Eldreomsorg:

- Vi har ikke mange nok dagtilbud

Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl svarer.

ÅPEN FOR FORBEDRINGER: Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl mener dagtilbudet til brukere med demens kan bli bedre og mer variert. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ÅPEN FOR FORBEDRINGER: Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl mener dagtilbudet til brukere med demens kan bli bedre og mer variert. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Byrådet har høyt fokus på tilbud og tiltak som forebygger pleiebehov og ensomhet blant eldre i framtida: Rosa busser, grønne kopper, spesialdesignede benker og mange nye velferdsteknologiske hjelpemidler.

- Dette høres topp ut for oppegående 70-åringer. Samtidig vet vi at 40 prosent av de som mottar hjemmesykepleie har demens. Hvordan ivaretas livskvaliteten og helsa til de som har passert forebyggingsstadiet og er avhengig av tett oppfølging, men ikke syke nok til å få langtidsplass på sykehjem?

- Jeg må understreke at forebygging alltid hjelper, uavhengig av hvor i sykdomsforløpet man er. Det gjelder også de med demens. Selv om det finnes mange utgaver av sykdommen, vet vi at fysisk aktivitet, sollys, sosialt samvær og samtaler er positivt. Derfor vil vi fortsette å tilby det, blant annet gjennom å øke dagtilbudet betydelig og ha variasjon i tilbudet, sier eldrebyråd Tone Tellevik Dahl.

- Betyr det at dagtilbudet hittil ikke har nådd ut til nok brukere i tilstrekkelig grad?

- Ja. Selv om vi har flere gode enkelttilbud, synes jeg ikke vi har tilstrekkelig mange ulike tilbud. Også eldre med demens har ulike interesser behov. For å øke kapasiteten har vi øremerket nye stillinger til dagsentre. Bydeler som vil starte nye sentre kan søke oppstartstilskudd fra staten og få driftstilskudd av meg, sier Tellevik Dahl.

Hjemmetjenesten må kartlegge behov

Tellevik Dahl trekker også fram det nye tilbudet « Aktivitetstid» som innebærer at mottakere av hjemmetjenester som har lite sosialt nettverk, kan få bistand til en times valgfri aktivitet i uka. Foreløpig er 60 nye stillinger øremerket til dette tilbudet, og rundt 600 av i alt 15500 brukere har fått tilbudet. Tellevik Dahl forteller at hun har vært med på både juletrepynting og handletur for å se hvordan det fungerer i praksis.

- Hvordan vil dere sikre at det ikke er de med mest pågående pårørende som får tilbud?

- Det er hjemmetjenestens ansvar at de når ut til alle med informasjon om dette nye tilbudet. De kjenner sine brukere best og må kartlegge hvem som trenger det mest. Vi har nettopp startet, og vi har kapasitet til å nå mange flere.

Teknologi og demens

Tellevik Dahl mener også at selv om man fortsatt er i startgropa når det gjelder bruk av velferdsteknologi, så har eldreomsorgen i Oslo allerede flere eksempler på at også eldre med demens kan få økt livskvalitet ved hjelp av blant annet sporingsteknologi og sensorer. Hun trekker fram en bygård i Welhavens gate i Oslo med ti leiligheter med blant annet overvåkingskameraer, sporingsteknologi og fallsensorer.

- Teknologien i disse leilighetene har gjort at folk har kunnet flytte ut fra sykehjem, og flere pårørende føler at de har fått familiemedlemmet sitt tilbake. Jeg tror det handler om at også folk med en sykdom som demens kan få glede av å mestre hverdagen med enkelt trygghetsteknologi.

Ulik praksis

Særlig viktig for mennesker med demens, er likevel at hjemmetjenestenorganiserer seg i små, tverrfaglige team, mener Tellevik Dahl. Demensteamene er kommet lengst og er godt i gang. Den såkalte tillitsmodellen, som er prøvd ut i noen bydeler, skal de neste åra innføres over hele byen. Prøveperioden har imidlertid vist at forståelsen for hvordan den tverrfaglige modellen skal praktiseres er ulik. Det er ikke byråden fornøyd med.

- Vi må ha et likeverdig tilbud til alle, derfor vil organiseringen av tillitsmodellen være sentral i standarden for hjemmetjenester som vi legger fram før sommeren. Samtidig vet vi at det tar tid med endringer og at ikke alle brukere vil oppleve å få det samme tilbudet overalt pr i dag.

- Vi vet at København brukte fem år på å endre arbeidskulturen i hjemmetjenesten. Det tar tid å lære seg å jobbe på nye måter, men jeg lover at alle skal få god opplæring - å sende alle på kurs, både ledere og ansatte.

Vikarer og pårørende

Tellevik Dahl kan imidlertid ikke love at også de mange vikarene i hjemmetjenesten vil bli invitert på kurs, det blir opp til lederne i bydelene, men hun lover flere faste, hele stillinger. Hun forteller også at en vikarpool med fast ansatte vikarer som sirkulerer i mindre områder, er på trappene. Også det er et tiltak som skal sikre brukerne færrest mulig mennesker å forholde seg til.

- Hvor avhengig er hjemmetjenesten av pårørende?

- Det skal ikke være slik at man er avhengig av pårørende. De skal først og fremst ha tid til å være nettopp det: Pårørende. Derfor har jeg gitt beskjed om at når vi møter en bruker første gang, så skal vi spørre pårørende om det er noe de trenger for ikke å slite seg ut. Vi må også hjelpe dem å sjekke om de kan ha rett til hjelp fra det offentlige i den situasjonen de befinner seg. Så skal vi lytte til dem, for de vet så mye om sine nærmeste som kan hjelpe oss med å gjøre en bedre jobb.

Tellevik Dahl forteller at forbedring av pårørendeperspektivet er noe de jobber aktivt med, og som vil være en viktig del av strategier og planer for framtidas eldreomsorg.