- Vi har mislyktes

Foreldrene til Robert Steinhäuser er knust. De begriper ikke at sønnen kunne massakrere lærere og medelever. - Vi har mislyktes som foreldre, sier de.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Cristel og Günter Steinhäuser var helt uforberedte på det ufattelige blodbadet i Erfurt i forrige uke. De visste heller ikke at sønnen var utvist fra skolen.

Nå tenker de på hva som gikk galt og om de kunne ha gjort noe for å hindre tragedien.

- Vi har ikke sett noe. Vi måtte jo ha merket noe! Vi har gjort alt galt, sier den fortvilte faren til magasinet Spiegel.

- Vi har mislyktes. Naturligvis har vi mislyktes.

De beskriver sønnen som stille og redd som barn. Som toåring kunne han ikke sove alene hvis ikke moren satt ved siden av senga og holdt ham i hånda. Seks år gammel bygde han med Lego. Som åtteåring ville drapsmannen bli astronaut.

Da han var 11 år, tok foreldrene ham ut av skolen han gikk på og flyttet ham til Gutenberg Gymnasium. De mente at det var for mye bråk og narkotika på den gamle skolen og fryktet at sønnen skulle havne i et dårlig miljø.

På Gutenberg Gymnasium fikk han plutselig dårlige karakterer.

- Kanskje var kravene for store for ham, kanskje var han veldig ulykkelig. Vi ante ingenting. Det var en grusom feil, sier moren hans nå.

Robert røykte ikke, drakk ikke, satt stort sett hjemme ved pc-en og hadde ikke kjæreste. Etter hvert ble samtalene med foreldrene kortere og kortere:

- Hvordan har dagen din vært?

- Ok.

På drapsdagen løy han om at han skulle på skolen. Han kranglet med mora om en jakke som var på vask. Faren ba ham om å ta seg sammen. Bestemoren fulgte ham med blikket fra vinduet da han gikk. Hun så for første gang at han røykte.

Noen timer senere hørte de om massakren.

MORDER OG SØNN: For verden er han en kaldblodig drapsmann. For familien er det uforståelig at gutten deres kunne begå en slik handling.