22. juli er det ti år siden Norge ble rammet av terrorangrepene på Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. 77 mennesker mistet livet, mens langt flere fremdeles sliter med traumer, savn og våkenetter.
Dagbladet har spurt noen av de berørte om hvordan 22. juli har påvirket dem i åra som har gått. Og om sorgen. Og hatet.
Mammaen: En ny tidsregning
Lisbeth Kristine Røyneland mistet dattera Synne på Utøya. Hun er i dag leder av Støttegruppen 22. juli.
- Hva gjorde 22. juli med deg?
- Jeg har fått en annen tidsregning. Vi hadde et liv før, og et etter. Etter terroren har vi jobbet med å bygge opp livet igjen. Både for meg og min familie. Det har vært veldig tungt. Særlig de første fem åra var veldig tunge, med mange nedturer og bunnløs sorg.
- Det tok to år før jeg egentlig skjønte at Synne var borte. Etterhvert som åra har gått har sorgen gått mer over til savn. Jeg tenker mye på hva Synne hadde vært i dag. Hun var veldig kreativ, glad i å skrive og tegne og hadde egen blogg. Kanskje hun også hadde stiftet familie og fått barn. Jeg har akkurat blitt mormor. Storesøstera til Synne fikk barn i mai.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger