- Vi har ikke noe behov for å åpne norsk skolesektor for private kommersielle

Høyre-lederen ber utbyttejagende aktører glemme det norske skolemarkedet.

SKOLEOPPGJØR: Venstresida dundrer løs på Høyres politikk for privatskoler. I dette intervjuet redegjør partileder Erna Solberg, som i helga turnerte Vestlandet i egen valgkamp-buss, for hvordan Høyre skal nekte utbytte til privatskoleeiere og hindre at offentlige skoler fortrenges av private alternativer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKOLEOPPGJØR: Venstresida dundrer løs på Høyres politikk for privatskoler. I dette intervjuet redegjør partileder Erna Solberg, som i helga turnerte Vestlandet i egen valgkamp-buss, for hvordan Høyre skal nekte utbytte til privatskoleeiere og hindre at offentlige skoler fortrenges av private alternativer. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Høyre-leder Erna Solberg har måttet tåle mange angrep på partiets ambisjon om å resette dagens privatskolelov til slik den var sist Høyre satt i regjering.

I dette intervjuet med Dagbladet svarer hun på kritikken.

- Jeg er utrolig fascinert av at Ap hele tiden diskuterer utbyttekravene, framfor å snakke om hva de vil med norsk skolepolitikk. Vi skal ha akkurat de samme kravene som i dagens lov, og det samme systemet for å ettergå kravene. Det betyr at det blir fare for revisjon, for tilbakebetaling, og for konkurs hvis de stikker av med for mye penger. Jeg går ut fra at dagens regjering er fornøyd med et system de har levd i åtte år med, sier Solberg, og kommer med et hjertesukk:

TROND GISKE: - Høyres oppskrift vil framskynde en massiv nedleggelse av den offentlige skolen.

- Endring av privatskoleloven er bare en detalj i Høyres skolepolitikk. Vi er mest opptatt av, og vil bruke mest tid og ressurser på å løfte den offentlige skolen, for den kommer flest norske barn til å gå på. Mitt mål er at den offentlige skolen skal være god. Folk skal ikke begynne på en privatskole eller en friskole fordi de tror at kvaliteten på den offentlige er dårligere, men fordi de har et ønske om en annen pedagogikk, eller de mener privatskolen har laget et opplegg som passer dem bra.

Forsvarer utbytte-nekt Partiet har programfestet at ingen vil få ta utbytte av driften.

- At vi har sagt nei til utbytte, betyr at det ikke vil vekke den samme interessen hos kommersielle til å etablere seg, sier Solberg.

- Er det god Høyre-politikk å forby private aktører, som investerer penger og ressurser i skole, å ta ut utbytte?

- Ja. Det er helt god Høyre-politikk å stille krav når det er så store offentlige subsidier. Da kan vi også stille krav om at det ikke skal være utbytte. Det er ikke den typen friskoler vi er ute etter å få. Et eksempel er barnehageutbyggingen: Da hjalp private regjeringen med å løse et offentlig problem der det manglet kapasitet. På skole har vi kapasitet. Men vi ønsker at folk skal få mulighet til valgfrihet og andre pedagogiske løsninger. Vi synes ikke det er naturlig at man på skole skal ha samme mulighet til utbytte, for man er ikke med på den samme dugnaden som på barnehagefeltet.

- Da trenger vi dem ikke - Tror du i det hele tatt private kommersielle ønsker å investere når Høyre forbyr utbytte?

- Vi er ikke så opptatt av private kommersielle! Vi har ikke noe behov for å åpne norsk skolesektor for private kommersielle. Det er på premissene om valgfrihet og alternative pedagogiske løsninger vi inviterer private. Hvis de ikke er interessert, er det helt greit for meg, da trenger vi dem ikke, sier hun.

Partilederen sier Høyre er ute etter alternativene, ikke nødvendigvis de som vil tjene penger på å drive skole.

- Vi er ikke her for å tilfredsstille tilbudssiden, vi er her for de foreldrene og barna som ønsker seg noe annet.

Vil øke kontrollen - Professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole mener utbytteforbud framprovoserer omgåelse av regelverket, og viser til at det finnes mange muligheter for å hente penger ut av driften. Er du redd for at kontrollbyråkratiet kan vokse kraftig?

- Det kan komme til konflikter mellom den private og utdanningsdirektoratet om faktisk pris, eksempelvis på utleie. Disse problemene vil vi alltid kunne ha. Vi er pragmatiske, vi vil ha fram alternative tilbud - folk som brenner for å lage en god skole, ikke for å tjene penger.

- Og hvis dere ser behovet for å øke kontrollvirksomheten?

- Ja, da må man selvfølgelig øke kontrollen, men per dags dato har vi et funksjonsdyktig system som faktisk har funnet uregelmessigheter. Det fungerer helt fint.

Kommunene kan si nei Høyre slår også fast at ingen private skoler får etablere seg dersom de truer driftsgrunnlaget til en offentlig skole. Det er utdanningsdirektoratet som avgjøre om en privatskole får starte opp, etter innspill blant annet fra kommune og fylkeskommune.

- Allerede i dag har kommuner og fylkeskommuner innsigelsesrett, bortsett fra når det gjelder kristne eller etablerte alternative pedagogikker, som Montessori. Vi mener at dette prinsippet skal gjelde for alle, sier Solberg, og legger til at reglene må følge utviklingen og ikke være for detaljerte.

- Vi har ikke skrevet alle forskriftene våre, men vi er mye mer detaljerte enn det Ap er på noen av skolepunktene i sitt program.

- Vårt utgangspunkt er: Hvis det minsker valgfriheten, for eksempel ved etablering av en privat skole gjør at det offentlige må legge ned, så vil det være en tungtveiende årsak til å si nei til nyetablering. Lovmessig betyr det at nektingsgrunnlaget blir større. Det er en innstramming i forhold til dagens lov. Men vi snakker nedleggelse i stort monn, ikke at det forsvinner en studielinje fordi en privat kommer til.