HIGGS-AKTIG: Forskere ved LHC, verdens største partikkelknuser, bekrefter funn av et partikkel som likner på det famøse Higgs-bosonet. Mer data må imidlertid samles inn før de kan være helt sikre på at det er akkurat den. Foto: AFP PHOTO / CERN
HIGGS-AKTIG: Forskere ved LHC, verdens største partikkelknuser, bekrefter funn av et partikkel som likner på det famøse Higgs-bosonet. Mer data må imidlertid samles inn før de kan være helt sikre på at det er akkurat den. Foto: AFP PHOTO / CERNVis mer

- Vi har funnet en ny partikkel

En partikkel som likner det berømte Higgs-bosonet er oppdaget av LHC.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fysikere kan sprette sjampanjen. Eksperimenter ved partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) sier de har oppdaget en ny partikkel i området hvor det famøse Higgs-bosonet skal være, men det er for tidlig å si med sikkerhet om det er akkurat den.

- Dette er en ny partikkel. Vi vet det må være et boson, og det er det tyngste bosonet noensinne funnet, sier fysiker Joe Incandela ved CMS-eksperimentet.

Det er ett av to eksperimenter ved LHC som tidligere har funnet spor av partikkelen. Begge har observert den nye partikkelen i det såkalte masseområdet mellom 125 og 126 gigaelektronvolt (GeV), akkurat der hvor Higgs er forventet å ligge.

Incandela startet dagens framlegging av resultater under ICHEP-konferansen ved å snakke om dataene de har samlet inn i 2012, og at de overstiger den statistiske gullstandarden sigma fem som kreves for å kalle noe «oppdaget». Det betyr at det er 99,99995 prosent sjanse for at «humpene» i datamaterialet er ekte, og ikke tilfeldigheter og støy.

Det bryter ut spontan applaus i det fullstappede auditoriet.

Alle data fra CMS kombinert gir imidlertid bare sigma 4,9, litt under terskelen som kreves for å si at det er en Higgs.  Partikkelfysiker Bjørn Samset forklarer hva dette betyr i praksis.

- De har sett en ny partikkel, som henfaller til to fotoner eller til fire leptoner. Men: Den oppfører seg ikke nødvendigvis som Higgs burde, bare nesten. Veldig spennende, sier han til Dagbladet.

- Ved å se spesifikt etter en Higgs, som standardmodellen forutsier at den skal være, er det bare 4.9 sigma. Det er de andre henfallsmåtene som ødelegger - det er litt for lite data der. Det kan være statistikk, det kan være et spennende hint. Uansett: CMS har oppdaget en ny partikkel! Vi trenger litt mer data for å garantere at det er Higgs, sier Samset.

CERN-direktør Rolf Heuer sier dette er en merkedag.

- Vi har nådd en milepæl i vår forståelse av naturen. Funn av en partikkel konsistent med Higgs åpner veien for mer detaljerte studier, og kommer til å kaste lys på universets mysterier, sier Heuer.

Fabiola Gianotti, som leder det rivaliserende Atlas-eksperimentet, inntar nå scenen og framlegger data. Hun sier at også de kommer over sigma fem-terskelen, i samme kanaler som CMS-eksperimenter. Nok en gang bryter det ut spontan applaus.

- Tålmodighet. Det kommer mer! sier Gianotti.

Higgs-partikkelen, som fysikere mener gir enkelte andre partikler en masse, har vært et problembarn i 50 år. Ifølge fysikernes kokebok over hvordan naturen er bygget sammen, Standardmodellen, den finnes, men ingen har så langt oppdaget den.

Ett aspekt som vanskeliggjør jakta, er ironisk nok at forskere ikke vet hvor tung Higgs selv er. Nettet har imidlertid snurpet seg kraftig sammen det siste året, og uavhengige eksperimenter ved LHC så vel som den nå nedlagte partikkelknuseren Tevatron i USA har plassert den i intervallet 115 til 127 gigaelektronvolt (GeV).

Men vi vet definitivt at sporene er der. Før jul annonserte LHC-eksperimentene CMS og Atlas at de hadde funnet kraftige hint, eller «humper», akkurat der hvor de forventet at en Higgs ville skape dem. Men det var ikke nok til å erklære Higgs for å være «oppdaget».

Partikkelfysikere er nemlig litt mer flisespikkende grundige enn gjennomsnittet. For at oppdaget-alarmen kan slås, må de ha nådd det de kaller sigma fem. Det betyr at det er 99,99995 prosent sjanse for at «humpene» de ser i dataene er ekte, og ikke bare tilfeldigheter og støy. Så langt har det vært nesten, men ikke godt nok.

Fabiola Gianotti ved Atlas-eksperimentet framlegger nå sine data. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI / SCANPIX
Fabiola Gianotti ved Atlas-eksperimentet framlegger nå sine data. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI / SCANPIX Vis mer