Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frykter flere jordras og -skred:

- Vi har ikke kontroll

Når jorda kan forvandles til ei elv, frykter ingeniør Kjetil Lein for tap av menneskeliv, og tar til orde for at risikoen må kartlegges bedre landet over. - I verste fall må folk flytte, mener han.

STORE SKADER: Et stort kvikkleireskred gikk ved Kråkneset i Alta tidligere i juni. Skredet var 650 meter bredt og 40 meter høyt. Ingen personer eller dyr ble skadd, men anslagsvis åtte bygninger gikk med i skredet. NVE undersøker nå årsaken til at raset gikk. Foto: Anders Bjordal / NVE / NTB scanpix
STORE SKADER: Et stort kvikkleireskred gikk ved Kråkneset i Alta tidligere i juni. Skredet var 650 meter bredt og 40 meter høyt. Ingen personer eller dyr ble skadd, men anslagsvis åtte bygninger gikk med i skredet. NVE undersøker nå årsaken til at raset gikk. Foto: Anders Bjordal / NVE / NTB scanpix Vis mer

- Jeg tror vi vil se mer av flom enn før. Vi har ikke kontroll på ekstremnedbøren, som slår ned lokalt og i så enorme mengder, sier Kjetil E. Lein til Dagbladet.

Han er visepresident i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) og kommuneingeniør i Kongsvinger.

Lein mener raset som gikk i Alta i forrige uke bør være en kraftig vekker, og at noe nå må gjøres for å hindre at liknende ting skjer i framtida.

- Det var skremmende å se jordmasser og bygninger skli ut i sjøen som om de fløt på en elv. Hadde det vært folk i huset eller hyttene i Alta kan vi jo tenke oss til hva som kunne ha skjedd.

VEIEN FORSVANT: Deler av gamle E6 på Kråknes i Alta ble tidligere i juni tatt av ras. Foto: Anders Bjordal / NVE / NTB scanpix
VEIEN FORSVANT: Deler av gamle E6 på Kråknes i Alta ble tidligere i juni tatt av ras. Foto: Anders Bjordal / NVE / NTB scanpix Vis mer

Mer vann, mer ustabile jordmasser

Særlig er Lein bekymret for områder hvor grunnen består av mye leire - noe som gjelder svært mange områder i Norge. Ifølge NVE finnes det over 2000 slike soner i Norge.

- Kombinasjonen av svært vannmetta jordmasser og mye overflatevann, vil kunne bidra til å gjøre jordmassene svært ustabile. I tillegg kan vanngjennomstrømningen medføre at saltinnholdet i silt og leire vaskes ut, slik at den mister binding og blir flytende. Resultatet er som vi ser, at leiren blir omrørt og sklir ut, noe som kan medføre enorme skader, forklarer han.

NAMSOS I 2009: I mars 2009 ble flere hus og hytter ødelagt da det gikk et leirras. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
NAMSOS I 2009: I mars 2009 ble flere hus og hytter ødelagt da det gikk et leirras. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer

Ifølge Meteorologisk institutt har nedbørmengden økt med 20 prosent i Norge siden 1900. Foreløpige estimater antyder at det kan komme til å øke med ytterligere ti til 20 prosent mot slutten av århundret.

- Vi har ikke et system som kan kontrollere det, og man ser stadig mer og mer skremmende tendenser.

Lein mener Norge har god oversikt over rasutsatte steder i bratt terreng, men at det må utarbeides bedre oversikt over risikoområder også i mindre bratt terreng.

JORDRAS: I denne videoen ser man hvordan det så ut etter jordraset på Kråkeneset i Alta. Reporter: Embla Hjort-Larsen Video: Anders Bjordal Vis mer

- Man kan ikke lenger bare stole på gårsdagens kunnskap. Det handler tross alt om å unngå tap av liv og store verdier. Det må kartlegges bedre og man må se på nye områder.

Når områdene er kartlagt mener Lein at det må forbys bygging der.

- Og i verste fall må folk flytte derfra, slik at det ikke går med liv.

- Kan aldri få full kontroll

Stein-Are Strand, sjefingeniør i geoteknikk hos NVE, sier til Dagbladet at jobben med å kartlegge slike områder er et kontinuering arbeid.

- Denne kartleggingen konsentrere seg om å identifisere de områdene med størst forekomst av kvikkleire og der hvor konsekvensen av et skred er størst.

GIGANTISK RAS: Et jordras gikk mellom husene i Vassenden i Jølster kommune i fjor sommer, etter at området ble truffet av svært mye nedbør. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
GIGANTISK RAS: Et jordras gikk mellom husene i Vassenden i Jølster kommune i fjor sommer, etter at området ble truffet av svært mye nedbør. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

- Vi har også en kontinuering utvikling av metodene vi bruker for å kartlegge, og ikke minst for kravene til utredning og sikring når man skal bygge, sier Strand.

Han sier det fortsatt er områder med kvikkleire som ikke er kartlagt, og som kanskje heller ikke blir det.

- Men det vil gjelde samme krav til utbygging uavhengig om det er en kartlagt kvikkleiresone eller ikke. Loven sier at sikkerheten mot skred skal dokumenteres.

SKADET ETTER RAS: Skjeggestadbrua i Holmestrand falt delvis sammen. Det har gått et større ras under og ved siden av brua. Trafikken går nå gjennom Holmestrand sentrum.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
SKADET ETTER RAS: Skjeggestadbrua i Holmestrand falt delvis sammen. Det har gått et større ras under og ved siden av brua. Trafikken går nå gjennom Holmestrand sentrum. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

- Så du mener NVE har kontroll på denne problematikken?

- Man kan aldri ha full kontroll, men det er det vi jobber mot, og vi forsøker å få dette kartlagt så godt som mulig, sier han.

- Men frykter dere at det kan gå menneskeliv?

- Selvfølgelig. Det er jo dramatiske krefter, og det har gått liv tidligere. Men vi jobber for å unngå det, understreker Strand.

- Ikke kartlagt for de nye forholdene

Lein mener på sin side at det trengs en bedre oversikt.

- Mener du at det er kartlagt for dårlig?

- Det er I hvert fall ikke kartlagt for de nye forholdene. Tiden har endret seg, og det er mere snø og vann når det kommer. Boligområder kan få like mye vann på noen timer som de normalt får i løpet av et par måneder.

Han mener at både stat og kommune, ingeniører og geologer nå må gå sammen om en utredning.

VIL HA BEDRE KARTLEGGING: Kjetil E. Lein til Dagbladet.

Han er visepresident i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) og kommuneingeniør i Kongsvinger. Foto: NITO
VIL HA BEDRE KARTLEGGING: Kjetil E. Lein til Dagbladet. Han er visepresident i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) og kommuneingeniør i Kongsvinger. Foto: NITO Vis mer

Strand i NVE mener på sin side at det allerede er et godt tverrfaglig samarbeid på området.

- NVE jobber også med faglig utvikling med tanke på skredfare og kvikkleire, og gjør dette gjennom et godt og tett samarbeid med andre aktører, blant annet sentrale aktører som NGI, NTNU og SVV. Som et eksempel har NVE fokusert på problemstillingen knyttet til skred i strandsonen, sist aktualisert med skredet i Alta, sier han.

Strand peker på at kompetansebygging i kommunene er særlig viktig i det forebyggende arbeidet.

- Det er viktig at kommunene er klar over faren med kvikkleire, slik at kommunene kan gjøre riktig valg i forbindelse med plan- og byggesaksarbeid, og blant annet ved at de kan stille riktige krav til utredning og dokumentasjon av skredfare når det skal bygges nytt.

TATT AV RAS: Deler av den gamle E6-en på Kråknes i Alta ble tatt av ras natt til fredag. Foto/vide: Anders Bjordal / NVE / NTB Scanpix / NRK Vis mer

110 000 og to veier på et kvarter

Lein trekker fram at til og med i Innlandet, der det før ikke har «vært noe særlig til vær», ifølge ham, har de opplevd byger der det striregner på den ene sida av elva, mens det nærmest er tørt på den andre.

- Det varte i tre kvarter og kosta oss 110 000 kroner og to veier. Det er som å helle en bøtte med vann over et lite område og det er vi ikke skodd for. Vi har gamle overvannsrør som ikke er dimensjonert for dagens standarder.

Han peker på at problemet også viser seg gjeldende når byene, der mye er asfaltert og vannet har færre steder å gjøre av seg, treffes av ekstremnedbør.

Lein peker på at utbedringer og kartlegginger er dyrt, men at det på lang sikt vil være billigere enn skadene som kan oppstå. Han understreker at det også er et aspekt med potensielle tap av menneskeliv inne i bildet.

- Det er ikke vits å vente på en ny flom eller nye ras når vi heller kan se på hva vi kan gjøre fellesskap for å hindre at dette skjer, mener han.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!