I november oppdaget Næringsmiddeltilsynet i Oslo at ferskt kjøtt fra et lokalt slakteri hadde så høyt bakterieinnhold at det ikke egnet seg som menneskemat. Men det var først etter at kjøttet var spist og fortært - og muligens utløst en runde magesjau.

Tilfellet er ikke unikt, Næringsmiddeltilsynets kontroller avdekker stadig vekk dårlige kjøttprodukter i butikkene.
- For høyt bakterieinnhold i kjøttdeig og farse er en gjenganger, ja, bekrefter seksjonsleder Kjetil Berg ved Næringsmiddeltilsynet i Oslo.

Magesjau

Symptomene på matforgiftning er magesmerter, oppkast og feber, i verste fall også leddsmerter.

- Du kan bli slått ut fra noen timer til noen dager, alt etter hvor mye du har fått i deg, sier allmennpraktiker May-Berit Barli.

Hvis magesjauen drar over et par dager kan det føre til uttørring. Da betyr det sykehusopphold.
- Uttørring er alvorligst for barn. De tåler ikke så mye som voksne, sier Barli.

Ifølge Statens institutt for folkehelse rapporteres det årlig inn mellom 4000 og 5000 tilfeller av matforgiftning. Men mørketallene er høye. Folkehelsa regner med at mellom 40000 og 50000 nordmenn årlig blir sjuke på grunn av dårlig mat.

Møkkete dyr

Årsaken er møkkete slaktedyr og slurv under slakting og nedskjæring.

Løsdrift og siloftring fører til at mange dyr er sauset med dritt når de ankommer slakteriet.
Utegående storferaser som Hereford og Angus er ekstra utsatt på grunn av den raggete pelsen. Derfor er det svært viktig at flåingen skjer så hygienisk som mulig, noe som åpenbart ikke alltid skjer, mener Berg.

Høyt tempo

Høyt tempo på slakterbåndet er også en trussel mot hygienen. Det er lett å snitte hull på tarmer og spiserør, og det er raskere og billigere å skylle bort slim og dritt med vann, enn å skjære bort deler som er tilsølt eller henge slaktet til side for egen behandling.

- Hvis man først har sølt til et område, bør det skjæres bort, ikke bare spyles med en slange. Det sprer bare bakteriene utover, sier Berg.

Han mener akkordarbeid på slakteriene er et problem, og at kravet til fortjeneste lett kan gå ut over kjøttkvaliteten.
- Oppdrevet tempo er et problem. Så lenge tarmbakteriene i kua ikke er farlige, er det kanskje ikke så stort. Men den dagen hun har salmonellabakterier eller en av disse e.colibakteriene, da er helvete løs. Da står både liv og helse på spill, sier han.

For dårlig kontroll

Halvparten av de lokale næringsmiddeltilsynene som har slakterier i sitt omland, mener selv de har for lite ressurser til å føre tilstrekkelig tilsyn, viser en oppsiktsvekkende undersøkelse gjort av Forum for de kommunale næringsmiddeltilsynene (KNT-forum). Hallgeir Herikstad, direktør for Næringsmiddeltilsynet i Midt-Rogaland og leder for KNT-forum, sitter i disse dager og legger siste hånd på en spørreundersøkelse utført i alle de lokale næringsmiddeltilsynene. Alle tallene er ikke klare ennå, men en del av konklusjonene kan allerede trekkes.

- Vi har spesielt to problemområder hvor vi ligger dårlig an med ressurser, sier Herikstad.

- Det ene området er kjøttkontrollen, det andre området er alle småbedriftene.

Aller verst

Staten er ansvarlig for å føre tilsyn med slakteriene, men kjøper inn tjenester hos de kommunale tilsynene. Men i sine svar oppgir de lokale næringsmiddeltilsynene at mangel på ressurser medfører at en rekke oppgaver som forskriftene sier skal utføres, ikke blir gjort slik det skulle gjøres.
Aller verst er imidlertid situasjonen når det gjelder kontroll av småbedrifter. Småbedrifter kan være delikatesseavdelinger, gatekjøkkener, restauranter eller små produksjonsbedrifter. Her er det størst sprik mellom behovet for kontroll og det som faktisk utføres.