RØRT: Cass Sunstein mottok Holberg-prisen fra kronprins Haakon i Bergen i dag. I går fikk han også en uventet videohilsen fra sin tidligere sjef, Barack Obama. Foto: Emil Weatherhead Breistein / NTB Scanpix
RØRT: Cass Sunstein mottok Holberg-prisen fra kronprins Haakon i Bergen i dag. I går fikk han også en uventet videohilsen fra sin tidligere sjef, Barack Obama. Foto: Emil Weatherhead Breistein / NTB ScanpixVis mer

Prisvinneren om populisme og polarisering:

- Vi er mer uenig om fakta enn om verdier

Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama.

BERGEN (Dagbladet): Solen fant det for godt å skinne over Universitetet i Bergen da Harvard-professor Cass Sunstein i dag fikk årets Holberg-pris, som ble overrakt av kronprins Haakon. Sunstein er jurist, men har også trukket inn fagområder som psykologi og adferdsøkonomi i sine tallrike bøker. Han har vært opptatt av problemene knyttet til polarisering og desinformasjon, og når han møter Dagbladet etter prisutdelingen, snakker han gjerne om hva han tror kan gjøres for å kjempe mot ekspertforakten i samfunnsdebatten.

- Hvis du tror eksperten er som deg selv, er det mindre sannsynlig at du tenker at eksperten er en arrogant drittsekk, sier han.

- Det handler om å få følelsen av at dette er en person som er som deg, men som tilfeldigvis har en utdannelse i biologi eller som vet noe om hvordan motorveier kan bli tryggere. Ellers er de som sønnen din eller moren din eller faren din. Og så tror jeg at eksperter trenger å være ydmyke overfor hva de ikke vet.

Bør bli som leger

Sunstein synes det bør være et mål for eksperter av forskjellige slag å bli sett på omtrent som leger.

- Hvis du har brukket foten og legen foreslår en måte å reparere den på, går du ikke derfra og tenker «å, for en arrogant såkalt ekspert». Du tenker at ja, dette bør vi gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra scenen i Bergen sa Sunstein at han mente fakta splitter publikum mer enn verdispørsmål.

- Det skrives mange og lange artikler om hvordan vi er splittet i verdispørsmål. Kan du utdype hvorfor du mener det er uenighet om fakta som skaper så harde fronter?

- Iblant er vi ganske riktig uenige om verdier, sier Sunstein.

- Men mange diskusjoner som ser ut som om de handler om at vi har forskjellige verdier handler egentlig om at vi er uenige om fakta.

Som et eksempel trekker han frem klimadebatten.

- Hvis vi hadde vært enige om at konsekvensene av klimaendringer hadde vært små, så ville det vært et spørsmål om fakta. Ingen ville bli så opprørte. Hvis det viser seg at forskningen er klar på at verden er i stor fare på grunn av økende temperaturer, så ville man kunne bli enige om dét.

Få rene verdidebatter

Også innvandring ser han på som noe som er mer basert på en faktadebatt enn en verdidebatt.

- Hvis alle skulle bli enige om at innvandring har en stor og negativ innvirkning på sikkerheten og økonomien i, la oss si Danmark, så ville innvandring være et reelt problem og det ville være en god idé å bremse den. Men om det skulle vise seg at frykten for økonomiske og sosiale skadevirkninger var overdrevet, og det lå fakta i bunn for den argumentasjonen, så ville bekymringen om innvandring bli mindre. Jeg tenker at det er så mange temaer der folk snakker med store bannere og sterke farger, de sier at noe er fælt eller at noe er vidunderlig. Men det ligger spørsmål om fakta under debatten om forurensning eller sigaretter eller alle spørsmål der vi som samfunn er splittet. Og bare å si dette, at vi er uenige om hva som er riktig, gjør folk roligere og mindre sinte på hverandre.

Han peker på at ikke alle ordskifter er slik.

- Nylig hadde Irland en folkeavstemning om abort, der det viste seg at en overraskende stor del av befolkningen mente at abort burde være tillatt. De som stemte annerledes, var uenig i et rent verdispørsmål. Men de fleste debatter ligner på klimadebatten mer enn på abortdebatten.

Hilsen fra Obama

Den internasjonale Holberg-prisen går til en fremragende forsker innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi, det vil si felt som ikke dekkes av de eldre nobelprisene. Som vinner av Holberg-prisen får Sunstein også en prissum på seks millioner kroner. I Bergen fikk han også en lengre videohilsen av sin tidligere sjef, president Barack Obama. Sunstein var Obamas kollega ved universitetet i Chicago før Obama ble politiker, og var direktør for kontoret for informasjon og regulering i Obamas hvite hus.

- Jeg var veldig rørt og overrasket, sier han om hilsenen.

- Jeg har kjent ham lenge og fikk anledning til å jobbe med ham. Han er veldig travel og jeg ble rørt over at han tok seg tid.

Siden han fikk vite at han skulle motta Holberg-prisen har også Sunstein hatt anledning til å sette seg litt mer inn i Ludvig Holbergs liv og virke.

- Jeg visste fra før at han var en person med et ekstremt bredt nedslagsfelt, som hdde tanker om både religion og filosofi og statsvitenskap, sier Sunstein.

- Jeg beundret ham på avstand. Nå vet jeg litt mer om ham, og han synes å ha hatt en beundringsverdig kombinasjon av nysgjerrighet og åpenhet. Mye av det han sa om religion og litteratur gir gjenklang i dag.