Drapet på Birgitte Tengs

- Vi gjorde et ærlig forsøk

Tidligere politimester tilbakeviser påstander om tunnelsyn i etterforskningen.

LEDELSEN: Fra etterforskingsledelsens pressekonferanse i februar 1997, etter pågripelsen av Birgitte Tengs' fetter. F.v. politimester Karl-Henrik Sjursen, politiinspektør Gro Rossehaug og taktisk etterforskningsleder Ståle Finsal. Foto: Alf Ove Hansen / NTB
LEDELSEN: Fra etterforskingsledelsens pressekonferanse i februar 1997, etter pågripelsen av Birgitte Tengs' fetter. F.v. politimester Karl-Henrik Sjursen, politiinspektør Gro Rossehaug og taktisk etterforskningsleder Ståle Finsal. Foto: Alf Ove Hansen / NTB Vis mer
Publisert

- Hvis spørsmålet er om politidistriktet ikke gjorde alt for å oppklare saken, faller det på sin egen urimelighet. Gjenopptakelsen var et løft for oss. Det var et ærlig forsøk, som handlet om å snu steiner som ikke var snudd.

Karl-Henrik Sjursen, tidligere politimester Haugesund, deretter Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, er velkjent med kritikken mot drapsetterforskningen i Birgitte Tengs-saken. Særlig nå som en mann i 50-åra er siktet i saken, etter at etterforskningen Sjursen var øverste leder for, pekte ut Birgittes fetter som den skyldige.

- PÅ TIDE: Arvid Sjødin, advokat for fetteren til Birgitte Tengs, sier det er på høy tid at siktede blir sjekket ut i Birgitte Tengs-saken. Reporter: Ralf Lofstad. Foto: Carina Johansen Vis mer

Fetteren ble først dømt, men så frikjent i ankesaken - men er likevel fremdeles rettskraftig dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre. Hans forsvarer Arvid Sjødin opplyser at han jobber med å få erstatningssaken gjenopptatt.

- Bekreftelsesteori

Sjødin, og hans tidligere samarbeidspartner Sigurd Klomsæt, mener politiet begikk en grov feil ved å utelukke andre enn fetteren som den skyldige - med følgen at blant andre den nå siktede mannen aldri ble ordentlig sjekket.

- Det har nok noe å gjøre med det vi kaller bekreftelsesteori: at man på et tidlig tidspunkt plukker ut en person som man tror er skyldig - og så konsentrerer man seg om denne personen. Da vil alle andre utenforstående bevis være en ulykke eller noe som forstyrrer, og det må man snarest se bort fra, sier advokaten til Dagbladet, og fortsetter:

- Og denne fella gikk man i ved denne anledningen. Det viser seg jo at det var åtte-ti andre som også skulle vært sjekket ut på dette tidspunktet.

Klomsæt går, sammen med sin tidligere forsvarerkollega Erik Nadheim, hardt ut i en kronikk i siste nummer av Politiforum:

- Vi er selvsagt glade for at saken nå forhåpentligvis står foran en oppklaring. Men det er sterkt blandet med en overbevisning om at dette kunne skjedd allerede i 1998, om ikke politiet hadde vært så preget av både tåke og tunnelsyn, skriver advokatene.

- Fullstendig uinteressert

- Politiet var fullstendig uinteressert - fram til cold case, utdyper Klomsæt overfor Dagbladet - og viser til at det er undersøkelsene gjort av Kripos' cold case-gruppe som ledet fram til den nåværende etterforskningen i Sør-Vest politidistrikt - som altså har utpekt en annen mann enn fetteren, blant annet på grunnlag av DNA-analyser fra 2019.

ANKLAGER: Sigurd Klomsæt, tidligere medforsvarer for fetteren, anklager politiet for å lyve i saken. Foto: Ralf Lofstad / Dagbladet
ANKLAGER: Sigurd Klomsæt, tidligere medforsvarer for fetteren, anklager politiet for å lyve i saken. Foto: Ralf Lofstad / Dagbladet Vis mer

Fetterens forsvarere hadde på et tidlig tidspunkt den nå siktede mannen høyt på sin liste over gjerningsmannkandidater, men haugalendingen i 50-åra ble som kjent aldri siktet, før nå.

Mannen er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000. Han nekter straffskyld.

Strid om blodprøve

Sjødin er for tida opptatt av å få klarhet i hvorvidt politiet snakket sant da de i ankesaken mot fetteren 1998 skal ha uttalt at den nå siktede mannen var blitt sjekket ut av saken på grunnlag av en blodprøve.

ANKER: Stian Kristensen, forsvareren til den siktede i Birgitte Tengs-saken, sier de har anket beslutningen om fire nye uker i varetekt. Foto: Carina Johansen. Reporter: Ralf Lofstad Vis mer

Stavanger Aftenblad har tidligere omtalt blodprøvespørsmålet. Sjødin forteller at han etter Tina Jørgensen-drapet skrev rundt 20 brev til politiet og etterlyste dokumentasjon på blodprøven.

- Jeg fikk ingenting, sier han til Dagbladet.

- Tror du at det kanskje ikke fantes noen blodprøve?

- Ja. Så jeg har bedt dem sjekke det nå, sier Sjødin - og opplyser at han ifølge tilbakemeldingene skal få svar nå til uka.

- Jeg kommer til å forfølge dette til Dovre faller, konstaterer han.

Gjenopptakelse

Forelagt dette svarer ekspolitimester Sjursen at han ikke kjenner alle detaljer, ettersom han ikke hadde førstehånds oppsyn med etterforskningen.

- Etterforskerne som satt med dette, opplyste at man hadde sjekket ut både denne og andre mistenkte, sier han til Dagbladet.

Sjursen beordret i 2000 en ny teknisk gjennomgang av saken, etter påtrykk fra Sjødin og Klomsæt, som hadde utarbeidet en rapport i samarbeid med privatetterforsker Harald Olsen, og som fikk medhold av Riksadvokaten. Det ledet til nye DNA-analyser i Østerrike.

- Jeg kan ikke si mer om innholdet i det som ble gjort, men alt Sjødin og Klomsæt ba om ble gjort, ble gjennomført, sier ekspolitimesteren.

KRITISK: Arvid Sjødin, forsvarer for Birgittes Tengs' fetter, mistenker at politiet ikke snakker sant om en blodprøve tatt av den nå siktede mannen. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
KRITISK: Arvid Sjødin, forsvarer for Birgittes Tengs' fetter, mistenker at politiet ikke snakker sant om en blodprøve tatt av den nå siktede mannen. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

Han sier også at han har en oppfatning av at de to forsvarerne deltok i utvelgelsen av materialet som ble sendt til analyse.

Da prøveresultatene forelå, kunne ingen ny gjerningsperson utpekes.

- Vi var ikke der med DNA-analyse i 2005/06. Men Klomsæt sa seg enig i at nå hadde vi gjort alt vi kunne gjøre, sier Sjursen.

Uenige

Sjødin bekrefter at han deltok i utvelgelsen av kandidater man skulle analysere prøver fra.

- Jeg strøk mange av dem - de hadde ingenting med saken å gjøre. Jeg husker ikke om [den nå siktede] var blant dem, sier han til Dagbladet.

ÅSTEDET: Her ble Birgitte Tengs funnet drept i 1995. Reporter: Ralf Lofstad. Video: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Han er imidlertid ikke enig i framstillingen at forsvarerne og politiet nå var enige om å ha snudd hver stein.

- Det var bare riktig på det tekniske planet. Taktisk kunne de fremdeles ikke plassere det lange hvite håret [funnet på åstedet], bemerker han.

Klomsæt uttrykker seg i mindre diplomatiske vendinger.

- Vi har aldri hatt ansvar for etterforskningen. De har bevisst løyet hele tida, sier han til Dagbladet.

Dagbladet har vært i kontakt med tidligere taktisk etterforskningsleder i Birgitte-saken, Ståle Finsal. Han ønsker ikke å kommentere saken på dette stadiet i etterforskningen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer