«Vi føler fortvilelse og sinne»

GOL (Dagbladet): De hvite blomsterkorsene framme ved alterringen blir løftet opp ett etter ett og holdt fram for en fullsatt Gol kirke. For hvert kors leser presten navnene til de omkomne; Geir Ole Bjørøen, Ellen Pedersen, Rune Eikrehagen, Ingunn Markegård og Lisbeth Guldbrandsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går var Gol i sorg. Det var stille i bygda i Hallingdal. Klokka 17 ble det holdt minnestund for de omkomne ungdommene i Gol kirke hvor hver enkelt av de omkomne ble nevnt med navn.

På benkeradene satt familie og venner og holdt rundt hverandre.

Revet bort

- For de etterlatte er dette et av de første skrittene på veien til å bearbeide sorgen, sa kapellan Joar Kjellevoll som lørdag måtte gå den tunge veien til fem familier med dødsbudskapet.

- Minnestunden gir bygda en mulighet til å markere at de står sammen i denne tragedien, sa han. Og det gjorde lokalbefolkningen på Gol.

Rundt 350 mennesker møtte opp i den gamle trekirken fra 1882 for å minnes de fem unge menneskene som klokka 2.20 natt til lørdag ble revet bort da bilen de satt i ble påkjørt av toget på en planovergang like ved Gol stasjon.
- Nå skal vi være sammen med de familiene som har mistet sine barn. Vi skal koble inn alle krefter, sa Gunn-Britt og Tormod Skarsgard.

De har selv barn som var venner med de omkomne ungdommene og som var sammen med dem fredagskvelden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Stor sorg

Minnestunden åpnet med salmesang, før kapellan Joar Kjellevoll oppsummerte stemningen i bygda.

- Det er stor sorg i Gol. Vi føler tomhet og tap i dag. Det er tunge timer, spesielt for dem som har mistet en sønn eller en datter. Men vi vil stå sammen med dere foreldre i sorgen og savnet.

Vi vil ikke skjule sorgen, men rope ut vår smerte, sa kapellan Joar Kjellevoll under minnestunden.

- Ulykken er ubegripelig. Dette er slikt som ikke skal skje her hos oss. Det er ufattelig tragisk det som har rammet de fem familiene. Foreldre, søsken, besteforeldre og venner, ta imot vår medfølelse. Ord blir fattige, sa sokneprest Arne Lie.

Klagerop

- La oss vende oss til Gud med våre klagerop. Vi føler fortvilelse og sinne. Hør våre rop. Du ser vår nød, ba prost Per Arnulf Nordbø.
Etter at de siste tonene fra kirkeorgelet hadde stilnet og minnestunden var over, ble samtlige sittende i stillhet. Sakte begynte folk deretter å trekke ut av kirken.

Utenfor snakket de lavt sammen og forsøkte å trøste hverandre med omfavnelser og lavmælte ord.

DYPT SAVNET: På alterringen brenner et stearinlys for hver av ungdommene som omkom da et godstog kjørte på bilen de satt i natt til lørdag.