Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Helseministeren:

– Vi har ikke lykkes

Helseminister Bent Høie erkjenner at regjeringen har gjort for dårlig jobb med å forebygge selvmord.

MISFORNØYD: Helseminister Bent Høie erkjenner at regjeringen har gjort for dårlig jobb med å forebygge selvmord. Video: Jørn Harald Moen / Dagbladet Vis mer

– Vi vet at å gjøre et selvmordsforsøk gir økt risiko for å begå selvmord, derfor er det utrolig viktig at helsetjenestene, både i sykehusene og kommunene er oppmerksomme og følger opp dem som har forsøkt å ta sitt eget liv, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Denne helga publiserte Dagbladet «Overleverne», 16 intervjuer med mennesker som har overlevd ett eller flere selvmordsforsøk. De etterlyser tiltak, og mener det offentlige må gjøre langt mer i sitt selvmordsforebyggende arbeid.

Forventer endringer

En rapport fra Sintef (2019) viser at 57 prosent av landets kommuner ikke har rutiner og planer for oppfølging etter selvmordsforsøk. Bare 28 prosent av kommunene samarbeider med spesialisthelsetjenesten så mennesker som har prøvd å ta livet sitt får oppfølging.

Helseminister Høie er ikke fornøyd med situasjonen.

– Det er utrolig viktig at kommunene får dette på plass. Vi har innført en forskrift som stiller krav til at alle ledere i helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk denne type kunnskap og sette i gang endringer i egen organisasjon. Jeg forventer at det skjer, sier han.

Har ikke lykkes

De siste publiserte selvmordstallene i Norge er historisk høye. Til tross for et intensivt arbeid gjennom 30 år for å forebygge selvmord, tok 674 nordmenn livet sitt i 2018.

– Vi kan ikke si at vi har lyktes med forebyggingen. Målet må være å få forekomsten av selvmord ned. Likevel er det viktig å få sagt at noen av tiltakene som er satt inn, kan ha virket. For alt vi vet kunne tallene vært enda høyere dersom vi ikke hadde gjort noe, sier helseministeren.

VURDERER NULLVISJON: Helse- og omsorgsminister Bent Høie understreker at selvmordstallene må ned, men har ikke bestemt seg for om han vil gå inn for en nullvisjon. FOTO: Jørn H. Moen
VURDERER NULLVISJON: Helse- og omsorgsminister Bent Høie understreker at selvmordstallene må ned, men har ikke bestemt seg for om han vil gå inn for en nullvisjon. FOTO: Jørn H. Moen Vis mer

Vurderer nullvisjon

I arbeidet med den nye handlingsplanen mot selvmord, som er ventet i september, diskuteres det hvorvidt man skal ha en nullvisjon mot selvmord.

– Noen mener dette er fornuftig, og trekker erfaringer fra trafikkdød og overdosedødsfall. Motargumentet er om det er realistisk å komme i null på et slikt område. Å sette et mål man aldri vil nå, kan virke mot sin hensikt.

Selvmordsforsøk registreres ikke i Norge. Og ingen vet hvor mange som aktivt forsøker å ta livet sitt. Det eneste vi har er Folkehelseinstituttets anslag: 4000 – 6000 nordmenn blir behandlet på somatiske sykehus hvert år etter et selvmordsforsøk.

WHO anslår at det reelle tallet er mellom 10 000 og 20 000 nordmenn hvert år.

– Slipper aldri taket

Flere av «Overleverne» som er intervjuet, har innsett at de må leve med selvmordstanker resten av livet. Og mange har klare meninger om hva som skal til for å forhindre at disse tankene realiseres.

For sju år siden forsøkte Ove (56) å ta livet sitt, seinere har han i flere perioder hatt selvmordstanker.

– En depresjon og selvmordstanker slipper aldri helt taket, forklarer han.

– Det er mye bedre med meg nå, men i den perioden jeg forsøker å bli et helt menneske igjen, er tett oppfølging utrolig viktig.

GLAD FOR GODE HJELPERE: Ove (57) er glad for å ha noen som sjekker hvordan det står til med ham, hvis han blir borte fra jobb eller ikke tar telefonen. Les mer om Ove på dagbladet.no/overleverne. FOTO: Jørn H Moen / Dagbladet
GLAD FOR GODE HJELPERE: Ove (57) er glad for å ha noen som sjekker hvordan det står til med ham, hvis han blir borte fra jobb eller ikke tar telefonen. Les mer om Ove på dagbladet.no/overleverne. FOTO: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Både Kirkens Bymisjon i Drammen, hvor han jobber, og kommunens botjeneste, er klar over Oves behov. Hvis han uteblir fra jobb en dag, ringer arbeidslederen hans ham. Hvis han ikke får kontakt, stepper botjenesten inn. De har en avtale med Ove om at hvis han ikke svarer på telefonen, så kan de låse seg inn til ham og sjekke hvordan det står til.

Langt fra handlingsplan til sykehus

Ove har en klar formening om hvorfor myndighetenes forebyggingsarbeid ikke har lyktes:

– Mitt inntrykk er at det er altfor langt fra handlingsplan til sykehus. At de som planlegger og bestemmer hvordan ting skal gjøres, sjelden har peiling på hva som foregår der det skal skje. For meg virker det som om sykehusene så vidt har fått prøvd ut en metode, før de blir pålagt å gjøre noe nytt, og når de ansatte ikke vet hva morgendagen bringer, er det vanskelig å hjelpe folk med depresjoner, sier Ove.

Han understreker at det én ting å være på sykehus og ha flinke og vennlige ansatte innenfor rekkevidde når du trenger dem. Noe helt annet er å komme ut og skulle håndtere livet på egen hånd.

Hele Norges coronakart