OFRET MYE: Kystjegerkommandoen er en liten enhet på 86 mann, men samtidig den mest dekorerte avdelingen i Forsvaret. Men det har kostet. I år har avdleingen mistet tre menn, og fått syv sårede. Foto: Forsvaret
OFRET MYE: Kystjegerkommandoen er en liten enhet på 86 mann, men samtidig den mest dekorerte avdelingen i Forsvaret. Men det har kostet. I år har avdleingen mistet tre menn, og fått syv sårede. Foto: ForsvaretVis mer

- Vi er mennesker, ikke maskiner

Jon Ivar Kjellin har mistet tre av sine menn, og sju har blitt såret i strid. Men oppdraget de har fått skal gjennomføres. Derfor må han sende flere av sine menn til krigen i Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Harstad (Dagbladet) :- Det har vært noen tøffe dager på jobb. Det er forferdelig tungt å miste soldater, sier kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin, sjef i Kystjegerkommandoen til Dagbladet.  

Sørgebindet er festet på venstrearmen, og minen er alvorlig.

Den siste tiden har vært tøff for de norske kystjegerne, og for sjefen selv:  

— Vi er mennesker, ikke maskiner. Uansett hvor mye man forbereder seg er følelsene mange og sorgen stor, sier Kjellin til Dagbladet.  

Mistet tre — sju sårede 2. mai ble åtte av Kjellins menn skadet i et bakholdsangrep i Ghowrmach-distriktet i Nord-Afghanistan.  

På søndag mistet han tre menn.  

Andreas Eldjarn (21), Simen Tokle (24), og Christian Lian (31) var alle kystjegere utsendt fra Trondenes, og Kjellin hadde et personlig forhold til hver og en av dem.  

Spesielt Lian kjente han godt:  

STOR BELASTNING: - Å fortsette oppdraget er den beste måten å vise respekt for dem som har falt, sier sjef i Kystjegerkommandoen, Jon Ivar Kjellin. På kort tid har han mistet tre mann, og fått syv sårede. Foto: Robin Lund
STOR BELASTNING: - Å fortsette oppdraget er den beste måten å vise respekt for dem som har falt, sier sjef i Kystjegerkommandoen, Jon Ivar Kjellin. På kort tid har han mistet tre mann, og fått syv sårede. Foto: Robin Lund Vis mer

— Jeg har kjent han og jobbet med han i over ti år. Han var med på å bygge opp denne avdelingen, sier Kjellin.  

Lian var en av åtte kystjegerne som ble skadd etter bakholdsangrepet 2. mai.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ble også dekorert med medaljen såret i strid i 2006. Han var da blant de seks nordmennene som ble såret i et angrep på den såkalte «Banken» 7. februar samme år, da en væpnet afghansk folkemengde stormet ISAF-leiren.      

Mest dekorert Kystjegerkommandoen er den mest dekorerte avdelingen i Forsvaret — men det er også de som har lidd store tap:  

På disse fem åra har den lille enheten på 86 mann vært involvert i rekke småkamper, men også seks alvorlige trefninger.

Særlig de siste årene har situasjonen blitt tøffere. 

Siden 2005 har seks kystjegere har fått militærkorset for å utvise fremragende mot og dyktighet i strid, og sju har fått utdelt medaljen for såret i strid.  De åtte som var med i bakholdsangrepet i mai, er også innstilt for denne medaljen.  

Og nå må også tre andre medaljer deles ut — Forsvarets medalje for falne i strid.  

PÅ VEI HJEM: Kistene med de fire norske drepte soldatene tas hjem til Norge. Medsoldater viser siste respekt i leiren.
Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
PÅ VEI HJEM: Kistene med de fire norske drepte soldatene tas hjem til Norge. Medsoldater viser siste respekt i leiren. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer

— Vi er en liten avdeling som har vært igjennom noen harde stunder. Vi har noen såra, vi har noen falne, men det er viktig at de ikke har gjort dette forgjeves. Å fortsette oppdraget er den beste måten å vise respekt for dem som har falt. Det å vise avmakt, og et ønske om å trekke seg, det er det ingen som snakker om. 

 — Konsekvensen av å være en profesjonell avdeling er at vi ikke har privilegiet til å velge oppdrag. Vi må stille oss til rådighet når det norske folk ber oss om bidrag, forklarer Kjellin.    

Fortsetter oppdraget Til tross for sorg og tap, vil trolig flere av Kjellins menn snart sendes til Afghanistan.

Oppdraget tilsier at 15 kystjegere er en del av det norske bidraget i landet, og derfor vil sannsynligvis tre nye kystjegere erstatte de falne.   Kjellin vil ikke bekrefte dette direkte:

— Det jeg vil si er at vi fortsetter oppdraget vårt, og løser oppdraget som vi alltid har gjort.  

— Men det er aldri enkelt å sende ut folk når man har slike opplevelser så nært. Selv om jeg kan si, med hånda på hjertet, at vi gjør det vi kan for at det skal gå bra, kan vi ikke garantere at dette ikke skjer igjen, sier Kjellin.  

Han framhever at soldatene er godt trent både mentalt og fysisk på å takle vanskelige situasjoner:  

— Det er en stor belastning for soldatene, men de utviser et stort mot. Dette er ressurssterke folk, som vet hva de gjør og hva det innebærer. Man blir ikke mindre motivert eller moralsk svekket av slike hendelser.

— Disse soldatene er robuste både mentalt og fysisk. De er helstøpte medmennesker som viser ansvar, og gjør jobben når det kreves, forklarer Kjellin.

Vanskelig å være i Norge — Hvordan er det å være sjef i en sånn situasjon?

— Du har en rolle, og den må du fylle. Det er for meg som for alle andre, følelsene kommer i bølger. Men akkurat nå er det så mye som pågår at da kan ikke følelsene ta overhånd. Min måte å bearbeide sorgen er å være sammen med kollegaer og familiene til de avdøde.  

— Det er tungt å sende folk ut, og ikke være til stede selv. Man vil jo være sine soldater nærmest. Det har vært vanskelig å være i Norge og bare snakke dem på telefon.    

Hvile i 2011 Kjellin forteller til Dagbladet at det trolig ikke vil bli norske kystjegere i Afghanistan i 2011 — han vektlegger at dette ble bestemt forut for veibomba på søndag. 

Flesteparten av de norske kystjegerne har opplevd kamphandlinger, og omtrent alle har vært utsendt til Afghanistan en eller flere ganger.  

— Det har vært en belastning over tid, og det er behov for å rekondisjonere avdelingen. Slik det ligger an nå vil vi mest sannsynlig ha et hvileår i 2011. Vi er en liten avdeling som har hatt mange ute. Vi kan ikke tøye strikken lengre, sier Kjellin.     

Tid til å bearbeide sorgen De siste dagene har stemningen i Trondenes leir båret preg av sorg og fortvilelse:

— Hvordan reagerer man når venner dør? Dette er hendelser som setter seg i sinnet og det må bearbeides. Vi tar ikke lett på den biten, sier Kjellin. 

 I går reiste Kjellin fra Trondenes for å ta i mot sine falne soldater når kistene kommer hjem til Gardermoen i dag.  

— Det er noen dager nå hvor vi skal ta vare på hverandre i sorgen. Så får man i neste omgang jobbe seg videre. Vi tar oss tid til å prate sammen og bearbeide sorgen. Hadde vi vært på oppdrag hadde det vært noe annet, da hadde vi måtte løse oppdraget.  

Tirsdag var det minnestund i leiren. Kjellin forteller om et sterkt møte mellom familie, kolleger og venner.

  — Det var mye gråt. Det var sorgfullt, men med gjensidig støtte til hverandre. Det var vondt og tungt, men også godt for både dem og oss å dele sorgen. 

Kystjegerkommandoen har engasjert et eget støttelag bestående av prest og psykolog for å hjelpe soldatene både hjemme og ute igjennom den tunge perioden, samt egne støttekontakter til de berørte familiene.