«Vi får ikke gjort nok for å redde nok liv. Det er tungt»
Anders Snortheimsmoen, leder for beredskapstroppen, om den tida fra de fikk melding om skytinga på Utøya til gjerningsmannen var pågrepet.
(Dagbladet): Da beredskapstroppen var på vei til Utøya fra Oslo 22. juli opplevde de kommunikasjonsproblemer med Nordre Buskerud-politiet, som blant annet var under et stort press med et svært høyt antall nød- og bekymringsmeldinger.
Et problem var at Oslo-politiet bruker det nye digitale nødnettet, som er avlytningssikkert, mens Nordre Buskerud bruker det åpne, gamle analoge nettet.
- Jeg vet at kommunikasjonsproblemene ble opplevd som frustrerende for politifolk som var med på aksjonen. Samtidig er det ikke ting hittil som tyder på at det har rammet selve gjennomføringen, sier politidirektør Øystein Mæland til Dagbladet.
- Var godt på vei Beredskapstroppen var ved Regjeringskvartalet etter bombeangrepet der. Da de fikk den første, ubekreftede meldingen om skyting på Utøya kastet de seg i spesialbilene de hadde der. Da den offisielle bistandsanmodningen kom, var de allerede godt på vei.
- Reaksjonen var faktisk veldig bra. Vi var allerede på vei, sier Anders Snortheimsmoen, leder for beredskapstroppen.
Snortheimsmoen sier han vet det ble jobbet med sambandet og kontakten på vei mot Utøya, men at det løste seg greit.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
