-Vi gjorde vårt beste, det får vi være stolte av

Maibritt Magnussen (21) kjempet opp nødutgangen. Samtidig holdt Terje Aleksandersen (43) og de andre brannmennene på Stord, flammene nede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STORD/VAGAR, Færøyene: (Dagbladet): -  Vi så at noe ikke var som det skulle. Da var vi kjapt inn i bilene. Det tok oss 35-40 sekunder før vi var der ute, sier Terje Aleksandersen (43), vaktsjef i Brann- og redningsgruppen på Stord Lufthavn Sørstokken.

Han snakker om det han husker fra 10. oktober. Denne morgenen endte med at fire personer omkom, etter at Atlantic Airways-flyet ikke klarte å stoppe på rullebanen. Men det kunne gått enda verre.

Dempet flammene

-  Våre folk reddet liv, sa lufthavnsjef Jan Morten Myklebust dagen etter ulykka.

Omtrent et halvt minutt etter at flyet kjørte ut over kanten, begynte Terje og kollegene Johan Nilsen, Reidar Skau og Gaute Sæbjørnsen å kjøle ned flyvraket.

-  Jeg har vært med på en del branner, men ikke liknende, sier han.

-  Vi så at det røyk allerede før vi så selve flyet. Da måtte vi bare stålsette oss. Da vi kom fram, startet vi å pøse på med vann og skum. Og vi så at brannen dempet seg med en gang, sier Aleksandersen. Han sprøytet vann til bilen var tom.

-  Da jeg var tom, så jeg at de andre bilene også var tomme. Da så vi at flammene blussa opp igjen. Vi fikk dempet flammene slik at de i flyet fikk det lettere en god stund, i hvert fall, sier Aleksandersen.

REDDET LIV: Brannmannen og flyvertinna ble helter etter flyulykken på Stord. Foto: SCANPIX
REDDET LIV: Brannmannen og flyvertinna ble helter etter flyulykken på Stord. Foto: SCANPIX Vis mer

Trodde alle overlevde

Samtidig som brannmennene holdt de verste flammene unna, kjempet passasjerene og besetningen en intens kamp inne i flyet. Ingen av dørene ville åpne seg. Bakerst i flyet tok den færøyske flyvertinna Maibritt Magnussen (21) spenntak, og la hele kroppstyngden på døra. Til slutt gikk den opp. 10 passasjerer reddet seg ut, før Maibritt også hoppet.

-  Jeg kastet et siste blikk bakover i flyet, men jeg kunne ikke se noen, sa Magnussen da hun for første gang fortalte sin historie i Dagbladet denne uka.

Maibritt trodde at alle hadde kommet seg ut. Først da hun var innlagt på sykehuset fikk hun beskjed om at fire personer var omkommet.

Minnemarkering

Hun fikk tredjegradsforbrenning på halve ryggen. Skadene er i ferd med å heles.

-  Jeg vil få et lite arr, ikke noe mer. I begynnelsen ville jeg bare være for meg selv. Men jeg vet at jeg må komme meg videre. Nå gleder jeg meg bare til å begynne å fly igjen, sier hun.

Maibritts mor og representanter for flyselskapet hentet henne i Norge. De ble imponert over hvordan hun taklet ulykken.

-  Hun lå på en båre. Men da vi skulle lande, vil hun sitte i et sete. Og da vi skulle ut, spurte hun om hun ikke skulle åpne døra, sier Magni Arge, administrerende direktør i Atlantic Airways.

-  Fantastisk kvinne

Dagen etter at hun kom tilbake til Færøyene, ble hun kjørt fra sykehuset til flyplassen, fordi hun ville være med på en minnemarkering for kollegaen Gudrun. Og på Færøyene er Gudrun en like stor helt som Maibritt.

-  Vi vet at hun også forsøkte å få opp døra foran, men at hun var så uheldig at den ikke kunne åpnes. Gudrun var en fantastisk kvinne og utrolig dyktig i arbeidet sitt, sier Arge.

Jobb i fare

Maibritt håper å begynne å fly igjen på nyåret. Fembarnsfaren Terje Aleksandersen jobber på Stord Lufthavn. Han tenker fortsatt på om det er noe de kunne ha gjort annerledes etter ulykka.

Etter krasjen var den ene flymotoren fortsatt i gang. Det kompliserte redningsarbeidet.

-  Det gjorde at vi ikke klarte å komme oss rundt flyet. Vi gjorde vårt beste, og det får vi være stolte over, sier han.

Han vet ikke hva framtida bringer. Permitteringsspøkelset henger over ham og de andre i redningsgruppa på Stord.

Etter ulykka har ikke Atlantic Airways brukt flyplassen, og den reduserte trafikken gjør at det er mindre behov for brannpersonell. Terje håper han får fortsette.

-  Vi har jo bevist at vi gjør en viktig jobb.