-Vi er økonomiske flyktninger

JAGODNJAK (Dagbladet): De serbiske flyktningene fra Øst-Slavonia er ikke politiske flyktninger. Det sier både flyktningene selv, og representanter for OSSE, som overvåker situasjonen for menneskerettighetene i området.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hovedpoenget for alle som har reist til Norge er at de vil finne arbeid. De reiser for pengenes skyld, sier ordfører Ljubomir Balaban i kommunen Jagodnjak i det kroatiske Øst-Slavonia.

Tjene penger

- Jeg hørte av kamerater at i Norge kunne man jobbe, tjene penger og leve normalt, sier en ung mann i 30-åra. Han reiste sammen med familien i en gruppe på 50 til Norge i vår. Nå er han tilbake.

- Norge var O.K. Men jeg følte at jeg ikke hørte hjemme der. Og da vi ikke fikk vite om ungen kunne begynne på skole fordi vår status var uklar, følte vi at vi måtte dra hjem, sier han. Mannen vil verken ha navn eller bilde i norske aviser. Han er redd for reaksjonene fra dem som fortsatt er i Norge og forsøker å få politisk asyl.

Fra i fjor høst, til det ble innført visumplikt fra Kroatia til Norge, har 2400 serbere kommet fra Øst-Slavonia til Norge. Strømmen av flyktninger gjorde at Norge innførte visumplikt i juni.

Bra i Norge

På den kommunale folkeskolen i Jagodnjak kjenner alle ungene noen som er i Norge.

- Jeg har vært i Norge. Det var bra, men det er bra å være hjemme igjen og, sier lille Boban Snjesjana på åtte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norge er kanskje bra. Litt som et eventyrland, sier en annen elev. Verken mannen i 30-åra, som lever relativt godt, og har bil og to traktorer, eller ungene på skolen, er bitre på Norge - landet som har nektet mange av dem en etterlengtet velstand.

Historien til mannen i 30-åra og ordfører Balaban bekreftes av Catherine Andersen, som observerer forholdene situasjonen for OSSE, organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa i nabobyen, Beli Manastir.

- Det er minst 25 flyktninger fra Norge som har kommet tilbake til Tenja, og 20 til Jagodnjak, og de jeg har snakket med forteller den samme historien, at de hovedsaklig dro for pengenes skyld, sier hun.

Diskriminering

Men både hun og OSSE-sjef Pierre Peters understreker at situasjonen ikke er enkel for serberne i Øst-Slavonia. Det var serberne som startet krigen her i 1991. I 1995, rett før Dayton-avtalen ble klar, tok Kroatia området tilbake. De best kjente kampene foregikk i 1991 i Vukovar, ser serberne blant annet massakrerte pasienter på byens sykehus.

- Det er klart det er vanskelig for serberne. De har tapt en krig. Det foregår diskriminering, det er regningen serberne må betale. Men det er ingen vold å snakke om mot serberne. De typiske episodene er slåssing i skolegården. Men siden situasjonen er så politisert, kan det også bli alvorlige episoder, sier Peters.

HJEMME BEST: - Norge var bra, men det er godt å være hjemme igjen, sier Boban (8).