NORDMENN Er i hvert fall glade 17. mai. Foto: Eirik Helland Urke/Dagbladet
NORDMENN Er i hvert fall glade 17. mai. Foto: Eirik Helland Urke/DagbladetVis mer

Vi får mest, men er minst fornøyd

Vi har Nordens dyreste offentlige sektor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): I dag ble det nye Nasjonalbudsjettet for 2011 lagt fram. Der kommer det fram at man må regne med en kraftig økning i offentlige utgifter framover.

«Fra 2020 vil statens utgifter vokse raskere enn inntektene», står det i budsjettet.

- I perioden fram til 2020 vil utgiftene til alders- og uførepensjon øke kraftig, og mer enn det anslåtte rommet for årlig økt bruk av petroleumsinntekter, sier økonimiprofessor Hilde C. Bjørnland ved BI til Dagbladet.   

Økte skatter Sjefsøkonom i LO, Stein Reegård, tror dette vil føre til økte skatter for folk flest.

- Det er rimelig åpenbar at skattene må øke hvis vi skal opprettholde alle standardene på dagens nivå. Mest sannsynligvis tror jeg vil vi se en kombinasjon av at vi må moderer kravene på noen områder og øke brukerbetalingen på andre, sier Reegård.

Dagbladet skrev i går at med den rødgrønne dietten har det offentlige lagt på seg 94 000 personer i løpet av fem år. Fra 2005 til andre kvartal i 2010 har personer i offentlig sektor økt med 13 prosent - fra 702 100 til 795 800. Dermed jobber mer enn 30 prosent av alle yrkesaktive nordmenn i det offentlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi får mest, men er minst fornøyd

Det setter Norge på toppen blant OECD-landene. Gjennomsnittlig har OECD-landene en offentlige-ansatte-prosent på 14,3 prosent - altså under halvparten av Norges nivå.

Vil fortsette å øke Og økningen vil bare fortsette, ifølge Nasjonalbudsjettet:

«Økningen i offentlige utgifter ligger (...) an til å bli kraftigere i Norge enn i de fleste andre land». 

Dette fordi vi allerede har lagt oss på et rekordhøyt nivå. I budsjettet forklares det med at har fått større handlingsrom på grunn av oljeinntektene:
    
«Det har blant annet gjort det mulig å finansiere en høyere vekst i det offentlige tjenestetilbud uten at offentlige finanser er blitt svekket».

- Mens mange andre land tvinges til å kutte i tida fremover, kan vi opprettholde og kanskje øke denne andelen, professor Hilde C. Bjørnland til Dagbladet.

- Dette er først og fremst et utrykk for at vi bør være ganske fornøyde. Vi ligger høyt og vi regner med vekst. Det betyr at vi har stelt oss ganske bra, sier Reegård.

Misfornøyde nordmenn Men på tross av at ingen skandinaviske land opplever en så stor økning i det offentlige, er nordmenn minst fornøyde med det vi får for pengene. Det går fram i nasjonalbudsjettet (side 148).

Vi får mest, men er minst fornøyd

På spørsmål om hvor fornøyde man er med grunnskolen, helsetjenester, offentlig transport og politi er det dansker, svensker og finner betydelig mer fornøyde enn nordmenn.  Minst fornøyd er nordmenn med politiet.

Mens 78,5 prosent er fornøyd med grunnskolen i Finland er bare 66,1 prosent fornøyd med skolen i Norge. Bare 47,9 prosent er fornøyd med politiet i Norge. Til sammenligning er 58,7 og 59,6 prosent av Danmark og Finlands befolkning med ordensmakten.

Høyere forventninger «Det er uklart om dette reflekterer at kvaliteten på tjenestene faktisk er dårligere i Norge eller om resultatene reflekterer høyere forventninger til tjenestene blant norske brukere», står det i nasjonalbudsjettet.

Den økte pengebruken har i all hovedsak gått til «individrettede tjenester som helse og omsorgstjenesten». I tillegg har utgiftene til særlig alders-, syke- og uføretrygden økt.

44 prosent av de statlige utgiftene går til «inntektsikringsordninger»: Det vil si ulike trygde- og stønadsordninger. Dermed utgjør trygd og stønad nær halvparten av statens totale utgifter.

Til sammenligning går bare 6 prosent til utdanning og 11 prosent til næringsøkonomiske formål. 

MÅ ØKE: - Det er rimelig åpenbar at skattene må øke hvis vi skal opprettholde alle standardene på dagens nivå, sier LOs sjefsøkonom Stein Reegård til Dagbladet. Foto: DAGBLADET
MÅ ØKE: - Det er rimelig åpenbar at skattene må øke hvis vi skal opprettholde alle standardene på dagens nivå, sier LOs sjefsøkonom Stein Reegård til Dagbladet. Foto: DAGBLADET Vis mer
Vi får mest, men er minst fornøyd