I VANNET:  Andreas Solvik og hans to kamerater tok dette bildet på vei hjem fra dugnad onsdag kveld. Solvik mener forklaringen er sjøorm, mens biolog Petter Buckman ved Naturhistorisk museum nekter for dette. Foto: Andreas Solvik
I VANNET: Andreas Solvik og hans to kamerater tok dette bildet på vei hjem fra dugnad onsdag kveld. Solvik mener forklaringen er sjøorm, mens biolog Petter Buckman ved Naturhistorisk museum nekter for dette. Foto: Andreas SolvikVis mer

- Vi har problemer med å forstå det. Men det er en sjøorm

Andreas Solvik trodde ikke sine egne øyne da han tok dette bildet på Hornindalsvatnet ved Eid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I innsjøen Hornindalsvatnet i Hornindal i Sogn og Fjordane ble det onsdag rundt klokka halv ti observert et snodig funn. De tre dugnadskameratene Andreas Solvik, Arvid Otterdal og Finn Nyhammer var på vei hjem da de så noe som lagde «krusninger på vannet», melder avisa Fjordingen.

- Det var nesten stille på vannet da krusningene begynte. Vi satt i en liten motorbåt 70 meter unna, men visste ikke hva vi så, men jeg fikk tatt bilde av det, sier Solvik til Dagbladet.      

Innsjøen er Europas dypeste med opptil 514 meter, og de tre mennene er nå overbevist om at de så sjøorm i hjembygda. De anslår at «dyret» var mellom to og tre meter lang.

- Det er mye rart mellom himmel og jord. Den gamle hotelleieren her påsto at han så sjøorm i måneskinnet flere ganger før han døde, han også.

- Vi så den i rundt ett minutt. Den var mørk, men hodet var gråere.

Utelukker ikke sjøorm Senioringeniør Rupert Wienerroither ved Havforskningsinstituttet i Bergen arbeider med artsbestemmelse av fisk. Han har ingen forklaring på hva objektet på bildet viser.

SKRÅSIKRE:  Andreas Solvik, Arvid Otterdal og Finn Nyhammer er sikre på at de så sjøorm i i Hornindalsvatnet i hjembygda Eid ønsdag kveld. Foto: Bengt Flaten / Fjordingen
SKRÅSIKRE: Andreas Solvik, Arvid Otterdal og Finn Nyhammer er sikre på at de så sjøorm i i Hornindalsvatnet i hjembygda Eid ønsdag kveld. Foto: Bengt Flaten / Fjordingen Vis mer

- Jeg tviler på at det er noe levende. Det er ingen dyr som svømmer sånn, ål og orm svømmer nedover og ikke opp og ned.

Han har aldri sett lignende bilder tidligere, og vil ikke fullstendig utelukke at det finnes sjøorm i verden.

- Det finnes ikke vitenskapelige bevis på at de finnes. Men sannsynligheten er veldig liten. Jeg tror ikke at det finnes, sier han.

EKSISTERER IKKE:  Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo opplyser om at sjøorm er «en god gammel hederskronet kryptid». Foto: Wikipedia.org
EKSISTERER IKKE: Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo opplyser om at sjøorm er «en god gammel hederskronet kryptid». Foto: Wikipedia.org Vis mer

- En ål kan bli en meter mens havål kan bli opptil tre. Men det er uansett ikke en havål, sier han videre. 

- Stilig med kjempeorm Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo opplyser om at sjøorm er «en god gammel hederskronet kryptid».

- En kryptid er et dyr som har blitt observert, men som man ikke vet om faktisk eksisterer. Sjøormen i Lock Ness, den avskyelige snømannen Yeti i Himalaya, norske nøkken og havmonsteret kraken er eksempler på dette.

Bøckman mener bildet fra Hornindalsvatnet er spennende. i Seljord i Telemark ble seljordsormen omtalt for første gang i 1750. I dag kan turister speide etter udyret fra et spesialbygd tårn.

- Det hadde vært stilig om en kjempeorm bodde der, men beklageligvis er det ting som taler imot dette, sier han, og avkrefter at det svarte på bildet kan være et dyr.

KOMMUNEVÅPEN:  I Seljord i Telemark viser et skilt kommunevåpenet, som viser en sjøorm som symbolilserer seljordsormen. NTB arkivfoto: Bjørn-Owe Holmberg / SCANPIX
KOMMUNEVÅPEN: I Seljord i Telemark viser et skilt kommunevåpenet, som viser en sjøorm som symbolilserer seljordsormen. NTB arkivfoto: Bjørn-Owe Holmberg / SCANPIX Vis mer

Han mener forklaringen kan være «kabler, dreneringsrør eller rare røtter».

- For det første trenger så store dyr store områder for mat, og de trenger en minimumsbestand for å overleve. Hadde de holdt til i Hornindalsvatnet hadde de blitt ferska og sett tidligere, sier han og fortsetter:

- Fisker og krokodiller svømmer med bevegelser fra side til side. De eneste pattedyrene som svømmer slik er hvaler og otere, og det ser vi ikke her.

Stammer fra skogdrift Zoologen mener «myten om sjøorm» ikke kommer til å bli avlivet med det første.

- De blir stadig sett av folk som ikke fikk med seg forrige runde med av  avlivning av myten. Det er en dyptliggende menneskelig egenskap å ønske at ting er mer spennende enn i virkeligheten.

I Norge er den mest kjente sjøormen observert i Seljordsvatnet på 1700-tallet. Andre sjøormer dukket også opp på denne tiden, forklarer Bøckman.

- Det var da oppgangssagene, som kuttet tømmeret, kom. De lager forferdelig mye sagflis som blir liggende på bunnen, før de ble dekket med alger og ble løftet til overflaten. Det er bakgrunnen for myten om sjøormer, de ble vanlige i områder med skogdrift.

MERKELIG GJENSTAND:  Senioringeniør Rupert Wienerroither ved havforskningsinstituttet i Bergen har ingen forklaring på hva objektet på bildet viser, men avkrefter at det er sjøorm. Foto: Andreas Solvik
MERKELIG GJENSTAND: Senioringeniør Rupert Wienerroither ved havforskningsinstituttet i Bergen har ingen forklaring på hva objektet på bildet viser, men avkrefter at det er sjøorm. Foto: Andreas Solvik Vis mer

- Jeg kan avlive spekulasjonene om at et svært dyr er observert i Hornindalsvattnet. Det største som lever der er laks og badegjester.

VILLE FANGE ORM:  For tolv år siden forsøkte svensken Jan Ove Sundberg og hans internasjonale team å fange sjøormen Selma i Seljordvannet i Telemark. Dette gjorde han tre år på rad. Bildet viser enspesiallaget, seks meter lang åleruse. Foto: Audun Hasvik / SCANPIX
VILLE FANGE ORM: For tolv år siden forsøkte svensken Jan Ove Sundberg og hans internasjonale team å fange sjøormen Selma i Seljordvannet i Telemark. Dette gjorde han tre år på rad. Bildet viser enspesiallaget, seks meter lang åleruse. Foto: Audun Hasvik / SCANPIX Vis mer