«POLITI I KRISE»: - Utviklingen av politiet er en underlig prosess, som er lite kunnskapsstyrt, sier professor Stig Johannessen. Foto: Hans Arne Vedlog   /  Dagbladet
«POLITI I KRISE»: - Utviklingen av politiet er en underlig prosess, som er lite kunnskapsstyrt, sier professor Stig Johannessen. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

- Vi har fått et mer udemokratisk politi

Etter 22. juli skulle Norge få et politi med bedre ledelse og kultur. - Vi har fått mer overvåking, sentralisering og bevæpning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag lanseres boka «Politi i krise» og undertittelen «Spillet om norsk politi etter 22. juli 2011».

Forfatter Stig O. Johannessen er professor i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Nordland, og tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus. Johannessen er tydelig på at det ble ikke slik daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte umiddelbart etter 22. juli 2011:

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet».

22. juli-kommisjonen (Gjørv-kommisjonen) kritiserte politiet for slett ledelse, og stilte spørsmål ved kulturen i politiet.

- Politiet definerer politiet - Norsk politi har etter Gjørv-kommisjonen selv fått definere sin utvikling.

- Politidirektør Odd Reidar Humlegårds svar på Stoltenbergs mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, og kritikken mot ledelse og kultur i politiet, har vært det motsatte. Politiets svar har vært mer overvåkning, sentralisering og bevæpning, sier professor Stig O. Johannessen til Dagbladet.

Professoren som de siste fem seks åra har studert norsk politi og utgitt flere bøker om politiet, er bekymret over utviklingen, og frykter at politiet, som har vært en viktig del av det norske demokratiet, utvikler seg i en udemokratisk retning.

UDEMOKRATISK UTVIKLING:  - Utviklingstrekkene er klare. Mer overvåkning, sentralisering og bevæpning er tre tydelig tegn på at norsk politi ikke blir mer demokratisk, sier professor Stig O. Johannessen. Foto: Magnus N. Johannessen
UDEMOKRATISK UTVIKLING: - Utviklingstrekkene er klare. Mer overvåkning, sentralisering og bevæpning er tre tydelig tegn på at norsk politi ikke blir mer demokratisk, sier professor Stig O. Johannessen. Foto: Magnus N. Johannessen Vis mer

- Politidirektør Odd Reidar Humlegårds svar på de demokratiske utfordringene har vært å sentralisere politiet. Først ville han ha seks politidistrikt, nå fikk han «bare» 12. Norge er et land med store avstander og spredd bebyggelse. Et sentralisert politi betyr større avstand til befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bevæpning - På grunn av trusselbildet ble politiet midlertidig bevæpnet. Nå raser Politiets Fellesforbund og vil ha permanent bevæpning. Alle burde vite at det ikke er en enslig politibetjent med en pistol som kan bekjempe terrorisme. Nå argumenteres det med at det er så mye kriminalitet, at politiet må være bevæpnet. Virkeligheten er voldskriminalitet har sunket i Norge, sier professor Johannessen.

Han peker også på at Politiets sikkerhetstjeneste  (PST) hele tiden forsøker å strekke grensene.

- Hver gang vi ser PST-sjefen i det offentlige rom vil hun ha nye udemokratiske virkemidler for å bekjempe terrorisme. Spørsmålet er om dette er en ønskelig utvikling? Det er skummelt når et land lar politiet - som er demokratiets voldsmonopol - få definere seg selv, sier Stig O. Johannessen.

- Passive politikere - Mener du norsk politi under politidirektør Odd Reidar Humlegård ledelse går i en udemokratisk retning?

- Utviklingstrekkene er klare. Mer overvåkning, sentralisering og bevæpning er tre tydelig tegn på at norsk politi ikke blir mer demokratisk. Gjørv-kommisjonen krevde endringer i kultur og ledelse. Det demokratiet Norge fikk var et politi som har fått definert seg selv. Dette har skjedd under en høyreradikal justisminister som sammen med ledelsen i politiets fagforening står på barrikadene for at politiet skal være bevæpnet, sier Johannessen.

Professoren karakteriser utviklingen av politiet som en underlig prosess, som er lite kunnskapsstyrt.

- Det er påtakelig at de folkevalgte har vært fraværende, og politiet selv har fått bestemme premissene. Politireformen som blir forsøkt framstilt som en nærreform, er ikke basert på viten, men på politiledelsens maktstyring og føleri. I et demokratisk perspektiv er det verdt å merke seg at politikerne har vært veldig passive i prosessen, og overlatt politiets framtid til Politidirektoratet og politidirektør Humlegård.

Terroristene lykkes Stig O. Johannessen er tydelig på at et topptungt og sentralstyrt politi ikke nødvendigvis er det demokratiet er tjent med.

- Min påstand er at det norske demokratiets suksess er bygget på nærheten mellom befolkningen og staten. Nå ser vi at statens voldsmonopol - politiet - blir sentralisert og tyngre bevæpnet.  Avstanden mellom rettsstaten og befolkningen blir større. Det er skummelt, sett fra et demokratisk perspektiv.

Professoren trekker paralleller til hva som skjedde i USA etter 11. september, det som har skjedd i Paris etter terrorangrepet for snart tre uker siden og utviklingen i Norge.

- USA ble ikke mer demokratisk. Vi har i ettertid sett tortur, Guantánamo og en gigantisk overvåkning som Edward Snowden avslørte. I USA har politiet nærmest frie hender. I Frankrike forbyr president François Hollande demonstrasjoner. Virkeligheten blir at terrorisme lykkes og demokratiet taper.

Demokratiets grenser Professor Johannessen mener både PST og det ordinære politiet har problemer med å sette demokratiske grenser for sitt arbeid.

- Inntrykket er at det brukes skremselspropaganda for å få lov til mer overvåking, mer sentralisering og bevæpning. Det har etter 22. juli vært en tydeliggjøring av politiet som er basert på frykt. Politiet er i full fart bort fra ideene om en dialogorientert og kunnskapsbasert tjeneste som man har forsøkt å jobbe med i mange år, sier professor Stig O. Johannessen som i boka «Politi i krise» stikker hull på flere myter om politiet.

- De er i ferd med å bli en blanding av fryktspredere og redningsmenn som skal beskytte oss alle mot usikkerheten i det demokratiske samfunnet.

- Det finnes ingen fakta som kan begrunne at terror kan bekjempes av politibetjenter med pistol. Det finnes heller ingen kunnskap som viser at et politi blir mer demokratisk eller bedre av sentralisering. Samfunnet blir heller ikke mer demokratisk av å la sikkerhetspolitiet få nye utvidede fullmakter til å avlytte befolkningen.

POLITIDIREKTØR:  Odd Reidar Humlegård får kritikk for utviklien av politiet.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
POLITIDIREKTØR: Odd Reidar Humlegård får kritikk for utviklien av politiet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Mye av utviklingen nå er basert på illusjoner og irrasjonalitet. sier professor Stig O. Johannessen til Dagbladet.