SKAL VITNE: Farida og foreldrene hennes skal vitne i Oslo tingrett i dag. Foto: Privat
SKAL VITNE: Farida og foreldrene hennes skal vitne i Oslo tingrett i dag. Foto: PrivatVis mer

Farida-sak i retten for fjerde gang:

- Vi hadde aldri vært i Kabul i nesten fire år om vi ikke hadde problemer

I dag skal både Farida og foreldrene i vitneboksen i Oslo tingrett.

I dag skal både Farida Khurami, moren Noorya Muhsini og faren Hafiz Khorrami vitne via Skype i Oslo tingrett. Dagen starter med at familiens advokat, Arild Humlen, spør ut far, Hafiz. Han stiller spørsmål om hvordan familien bor - og hvilke kontakter de har.

Far forteller at familien ikke fikk noen støtte fra norske myndigheter da de ankom Kabul.

- Bare 200-300 dollar, sier Hafiz.

Familien fikk bo 15 dager på hotell, så sto de på bar bakke. Far tok kontakt med norske myndigheter og fortalte at familien ikke kunne dra til Jaghuri-området da livene deres kunne være i fare.

- Da fikk vi bo der i 15 dager til, sier far, før han sa at støttegruppa fra Dokka fant et sted de kunne bo.

- Dere flyttet ikke inn hos noen dere kjente? lurer familiens advokat, Arild Humlen.

- Nei, det var støttegruppa som hjalp oss med finansieringen og vi kjente ikke dem fra før, sier faren.

- Har problemer

Regjeringsadvokatens advokat, Jenny Sandvig, viste i sin innledningsprosedyre i går til Facebook-undersøkelser staten har gjort. Her mente hun at foreldrene har et stort nettverk via Facebook, også i Kabul.

- Om jeg ikke hadde hatt problemer med familien min, ville jeg ha dratt dit de er med en gang. Jeg ville ikke sittet her i nesten fire år, sier faren.

Hvorfor går ikke Farida på skolen i Kabul? spør Humlen.

- Det er ikke trygt for Farida å gå på skole og hun kan heller ikke språket. Elever på hennes alder er kommet lenger. Farida har ikke venner og kan ikke språket, svarer far.

- Snakker norsk

Humlen spør om hvorfor ikke Farida prater ikke språket, siden begge foreldrene er afghanere.

- Farida forstår litt av morsmålet sitt, men snakker norsk hjemme med moren og hun liker heller ikke å snakke morsmålet sitt, sier faren.

Før han forteller at livet i Kabul er vanskelig. Farida er stadig redd og vil ikke gå ut. Hun ønsker heller ikke å gå på skole fordi hun ikke føler seg trygg.

- Jeg har vært i Afghanistan i fire år og har blitt krenket her hele tida.

Facebook-venner. Eller?

Regjeringsadvokatens advokat, Jenny Sandvig, brukte i sitt innledningsforedrag i går ganske mye tid på å vise til undersøkelser staten har gjort på far Hafiz Khorrami. Staten mener de kan påvise at Khorrami har utstrakt kontakt med familiemedlemmer på Facebook, og at disse befinner seg både i Kabul og Herat.

Derfor bruker Humlen starten av dagen mye tid på nettopp Facebook-kontakten. Far Hafiz Khorrami opprettet sin profil i 2012, mens han var i Norge. Staten mener Khorrami er venner og har kontakt med både hans far og en rekke andre familiemedlemmer.

- Dette er bare venner på Facebook. Enten har jeg blitt hacket eller at jeg selv har lagt dem inn, men igjen av dem er mine venner. Jeg kommuniserer ikke med dem, sier Khorrami.

Så spør dommer Kim Heger om hvorfor det er så mye snakk om nettopp Facebook-tråden.

- Jeg vet ikke helt hva vi kan bruke den informasjonen til, sier Heger.

- Motparten har gjort et poeng av at de ikke har noe nettverk i Kabul eller i Afghanistan, og at de har kontakt med familien. Derfor mener vi det er viktig å vise, svarer Regjeringsadvokatens advokat, Jenny Sandvig.

Det er en profil som har samme navn som din far har, sier Humlen.

- Nei, faren min har ikke Facebook-profil og jeg kjenner ikke ham du viser til. Navnet er det sammen, men kjenner ikke han med lignende navn, sier Khorrami og viser til at det er mange som har samme etternavn som ham i Afghanistan, uten at de er i familie.

Om tida i Iran

I 2001 registrerte Khorrami seg i amyesh-registeret i Iran (for afghanere, journ.anm), men dro tilbake til Afghanistan fordi han ifølge seg sjøl «savnet familien sin».

- I 2004 reiste jeg til samme område i Iran, fordi det er der jeg hadde rett til å være. I Teheran. Da var også Noorya Muhsini, Faridas mor, med. Hun ble ikke registrert, sier Khorrami.

- Var dere gift i Iran? Og kunne hun ha blitt registrert som din samboer? Lurer advokat Humlen.

- Nei, det går ikke an i et islamsk land. Bare jeg og etterhvert Farida var registrert i amish-registeret i Iran.

Hvorfor sa du at dere ikke hadde oppholdsdokumenter når dere hadde det?

- Jeg ble ikke spurt om det, sier Khorrami.

Staten stiller spørsmål

- Hvis du sier at du dro til Iran i 2001. Hvorfor har du da, både i Nederland og Iran, sagt at du dro til Iran først i 2004? Lurer statens advokat.

- Nei, jeg fikk ikke spørsmål, jeg bare nevnte 2004.

- I asylregistrering i Norge blir han bedt om å oppgi sine bosteder. Han oppgir bare Jaghuri fra 1979 til 2004. Og deretter opplyser du at du var i Iran fra 2004 til 2010, sier Sandvig.

- Ja, svarer far.

Statens advokat vil ha mer informasjon om bosted, og Khorrami svarer etterhvert at han har bodd i Kabul tidligere. Sandvig lurer videre på om Faridas mor hadde familie i Kabul.

- Bodde Noorya der?

- Det vet jeg ikke, jeg ble kjent i Noorya i Jaghuri, svarer far.

Stat viser til vitneutsagn fra Khorrami i Nederland. Her har han sagt at han kjente Noorya fra tida i Kabul. At de hadde møtt hverandre i familieselskap.

- Nei, det er feil. Kanskje tolket feil, sier Khorrami. Han benekter også at han i asylintervju i Nederland skal ha sagt at Noorya var hans kusine.

- Det var tolken som har tolket feil, svarer Khorrami, før han viser til at det er mange feil i forbindelse med asylintervjuet i Nederland.

- Også i asylintervjuet i Norge, når du skal fortelle om din kone, så sier du at dere ikke hadde oppholdstillatelse. Men du var registrert i amyesh-registeret i Iran. Hvorfor sa du dette til norske myndigheter? Lurer Sanvig.

- Den tillatelsen er ikke så viktig for du får ikke jobbe eller kjøpe bolig eller bil. Du har ingen rettigheter i Iran, svarer Khorrami.

Språk-utspørring

Staten lurer på hvilke språk familien prater. Khorrami svarer at han prater dari, men at han prater farsi til kona og norsk eller engelsk til Farida «fordi hun lærer det av læreren og jeg også vil lære norsk».

Khorrami får spørsmål om hvorfor familien ikke drar tilbake til hjemstedet Jaghuri, og far svarer at de har problemer med familien, og at de lever i skjul. Det er forholdet mellom Noorya og Hafiz som er grunnen til konflikten, ifølge faren.

- Hvem av familien din bor i Jaghuri? Lurer dommer Heger, og spør spesifikt om foreldrene hans bor der. Khorrami svarer at han ikke vet. Ei heller om faren eller moren hans lever.

Dommer Heger lurer på om han har søsken i Jaghuri.

- Jeg hadde søsken. En ble drept og ellers hadde jeg en bror og søster og vi bodde sammen i Jaghuri. Men siden vi dro, vet jeg ikke noe om dem, sier Khorrami.

Mor Noorya forklarer seg:

Advokat Humlen vil høre hvordan livet er for mor Noorya og datteren Farida, som mor Noorya sier er vanskelig. Noorya svarer på norsk. Humlen lurer på hvorfor de ikke flytter tilbake til Jaghuri, og om de er gift. Mora svarer at de ikke flytter til Jaghuri av sikkerhetsmessige årsaker.

- Det er farlig og det er ikke lov å bo sammen uten å være gift, sier Noorya Muhsini.

På spørsmål om hvorfor ikke Farida går på skole, sier mora at datteren ikke kan språket eller ikke kjenner noen der.

- Staten vet ikke hvordan livet er i Afghanistan. Jenta kan ikke språket eller kulturen vår. Da vil hun mobbes. Det er vanskelig for en jente, sier Muhsini, som sier at hun ikke vet om det er skole i nærområdet der familien bor.

- Jeg og Farida går aldri ut. Bare om må til legen. Det er utrygt og vi blir mobbet av menn. Er vanskelig for kvinner og jenter her. Vi blir ikke respektert, sier mor.

Livet i Kabul

Mora sier at framtida til familien ødelegges i Afghanistan.

- Det er ingen muligheter her. Det er for farlig, sier mor.

Mor forteller at far og Farida er registrert i Iran, men at det ikke var mulig å registrere seg som ektepar siden de hadde født et barn utenfor ekteskap.

- Det er farlig, sier mor.

Humlen viser til at mor i Norge sa at «vi ikke hadde oppholdsdokumenter i Iran».

- Jeg hadde ikke det, sier hun.

Humlen viser til hennes etternavn, Muhsini, og at staten viser til Facebook-side til far, der noen av vennene har hennes etternavn. Han viser til en venn av Hafiz, som har samme navn som søstera.

- Ja, min søster heter Zima. Jeg har ingen kontakt med dem, og vet ikke hvor de er, sier Muhsini, og viser at det er fars Facebook-side.

- Jeg kjenner ikke henne, sier mor Muhsini.

Statens advokat, Jenny Sandvig, lurer på om mor har bodd i Kabul. Noorya svarer nei. Sandvig lurer på hvorfor søsteren Adele, som er i Norge, har sagt at hun er født i Kabul.

- Vi mistet henne som liten. Jeg fikk bare kontakt med henne via politi i Norge, sier mor.

Sandvig viser til at ektemannen i Nederland skal ha sagt at han møtte Noorya i et familieselskap i Kabul. Mor sier dette må ha vært en misforståelse og at det ikke stemmer.

Later som hun er gift

Dommer Heger lurer på om familien har nettverk i Kabul. Mor sier nei. Videre forteller hun at Farida og hun selv aldri går ut, fordi det «er for farlig».

- Vi er bare i leiligheten. Kanskje vi snart blir gale, sier mor.

- Men andre folk i Afghanistan går ut, sier dommer Heger.

- Jeg går bare ut om må til lege. Og, hva vil skje om noen fra familien min finner meg? Spør Noorya Mushini og svarer sjøl:

- De kan drepe meg. Det er alt for farlig å gå ut. Det viktigste for oss er tryggheten.

- Er det familien eller krig du er redd for? Lurer dommeren.

- Mest for familien, svarer Muhsini.

Da lurer dommer på om hun har slekt i Kabul.

- Vi bodde i Jaghuri, men vet ikke hvor de er nå. Vi har ingen kontakt, sier mor.

Dommer lurer på hva Farida gjør i Kabul, og mor forteller at hun gjør lekser.

Mor Muhsini forteller at det er mange nyskjerrige naboer, og at hun sjøl «later som at hun er gift».