Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vi gode mot de onde

Lovene i de europeiske landene gjør oss til mindre lydige allierte for USA enn president Bush skulle ønske. Rammes vi da av Bush-doktrinen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Høyesterettsdommer Ketil Lund konkluderer i en artikkel i Aftenposten i går med at svekkelsene i den amerikanske rettsstaten som president George Bush har gitt ordre om, gjør det vanskelig for en norsk domstol å medvirke til utlevering av personer til internering eller rettergang i medhold av de nye reglene.

Statsminister Kjell Magne Bondevik vil gi uttrykk for norsk bekymring under sitt besøk i Washington til uka, men han gjør det neppe i samtalen han skal ha med president George Bush, selv om presidenten har sagt at han er mer enn villig til å forklare logikken og fornuften i sine vedtak til «alle statsledere som spør».

De fleste europeiske land har lovregler tilsvarende de norske på dette området. I Spania er saken svært aktuell etter at myndighetene fengslet åtte personer som mistenkes for å være medlemmer av al-Qaida.

DA DET BLE klart her i USA at spanske myndigheter ikke uten videre ville ekspedere de terrormistenkte videre til USA, fikk pressetalsmann Ari Fleischer det kontante spørsmålet: «Skal vi invadere Spania?»

En nesten umerkelig trekning i munnviken røpet at Fleischers første tanke var å overhøre spørsmålet, i samme millisekund som han erkjente at det var umulig fordi det ikke var noen katten hadde dratt med seg inn Det hvite hus som spurte, men la doyenne i pressekorpset, Helen Thomas.

«Så langt jeg kjenner til, har vi ingen planer om å invadere Spania,» svarte Fleischer.

Han unngikk den åpne fella i spørsmålet som koplet sammen de nye terrorlovene og «Bush-doktrinen» om at den som hjelper terrorister, blir medskyldig i terror slik som Taliban i Afghanistan.

SPANSK LOV forbyr, i likhet med norsk lov, utlevering av en mistenkt hvis han risikerer dødsstraff eller uforsvarlig prøving i kengurudomstoler av militær eller annen ujuridisk art.

President Bush og Spanias statsminister José Marma Aznar skjøv spørsmålet under teppet da Aznar onsdag var gjest i Det hvite hus. Men Aznar firte ikke da han sa at saken ville bli avgjort i henhold til spansk lov dersom USA gjorde den aktuell ved å be om utlevering.

Samme dag som Aznar besøkte Washington, uttrykte Tysklands utenriksminister Joschka Fischer og kansler Gerhard Schröder en annen side av den voksende europeiske uroen over utviklingen i kampen mot internasjonal terror som ellers støttes fullt ut av både EU og NATO.

«EUROPEERNE er fullstendig enige om at vi betrakter en utvidelse mot Irak med den største skepsis, og det er diplomatisk uttrykt,» sa Fischer i Forbundsdagen.

I USA vokser kravet om å rette kanonene mot Bagdad i styrke. Den tidligere CIA-sjefen James Wolsley sa i et TV-intervju at USA må «fjerne Saddam». Avisa The New York Post skriver «Fremad til Bagdad...» på lederplass.

Det er for tida ikke mye plass til kritiske røster i det amerikanske offentlige rom, og de som finnes, risikerer at absolutismen i Bush-doktrinen gir dem medløperstempel slik som under kommunistjakta på femtitallet da den ravende ustabile senator Joseph McCarthy ga navn til mccarthyismen. Den som Sigbjørn Hølmebakk så treffende fornorsket til «brønnpissing».

NOEN TIMER etter at Bush forleden hadde hatt morgenmøte om Afghanistan med FNs generalsekretær Kofi Annan, som i sine taler peker på verdens fattigdomsproblemer som en av terrorens kilder, talte presidenten til en forsamling av representanter for amerikansk landbruk. Der kvittet han seg med den siste rest av nyanser i sin krigsretorikk:

«Jeg ser dette som en kamp mellom det onde og det gode, og det gode vil alltid vinne,» sa han.

Den slags venter du å høre fra prekestoler. Det vekker uro når det kommer fra en statsleder med makt til å beordre verdens suverent overlegne militære styrke i kamp.

GEORGE BUSH snublet i starten da han kalte felttoget mot Osama bin Laden for «et korstog». Det måtte han beklage av hensyn til muslimene i koalisjonen som kunne mer enn sin bibelhistorie. Det lyder som et tilbakefall når han sier at kampen mot internasjonal terrorisme «er kallet i vår tid», og i talen til amerikanske farmere sier at hans kallelse er å sørge for at «selve sivilisasjonen blir bevart».

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!