FIENDEN: Kampen mot Den islamske stat (IS) er årsaken til det norske engasjementet i Syria. Her fra en IS-propagandavideo. Foto: Zuma / NTB Scanpix
FIENDEN: Kampen mot Den islamske stat (IS) er årsaken til det norske engasjementet i Syria. Her fra en IS-propagandavideo. Foto: Zuma / NTB ScanpixVis mer

- Vi har ingen garanti for at vi ikke trener framtidas terrorgrupper

Bård Vegar Solhjell og SV er sterkt imot å sende norske styrker til Syria.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): SVs Bård Vegar Solhjell er klar på at partiet er imot å sende norske militære styrker til Syria for å bistå opprørsgrupper i kampen mot Den islamske stat (IS), som regjeringen i dag fikk Stortingets godkjennelse til å gjøre.

- Det er feil å delta. For det første mangler en langsiktig strategi. Lærdommen fra Afghanistan er at vi kan ha framgang på kort sikt, men mislykkes på lang sikt, sier Solhjell til Dagbladet.

- Folkerettslige uklarheter

- For det andre fins det folkerettslige uklarheter ved å gå inn. Utenriksdepartementet har laget et dokument som sier dette er OK - andre eksperter er helt uenige, sier SV-representanten, som sitter i forsvars- og utenrikskomiteen.

iMOT VEDTAKET: SVs Bård Vegar Solhjell mener det ikke fins grunnlag for å sende norske soldater til Syria. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
iMOT VEDTAKET: SVs Bård Vegar Solhjell mener det ikke fins grunnlag for å sende norske soldater til Syria. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Solhjell sikter til at Syria-konflikten har et mylder av ulike aktører i tillegg til IS og Bashar al-Assads regime. Det er foreløpig uklart hvilke organisasjoner som skal få støtte av de norske styrkene.

- Det er mange grupper, og vi vet ikke noe om dem. Norske soldater skal trene lokale grupper som skal delta i kampen mot IS, men de utgjør ikke noen hær eller styrke - vi har ingen garanti for at vi ikke trener framtidas terrorgrupper.

Skulle egentlig til Jordan

Den norske styrken på 60 soldater skulle i utgangspunktet reise til Jordan og gi militær støtte til IS-fiender der, og på sikt også engasjere seg i Syria. I dag kunngjorde imidlertid forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at de lokale gruppene har såpass med framgang at planen framskyndes.

Dette fikk hun altså Stortingets støtte til - nærmere bestemt den utvidede forsvars- og utenrikskomiteen.

De norske soldatene skal samarbeide med den amerikanskledede koalisjonen. Konfliktbildet i Syria kompliseres av at Russland deltar på Assad-regimets side mot IS.

KLARTE Å RØMME: Lamiya Aji Bashar (18) ble holdt som sexslave av IS. På femte forsøk klarte hun å rømme fra terrorgruppa, mens søsteren fortsatt holdes som slave. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer

Solhjell mener spørsmålet om norsk deltakelse burde vært behandlet i åpent Storting.

- Å sende norske styrker inn i krig er alvorlig, og grunnlaget er ikke godt nok, sier SV-representanten.

- Flytter grenser

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Peace Research Institute Oslo (Prio), sier til NTB at Norge flytter grensen for hva som er folkerettslig akseptabelt, i og med dagens vedtak.

- Her kan det være styrker man ikke helt vet hvem som har kontrollen over. Eller: De som har kontrollen i dag, behøver ikke ha kontrollen seinere. Vi går altså sammen med styrker som er uforutsigbare, og vi blir del av noe man har liten oversikt over, sier Harpviken.

Han er også bekymret over at de norske styrkene går inn og utfordrer det som fortsatt er en internasjonalt anerkjent regjering. Forskeren ser også for seg problemer med tanke på at vi skal delta på en annen side i konflikten enn Russland.

- Vi har grense mot Russland. Plutselig henger slagområder og konfliktområder sammen. Selv om de amerikanskledede styrkene har unngått direkte konfrontasjon med Russland, ligger det en potensiell konfrontasjon der, sier Harpviken.