TRUEDE DYR: Truede pattedyr er bare en av svært mange grupper forskerne tar for seg i studien. Du finner flere kart knyttet til studien på www.biodiversitymapping.org.
TRUEDE DYR: Truede pattedyr er bare en av svært mange grupper forskerne tar for seg i studien. Du finner flere kart knyttet til studien på www.biodiversitymapping.org.Vis mer

- Vi er på randen av den sjette utryddelsen

Sjokkstudie viser at artene utryddes 1000 ganger raskere enn normalt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Artene utryddes nå 1000 ganger raskere enn det som er naturlig, og ti ganger raskere enn vitenskapen til nå har trodd, fastslår ledende forskere i en ny studie publisert i anerkjente Science.

- Vi er på randen av den sjette masseutryddelsen, konstaterer professor Stuart L. Pimm, som har ledet studien. Han sikter til de fem foregående masseutryddelsene på jorda, hvorav utryddelsen av blant annet dinosaurene for 65 millioner år siden er den siste, og mest kjente.

1000 ganger raskere Studien er mørk lesning, og gir oss mennesker hovedrollen. Vår utbredelse og utarming av stadig større områder på jorda gir øvrige arter stadig mindre plass å leve på. Mangelen på habitat er hovedårsaken til at artene nå utryddes 1000 ganger raskere enn det forskerne mener ville vært naturlig uten menneskets innblanding.

Og det er ti ganger raskere enn man har trodd frem til nå.

Samtidig påpeker studien at man ikke ennå har gått over kanten av stupet.

- Om vi unngår dette eller ei, beror på oss, sier Pimm.

- Globalt perspektiv Studien ble offentliggjort i går, og blir løftet frem av eksperter som banebrytende og viktig. Spesielt fordi den gir et globalt perspektiv som viser helheten og omfanget av artsutryddelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Budskapet er ikke så overraskende. Dette er noe biologene har forsøkt å få oppmerksomhet om i mange år, sier professor Gunnar Austrheim fra seksjon for naturhistoriet ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Han håper derfor den nye studien vil skape økt bevisshet, og berømmer den for å gi et sammenfattet og globalt perspektiv på artenes utryddelse.

- Når vi biologer peker på en enkel liten art eller et lite område er det enklere for folk å avfeie advarslene vi kommer med. Det spesielle her er at det er samlet informasjon fra mange studier, mange områder og hentet inn empiriske data som blåses opp i et globalt perspektiv. Det gir et totalregnskap, sier Austrheim.

- Mulig å endre Bevaringsbiologen kjenner godt til professor Pimm, og trekker frem hans bok «The balance of nature» som en lærebok i forståelsen om hvordan stabiliteten i økosystem blant annet påvirkes av endringer i artsmangfoldet.

- Jeg håper Pimm og kollegene ikke bare siteres på at alt går til helvete. Det at utviklingen vi ser er menneskeskapt, betyr også at vi mennesker har en mulighet til å endre utviklingen i positiv retning. Vi kan gjøre noe med dette, sier Austrheim til Dagbladet.

Han sier at selv om utviklingen helt klart går i feil retning, finnes det eksempler der pilen går i riktig retning. Bedre kunnskap, teknologiske hjelpemidler, og økt samarbeid trekkes frem som positive utviklingstrekk.

Naturpanelet blir viktig I fjor ble det også tatt et stort internasjonalt initiativ til å opprette et «naturpanel» på linje med FNs klimapanel. Naturpanelet skal styrke samspillet mellom forskning og forvaltning og bidra til å hindre tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemtjenester.

- Håpet er at naturpanelet vil få like stor betydning som klimapanelet. Trondheim får en spesiell rolle i naturpanelet med et eget sekretariat som skal jobbe med kapasitetsbygging slik at for eksempel utviklingsland får på plass organer og forvaltningsinstitusjoner som kan håndtere denne problematikken der hvor utryddingstrusselen ofte er størst, sier Gunnar Austrheim