller seg tydelig ut fra det hverdagslige. På godt og på vondt.

Det som assosieres med 22. juli er bare vondt, kanskje med unntak av rosetoget og det enorme blomsterhavet som vokste utenfor Oslo domkirke dagene etter massedrapene.

Men det er flere ting noen av oss kommer til å huske saken for - særlig ut i fra et sakkyndig synspunkt. For det første at vi i denne saken har to sett med sakkyndige som har konkludert forskjellig med hensyn til tilregnelighet før rettsforhandlingeneer over. Det har skjedd at retten først har startet ut med et sett med sakkyndige som har en konklusjon, og så har man i neste rettsrunde (for eksempel i ankeforhandlinger) fått nye sakkyndige som har kommet til en annen konklusjon. Det skjedde eksempelvis i saken mot Sverre Parelius Riisnæs som var justisminister i Quislings regjering i Norge under andre verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå får vi altså det som kalles Battles of Experts - noe som er uvanlig i Norge men helt vanlig i anglosaksiske land som for eksempel USA og Storbritannia. Det andre ved saken som er spesiell sett med sakkyndig øyne er at denne saken i all hovedsak dreier seg om Behring Breiviks strafferettslige tilregnelighet. Skyldspørsmålet er knapt tema.

Ikke få journalister har i pausene stilt meg spørsmålet om vi etter fem dager med tiltaltes forklaring kan si noe mer om han er tilregnelig eller ikke. Mitt svar har hele tiden vært at Breivik viser et så komplisert sett av symptomer at det fortsatt er for tidlig å si.

I retten i går fikk vi på ny et sterkt signal om hvor ekstremt vanskelig denne saken er. Den rettsmedisinske kommisjon godkjente ikke de nye sakkyndiges erklæring, og ba om en tilleggserklæring. I utgangspunktet er det ingen dramatikk i dette. Hele formålet med kommisjonen er å foreta en kvalitetskontroll og det sier seg selv at noen erklæringer vil få bemerkninger. Dette systemet fungerer altså som en kvalitetssikring av de erklæringer som avgis, og bidrar til bedret rettssikkerhet for de som er gjenstand for en rettspsykiatrisk observasjon.

Årlig avgis det i overkant av 300 rene rettspsykiatriske erklæringer i Norge. I Den rettsmedisinske kommisjons statistikk har de laget en oversikt over hvilke tilbakemeldinger som de har gitt til de sakkyndige erklæringene. I den statistikken har de inkludert alle typer erklæringer som rettspsykiatriske erklæringer, prejudisielle erklæringer, risikovurderinger med mer. I fjor ble det avgitt totalt 597 erklæringer. Av disse var det 118, dvs. 20 prosent som fikk en bemerkning. I 52 tilfeller, ca. 10 prosent, ble de sakkyndige anmodet om å avgi en tilleggserklæring.

Dette betyr ikke at kommisjonen har underkjent erklæringen, men at de ønsker svar på flere spørsmål før de kan vurdere om erklæringen kan godkjennes eller ikke. Retten ønsker ikke å ta stilling til erklæringen og spørsmålet om å vurdere slike erklæringer før kommisjonen har godkjent den. Vanligvis vil de sakkyndiges tilleggserklæring kaste lys over saken, og kommisjonen vil da godkjenne erklæringen.

Ytterst sjelden vil kommisjonen anbefale retten om nye sakkyndige. Det skjedde ikke i fjor, og i 2010 skjedde det bare i to av 553 saker. Siden denne saken er så spesiell kan man si at alt som skjer utenfor det rutinemessige er spesielt. Samtidig er det ikke unikt at kommisjonen ber om ny erklæring.

Likevel; kommisjonen kom i denne saken med tre bemerkninger til de sakkyndige og det er faktisk litt uvanlig. Kommisjonen stiller spørsmål om de sakkyndige nøye nok har sett mulighet for at Behring Breivik har tilpasset sine forklaringer til de sakkyndige, de stiller spørsmål om han har besvart en omfattende test på en strategisk måte (dette er selvfølgelig interessant rent testteknisk for de av oss psykologer som regelmessig bruker slik tester i rettspsykiatriske observasjoner) og at de sakkyndige burde ha innhentet mer tilleggsopplysninger om tiltaltes barndom.

De sakkyndige vil nå levere en tilleggserklæring til retten og kommisjonen. Sannsynligvis vil den bli godkjent. Blir den det vil den veie like tungt som den første erklæringen. Men, vi har ikke kommet nærmere noe svar på om tiltalte er tilregnelig eller ikke.

Dette er en helt unik sak - både i sitt tragiske omfang og i rettspsykiatrisk sammenheng. Siste ord er på langt nær sagt.